Kommentar

Statsminister Imran Khan har gått med på at Asia Bibi ikke får forlate Pakistan. Han har sogar gått med på at saken hennes skal opp igjen for retten.

Jeg satt fredag kveld på et møte i regi av Ex-muslims of Norway som hadde to gjester fra Saudi-Arabia. Den ene en gutt som bor i Norge, den andre en vakker jente som bor i Paris. Hun flyktet slik Ayaan Hirsi Ali gjorde, bare enda mer dramatisk, under en mellomlanding i Paris.

De nyhetene vi leser om blir helt annerledes når de materialiserer seg i et menneske foran deg.

Paris ligger ti år foran Oslo. I Paris gjennomsyrer islam hverdagen: Folk leser høyt fra Koranen på metroen. Når hun kommer til offentlige myndigheter, prefekturet, for å fornye papirer, møter hun muslimske byråkrater. Når de oppdager at hun er fra Saudi-Arabia, men ikke går tildekket, men er blitt vestlig, setter de henne bakerst i køen og gir henne den dårligste behandlingen.

Men dette skjer allerede i Oslo.

Pakistanske advokater hyller Mumtaz Qadri, livvakt til guvernøren av Punjab, Salman Taseer, som drepte sin herre fordi han tok til orde for en oppmykning av blasfemilovene som hadde gitt Asia Bibi dødsdom.

Asia Bibi

Asia Bibis sak får stor oppmerksomhet internasjonalt. Mange ønsker å få henne til Vesten. To så ulike makkere som Sylvi Listhaug og Abid Raja har gått sammen for å få henne hit. Det gir inntrykk av at hun er trygg i Vesten. Vi skal redde henne!

Men det er ikke sant. Asia Bibi ville blitt plassert i trygge omgivelser må vi gå ut fra. Men frafalne er ikke lenger trygge i Vesten, og det er fordi muslimer får knesette islam i hverdagen og fordi våre myndigheter har sluppet muslimer inn i forvaltningen hvor de har frihet til å praktisere islams holdninger til andre.

Det smerter nok Listhaug å høre det, men dette er en sann historie, bare noen dager gammel: En kvinne fra Midtøsten som alle derfra antok var muslim ut fra hennes navn, hadde i hemmelighet konvertert til kristendommen. Da hun kom til Norge og søkte om asyl var det med en reell forfølgelsesgrunn. Hun leverte sine papirer trygg på at hun ville få bli. Det virket å være ok. Men plutselig en fredag kveld får hun en telefon fra Politiets Utlendingsenhet som vil at hun skal stille til intervju på flekken, selv om det er på kvelden. Hun blir urolig. Hun er vant til byråkratiet i Midtøsten. Innkalling sent en fredag kveld lover sjelden godt. I tillegg oppfattet hun at mannen presenterte seg med et muslimsk navn. Hun ante uråd. Heldigvis for kvinnen hadde hun en norsk venn med kontakter i PU. Han fikk trukket i noen tråder slik at det ble en nordmann som møtte henne.

Mumtaz Qadri hylles ikke bare i Pakistan. Han hylles også i Oslo. Bildet er tatt utenfor den pakistanske ambassaden i Oslo. Mumtaz Qadri ble dømt til døden og dommen eksekvert. Han hadde tross alt drept en guvernør. Men slik ser ikke islamistene det. Mumtaz Qadri ble en helt for islamister over hele Vesten. Ønsker myndighetene å vite hva det betyr?

Ikke lenger å stole på

Men saken kunne fått en helt annen utgang. Vi vet allerede at det er slik. Forvaltningen, styre og stell er infiltrert, og hverken politikere, medier eller ledelse ønsker å vite om det. Det er jo de som har gått inn for en politikk som har gjort det mulig. De er blitt accomplice, medvirkende/medskyldige. Derfor snur de seg bort. Da kan ikke hoppe over sin egen skygge.

Slik kan all oppmerksomhet om en sak som Asia Bibi virke som en avledning, som skjuler den reelle tilstanden i Vesten. Vesten er ikke lenger et trygt sted.

Særlig frafalne muslimer må passe seg. Både i forhold til myndighetene, som de ikke lenger kan ta for gitt er til å stole på, og i forhold med mennesker med bakgrunn fra muslimske land.

Komplekst

Denne kompleksiteten vil ikke medier og politikere høre om. Men folk i førstelinjejobber er klar over hvor komplekst det er.

Inndelingene går ikke etter om man blir godtatt som norsk eller ikke. Den går etter om du er shia/sunni/ahmadiya. Om du er kurder, fra Syria, Tyrkia, Irak eller Iran? Sekulær eller troende? Hvor troende? Hvis du er kvinne: Tilslørt eller ikke? Og i så fall hvor mye? Graden av tilsløring sier noe om graden av religiøsitet. Men det vil ikke Vesten vite noe om. Moteindustrien koketterer i stedet med tilsløring. (Dette er noe helt annet enn orientalismen som europeisk elite koketterte med på 1800-tallet, etter at Napoleon hadde inntatt Egypt. Nå er det islam som inntar Europa.)

Skal du klare deg på jobben og i hverdagen må du lære noe om ting som medier og debatt hare gir deg glimt av. For en utenforstående er dette fascinerende og skremmende på en gang.

For en saudisk frafallen eller en kristen konvertitt fra Midtøsten handler det om alt fra ubehageligheter til vold og død. De er altfor godt kjent med volden.

Ikke der, men her.

Volden har kommet hit.

 
 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort:

For andre bidragsmåter, se vår Støtt Oss-side.