Kommentar

Idag åpnet rettssaken mot fire medhjelpere til Omar el-Hussein, mannen som angrep Krudttønden og synagogen i København for et drøyt år siden. De fire hjalp jihadisten med klær, ammunisjon og skaffet våpenet av veien. Anklagen lyder på:  »destabilisere eller ødelægge Danmarks grundlæggende politiske, forfatningsmæssige, økonomiske eller samfundsmæssige strukturer«. Det sitat fra paragraf 114, kjent som terrorparagrafen og har en 22/7-klang.

Men løfter man blikket har mennene i retten åndsbrødre i Norge og det er dette som det offisielle Norge har problemer med å ta inn.

Søndag var det en demonstrasjon utenfor den pakistanske ambassaden i Oslo. Et hundretall personer demonsterte mot dødsdommen over Mumtaz Qadri, livvakten som valgte å vende våpenet mot mannen han skulle passe på: guvernøren av Punjab, Salman Taseer.

Taseer hadde begått den forbrytelse å besøke Aisa Bibi i fengsel, en kristen kvinne som hadde krenket landsbyens muslimske flertall ved å drikke av samme brønn som dem. De straffet henne ved å anklage henne for blasfemi og hun ble kastet i fengssel. Der sitter hun fortsatt. Antall blasfemisaker har økt. Taseer tok til orde for at loven måtte mykes opp.

Men den er et mektig våpen i islamistenes hender. Derfor måtte han dø.

Etter en langdryg prosess ble Qadri dømt til døden, men de som støtter hans salafistiske syn ønsker å vise at de ikke bøyer seg for dommen.

 

muslim.forum.mumtaz.qadri.sønd6.mars.2016

At det er hundretusener som marsjerer for ham i Pakistan er en ting. At det er 100 som åpent demonstrerer for ham i Oslo, er mer spesielt. Det er en åpen utfordring til moderate muslimer og en krigserklæring mot norske myndigheter og det norskes samfunn. Derfor blir det helt feil når SV’eren Akthar Chaudry sier at demonstrasjonen er innenfor ytringsfriheten. Er den det? Er alt akseptabelt fordi det kan rubriseres under kategorien «religion». På urdu stå det på plakater: «I Profetens tjenste er selv døden akseptabel». Det henspiller ikke på livvakten og dødsstraffen, men på mannen han likviderte.

Det vitner om en holdning som aksepterer drap som politisk virkemiddel. At en tidligere stortingsrepresentant og visepresident i Stortinget mener at dette er innenfor ytringsfriheten viser at hvor dårlig fundert den demokratiske bevisstheten er hos nye landsmenn.

Mudassar Kapur fra Høyre er klarere i sin fordømmelse, men heller ikke han går lenger enn det. De klarer ikke se forbindelsen til rettssaken i København.

Menneskene som støtter drap i Pakistan må man formode også støtter drap i Norge og Danmark, hvis det er mot folk som i deres øyne krenker islam. Som de sier i klartekst: «I Profetens tjeneste er selv døden akseptabel».

Det borgelige samfunn orker ikke innse at det har mennesker i sin midte som ikke respekterer landets lover, men glatt setter seg ut over dem, og mener de har rett til å ta liv.

Det hører med til historien at en av senior-imamene i Oslo, Nehmat Ali Shah i moskeen Central Jamaat-E Ahl-e Sunnat var blant dem som holdt appeller.

Mediene og politikere liker å holde oppmerksomheten rettet mot Profetens ummah, de er lette å brennmerke. Det vi så utenfor ambassaden i Oslo, var at ekstremismen er langt bredere enn de liker å snakke om.

Salafistene sier utad at de respekterer norsk lov, men når den kolliderer med sharia betyr norsk lov ingenting. En norsk professor som besøkte Pakistan nylig, forteller om konsekvensene av at islamismen får bre seg.

Arild Engelsen Ruud, professor i Sør-Asia-studier ved Universitetet i Oslo, sier blasfemi er blitt en stor og farlig sak i Pakistan.

– Antallet anklager om blasfemi er økende og flere andre personer er blitt drept av islamister etter slike anklager de siste årene, sier Ruud.

Spesielt personer i minoritetsgrupper i Pakistan er ifølge Engelsen redde for å bli utsatt for anklager om blasfemi og må i mange sammenhenger være forsiktige med hva de gjør. Det kan være bare småting som skal til for at blasfemi-beskyldninger hentes frem.

– Jeg var i Pakistan nylig. I en bokhandel fikk vi beskjed om at vi ikke måtte legge bøker på gulvet. Det kan dels være snakk om tradisjon og respekt for det skrevne ord, men det handler også om religion: enhver bok kan tenkes å inneholde ordene «Allah» eller «Muhammed». De skal ikke på gulvet, for det kan medføre anklager om blasfemi, sier Ruud.

Hvordan kan den spre seg? Fordi det ikke finnes et sivilsamfunn som er sterkt nok til å sette islamistene på plass. Nå går Aftenposten foran med samme ettergivenhet. De har i dag et intervju med Kari Vogt der hun sier at – Koranen gir ikke klarsignal til vold mot kone og barn.

Det er ren hvitvasking og sabotering av en offentlig samtale om et alvorlig problem. Hvordan kan Aftenposten fortsette å nulle ut alle avsløringer som forteller hva imamene holder på med? Bakgrunnen er avsløringene dansk TV2 har kommet med.

Professor Engelsen Ruud holder seg til saken og treffer spikeren på hodet.

– Men det er en form for latent islamisme. Folk definerer i veldig stor grad religion som en del av sin identitet, og det er en varhet når det gjelder islam som gjør at man lett definerer ting som krenkelser. Dermed er det strenger å spille på.

Aftenposten er med å levere strengene.

Og kameratene i København leverte kulene.

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norskpakistanere-stotter-islamistisk-drapsmann—Selvfolgelig-er-vi-imot-a-endre-blasfemilovene-8385454.html

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tar-kraftig-avstand-fra-islamist-demonstrasjon-i-Oslo-8387595.html