I PSTs trusselvurderinger de senere år har det hett om høyreekstremismen i Norge at den mangler en lederskikkelse. En som kan samle og opptre med autoritet. Nå har Romerike Politikammer invitert Fahad Qureshi fra Islam Net til å snakke om radikalisering av unge norske muslimer.

Politiet viser dermed en anerkjennelse av en leder og en bevegelse som arbeider målbevisst for innflytelse på norske muslimer. Islam Net er allerede den største muslimske ungdomsorganisasjonen.

Ved å invitere Qureshi inn i varmen og anerkjenne ham som autoritet, gir politiet legitimitet til ham og hans budskap.

Det er nesten ikke til å tro.

islam.net_-560x287-560x287

Qureshi og hans grupper er selv ekstremister. Det kan man se av noe så enkelt som åpningsvignetten på videoen de selv har produsert fra møtet. Det minner om IS-videoer med symboler og effekter.

Forskjellen fra IS er at Islam Net er salafister som tar avstand fra vold. Men verdisettet er det samme.

Allerede i åpningsreplikken røper Qureshi at han har en helt annen tilgang til synet på islamsk ekstremisme enn det som er vanlig. Han arresterer bruken av ordet «islamisme». Det misbrukes og gis en negativ betydning, men faktum er at alle muslimer er islamister, forklarer Qureshi. Det er de bundet til og forpliktet til hvis de tror at Allah har en plan for menneskene og har laget lovene. Allerede her bør det ringe noen varselklokker, men den relativt store norske forsamlingen sitter musestille og lytter.

ANNONSE

Qureshi ramser opp fire kategoriersom bidrar til radikalisering: 1) Sosiale forhold – fattigdom, kriminalitet, utenforskap. 2) innenrikspolitiske forhold 3) utenrikspolitiske forhold 4) teologiske tolkninger.

Et gjennomgående trekk er at Qureshi forklarer radikalisering med at muslimer ikke får lov å utfolde sin religion. Det er krenkelser og mangel på imøtekommenhet som skaper radikalisering. Han takker politiet for at de har gjort et bønnerom klart.

Tilrettelegging betyr ifølge Qureshi at det skal være lov, ikke bare med hijab, men også niqab. Det er et overgrep hvis myndigheter og samfunn forsøker å begrense disse rettighetene. Ingenting her om at niqab skaper problemer i et åpent samfunn. Det er vanskelig å se noen forskjell på Islam Nets budskap og jihadistenes, bortsett fra volden. Derfor er det grunn til å tro at Islam Net bare er en stasjon på veien mot IS. Hvis man får inn de verdier Qureshi forkynner – som innebærer full konfrontasjon med det norske sekulære samfunn – resulterer det i en avvisning hvor ønsket om militær motstand er et logisk skritt. Dette er ikke en teori, men empiri.

Hvis politiet tror at de har skaffet seg en medspiller, en alliert mot terror og jihadister, tar de grundig feil. Det minner mer om at man søker beskyttelse mot mafiaen hos en annen beskytter.

Hvis man går inn på de premissene som Qureshi står for vil det ende opp med at det er norsk politi som er utlevert på Islam Nets nåde, og ikke omvendt. Man aner en slik utvikling i den svært buddy-aktige omgangen mellom politimannen og Qureshi, hvor politimannen ikke kan få takket Qureshi nok.

Bak denne kameratsligheten ligger en frykt. Den kjenner andre muslimer godt. For noen år siden ble red kontaktet av en muslimsk skribent som sa at «vi er uenige om mye, men vi er enige på ett punkt: Islam Net er farlige». Vedkommende kommenterer ikke Islam Net offentlig. Shabana Rehman trakk seg ut. Det er det en grunn til. Når du tilhører samme «stamme» er du mer sårbar enn som nordmann. Foreløpig. Men hvis nordmenn bryr seg om sin frihet burde de forsvare muslimer frihet mot folk som Qureshi.

Når muslimene ser at norsk politi inviterer Qureshi inn i varmen blir de redde. De spør seg selv om norsk politi er idioter. De vet hva Qureshi står for. Det er nok å høre hans foredrag på Romerike politikammer.

Måten han omtaler profeten på, som det perfekte mennesket. Qureshi fremstiller det norske samfunn og muslimenes situasjon på en slik måte at det er Islam Net som får rett i sine krav: – Hvis ikke vi får viljen vår vil det bli mer ekstremisme.

Slik driver man utpressing av samfunnet.

Norge har erfaring med radikale bevegelser som stiller ultimative krav. ML-bevegelsen var eksperter på å skifte en diskusjon slik at premissene foregikk på deres banehalvdel. Qureshi har lært hvordan han skal takle et norsk publikum. Han er født og oppvokst her. Han kan tricksene. Men man blir bare lurt hvis man vil bli lurt.

Her kunne det offentlige Norge få stor hjelp hvis de hadde villet lytte til muslimer som vet hva Qureshi står for. De kjenner tonene. De ønsker, når det kommer til stykket, ikke at Norge skal begynne å ligne Pakistan. Sånn sett har også norske muslimer kommet til et veiskille. Det har vært behagelig å la ting skli, man får litt av begge verdener. Men hvis Islam Net blir en autoritet som er godkjent av norske myndigheter, vil flere bli redde. De forstår at dette betyr at sirkelen lukker seg, også her.

Vi har sett flere tegn. Demonstrasjonen utenfor den pakistanske ambassaden på Frogner, for drapsmannen til guvernøren av Punjab, Salman Taseer, var et slikt tegn. Når man våger å opptre offentlig er det ut fra styrke.

Islam Net representerer det som i Pakistan kalles the religious right, det religiøse ytre høyre. Men norsk offentlighet kjenner ikke noe slikt begrep. Det kjenner bare det politisk ytre høyre, som er innfødt.

Dette passer inn i en kjent fortelling om venstresiden og høyresiden. Et religiøst høyre forstyrrer.

Men anno 2016 kan man ikke si man ikke forstår. Man har hatt tiår på å forstå og lære. Lars Gule har vært en trojansk hest for salafismens inntog. Men han er ikke satt på plass. Aftenposten grep hans idé om at Islam Net kunne være et bolverk mot radikalisering, og anbefalte det på lederplass.

Resultatet ser vi nå. Nå er de blitt rådgivere for politiet.

Det betyr at Islam Net er med å legge premissene for hvem som er fienden. Alle som er islam-kritikere vil være i søkelyset. Men ikke bare dem. Vi merker oss at Qureshi kommer med et spark til Hadia Tajik og Audun Lysbakken. Tajik fordi hun har drevet «kampanje» mot hijab. De vet hvem deres fiender er og når Qureshi nevner Tajik vet alle hva det betyr. Det er en indirekte trussel. Tajik vet det, men ikke Lysbakken.

Qureshi kjenner seg så trygg at han kan si at også jihad er del av normal islam.

Problemet

Norsk offentlighet har ikke gjort hjemmeleksen sin i forhold til islam og har mistet oversikten.

Mohammed Usman Rana har nettopp levert en bok om norsk islam. Han er utvilsomt mer moderat enn Qureshi. Også Rana blir truet av de kreftene Qureshi representerer. Men dette er motsetninger Rana ikke kan lufte åpent, av prestisjegrunner – man vasker ikke skittentøy offentlig – men mest fordi Qureshi er farlig og det vet Rana godt.

For i islam er det de ekstreme som stikker av med seieren. Det gjør de fordi islam ikke kan godta de bremsene og checks and balances mot vold og maktmisbruk som Vesten utviklet, først og fremst tros og ytringsfrihet. Grunnen til det er enkel: Islam handler om makt, og ytringsfrihet truer makt og dominans.

Mens du hører på Qureshi prøv å forestill deg hva han mener om karikaturtegningene og attentatene på Jyllands-Posten, Lars Vilks og Charlie Hebdo. Qureshi ville ta avstand fra volden, og samtidig si at de hadde seg selv å takke.

Slik utnytter han jihadistenes vold til egen vinning. Resultatet av hans argumentet er avskaffelse av ytringsfriheten slik vi kjenner den. Det vil være ekstremistene som bestemmer rammene for hva vi får si.

Men i et slikt samfunn og med et slikt klima vil det være de som går enda lenger enn Qureshi som trekker det lengste strå: De som blir Allahs krigere. De har nimbusen og mytologien på sin side.

Qureshi blir således bare en tilrettelegger.

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629