Nytt

Tidligere leder i Sosialistisk Ungdom, Andreas C. Halse er normalt en klart-tenkende mann, en av dem som ikke følger de oppmerkede løypene på venstresiden, men i mandagens innlegg på side 2 i Klassekampen viser han hvor vanskelig, ja, nesten umulig situasjon Vesten er kommet i med tanke på islam. For Andreas C. Halse forstår at noe er alvorlig galt i kongeriket Norge, spørsmålet er hvordan han mener vi skal møte utfordringene.

Halse skriver følgende om dagens situasjon:

«Det er alvorlig når Islam Net gang på gang inviterer predikanter som forsvarer giftermål med niåringer, voldtekt innenfor ekteskapet, dødsstraff for homofili, utroskap og frafall fra islam og mener konevold er en privatsak. Islam Net er en aktør innenfor islam som mange lytter til i Norge. Derfor er det problematisk når de fortsetter å invitere ekstremister til sine arrangementer.

Dag etter dag kjemper blant annet kurdiske styrker en heroisk kamp mot IS sine brutale herjinger i Midtøsten. Den islamske statens ekstreme versjon av politisk islam brukes daglig som ideologisk rammeverk for ufattelige menneskelidelser. Ytterliggående islamister som snakker i norske moskeer og herjingene i til ekstreme grupper i Midtøsten kan ikke ses på som uavhengige størrelser. Både fordi vi vet at mange får inspirasjon til å slåss for IS etter å ha blitt indoktrinert med ekstremt tankegods her hjemme, men også fordi IS utgjør et ideologisk holdepunkt for islamister i Norge.

På samme måte som realsosialismen gjorde kommunismen til en kraftfull ideologi i det forrige århundret, bidrar eksistensen av IS til å styrke de ideologiske ytterkantene innenfor politisk islam. Det er heldigvis kun ganske marginale grupper i Norge som støtter IS, men eksistensen av den islamske staten gjør at holdningene ikke bare kan avskrives som forvirret tankegods. Daglig minnes vi på hvilken verden og hvilket styresett de mest ekstreme i landet vårt faktisk ønsker seg til.

At enkelte både ønsker seg dit og drar dit er et problem for Norge som med rette får mye oppmerksomhet. Andre konsekvenser av IS sin eksistens er imidlertid kanskje vel så viktig. Et så ekstremt ytterpunkt skaper også rom for å fronte kvinne- og demokratifiendtlige holdninger i en moderat innpakning.»

 

Man kan undre seg over at Halse er mer opptatt av Islam Nets gjester enn Islam Net selv, i sin vurdering av trusselen islam representerer. Man skal ikke undervurdere Islam Net slik at vi i fullt alvor tror at de ikke vet hvem de inviterer som talere på sine arrangementer. Si meg hvem dine venner er, og jeg skal si deg hvem du er, og for Islam Net avslører det mer enn noe annet. Men det er ikke det viktigste her, det viktige her er at Halse forstår at dette er et problem for Norge, sammenligningen med kommunismen er treffende og oppklarende, Halse viser at han forstår potensialet til disse gruppene, dette er ikke søndagsskole, dette er væpnet revolusjon med alt det medfører av blodbad og menneskelige lidelser, og de forkynner budskapet til en stadig økende mengde muslimer i Norge, Halse er klar på det.

Men hvordan skal vi møte disse formidable utfordringene? Jo, Halse ønsker motstand, men hvilken?

«Det er lett å ta avstand fra å steine homofile i spalter, sosiale medier og steder hvor demokratisk innstilte mennesker samles. Det som gjenstår er en kraftig og offentlig markering mot de verdiene som hører hjemme på historiens skraphaug. Derfor er mitt forslag at vi går sammen om en demonstrasjon neste gang hatpredikantene inviteres til å gjeste Norge. La oss vise at homohat, kvinneundertrykking og tvangsekteskap mot barn ikke er holdninger som er velkomne uansett hvor de kommer fra. Hvem er med?»

Jeg er ganske sikker på at Max Hermansen vil være glad for støtte til sine Pegida-markeringer, jeg kan ikke se annet enn at de deler målsettinger, men av en eller annen grunn tror jeg ikke Halse vil delta der. Halse er da heller ikke en av folket, han tilhører den politiske eliten, han er en av dem som får lov til å kritisere islam uten å blir sosialt utstøtt, for han gjør det med den finessen som kreves, han kjenner sitt publikum. Men desto mer er det grunn til å stoppe opp, for Halse synes i fullt alvor å mene at en av verdenshistoriens mest redselsfulle bevegelser kan la seg stoppe av fredelige marsjer. Det minner om Gandhis selvutslettende pasifisme, men Halse synes å glemme at Gandhis motstander var Storbritannia, en nasjon som ikke kunne leve med å påføre mennesker slik smerte som Gandhi var villig til å utøse over sine landsmenn. Halse glemmer at demonstrasjonstog bare nytter når motstanderen er human. Men IS er ikke der, IS dyrker døden, de vil med glede drepe alle som våger å reise seg mot dem, det vil bare bekrefte deres visjon.

Det skal sies at Halse forstår hva IS og radikal islam er, han vet hva som forkynnes i landets moskeer, allikevel er hans eneste råd et demonstrasjonstog. Det er som om staten Norge ikke lenger eksisterer, som om begrepene nordmann og folkesuverenitet er fjernet fra alle ordbøker. For hvordan kan det ha seg at Halse åpent innrømmer at Norge er truet, men ikke retter en eneste henstilling til statens maktmonopol?

Halse er ikke alene. Når hørte du sist en politiker si noe som helst om statens plikt til å beskytte sine innbyggere? Hvor ble det av Lockes samfunnskontrakt? Begreper som for kun få år tilbake ga Europas stater legitimitet til å kjempe mot dødens leiesoldater er blitt moderne tabuer. Staten har abdisert, den er blitt sekulær i en slik grad at mangfoldet dyrkes som det eneste saliggjørende, og det gjør noe med evnen til forståelse av hvem man er, folket må derfor forsvare seg selv, og for Halse skjer det best med demonstrasjonstog.

Noen av oss mener det imidlertid bør skarpere lut til for å demme opp for de kreftene Halse advarer mot enn bare et demonstrasjonstog.