Hadia Tajik våger å foreslå noe som burde vært innført for tiår siden. SVs Per Østvold og Heiki Holmås var inne på det samme for flere år siden, men fikk kalde føtter og trakk seg. Når venstresiden taper kampen om kvinners frihet taper den sin sjel.

Knapt noe har vært mer demoraliserende enn å se utbredelsen av hijab og senere  niqab. Da også de heldekkende draktene ble synlige i bybildet svarte politikerne med å latterliggjøre varslerne: Man kunne telle niqabene på én hånd. Nå må man ha mange hender for å telle dem. De er over alt. Den som har sett reaksjonen til publikum når de dukker opp i et kjøpesenter, forstår at folk vet hva denne uniformen betyr. Uansett hva politikerne og mediene måtte si. Det treffer deg i mellomguvlet. Det overdøver alle bortforklaringer.

Ved sitt forslag – det kommer ikke til å bli innført – har Tajik synliggjort hvor langt Norge har kommet i islamiseringen. Hijab er en slags test. Si meg hvordan du reagerer og jeg skal si deg hvem du er.

ANNONSE

To ledende politikere, Ap-leder Jonas Gahr Støre og Høyres Torbjørn Røe Isaksen, på toppen av det hele kunnskapsminister, ble tatt på sengen av Tajiks forslag. Gahr Støre skriver i en epost til Aftenposten: » det er ikke naturlig for meg å dra noen konklusjoner på dette nå». Ordet «naturlig» er morsomt. Gahr Støre har tidligere i Debatten i NRK sagt at vi må akseptere at vi nå har kulturer hvor det å ta en kvinne i hånden ikke er «naturlig». Han mente det inngår som del av det nye mangfoldet. Det er et meget sterkt statement. Personlig trenger jeg ikke vite mer for å vite hvor denne personen står i forhold til islam. Han signaliserer at det er aksept av sharia. Kanskje ikke hudud-straffer, men den indre motstanden er borte.

Røe Isaksen liker heller ikke å bli presentert for vanskelige valg og skyver spørsmålet foran seg. «Det kan nok bli interessant», «må balanseres mot religionsfrihet og foreldreretten» osv. Tåkepratet forteller at Høyre ikke kommer til å gå foran i kampen for kvinners frihet.

For en tid tilbake sa Røe Isaksen på NRK i en kommentar til britisk politikk at en moderne tory-politiker ikke kunne skyve nye velgergrupper fra seg. Det var en tydelig referanse til nye landsmenn. Røe Isaksen signaliserte at verdiene og prinsippene er fleksible. Man kan bruke rettigheter – f.eks. foreldrerett og religionsfrihet – til å svekke verdiene våre samfunn er bygget på, og man kan – hvis man har stor makt og innflytelse – gjøre det på en måte som frikjenner en selv og stopper munnen på kritikerne.

Tajik har fått politikere til å bekjenne farve. Det er interessnt og bemerkelsesverdig at hun får sterk støtte fra en av partiets sterke kronprinser Torgeir Michaelsen, som sier at han lege har tenkt det samme som Tajik. Jette Christensen er også enig med Tajik. Men ikke Anniken Huitfelt. Hun forkler også sin akspet av hijab under forsiktighet og hensyn.

Det turde være åpenbart for alle at hijab er hva Walid Kubaisi og andre lenge har advart mot: Et tegn på islamisering. Der hijaben vinner frem, forsvinner kvinners frihet.

Hijab er utlagt som et stykke frihet i det nye Norge. Det er det stikk motsatte. Det er et varsel om ufrihet, om sensur, om reduseringen av kvinner til et annenrangs vesen, undrelagt mannen på en mer grunnleggende måte enn anti-patriarkalske feminister noen gang har opplevd eller kunnet forestille seg.

Hijaben er et signal og et herskeinstrument. Det gjør noe med omgivelsene: Særlig de som ikke bærer hijab. Alt dette vet vi. Eller burde vite.

Politikere som Gahr Støre og Røe Isaksen later som de ikke vet. Men de vet også. Vi skal ikke ta deres påskudd for god fisk. Det de sier er at konservativ islam har en naturlig rett til å utfolde seg i det nye Norge. Det betyr at Islam Net og Fahad Qureshi er allierte i kampen mot IS. Velkommen til galehuset.

Tajik har fått frem at det hersker dype motseninger i synet på islamisering innen ArbeiderpartietT. Tajik vet at hvis det blir flere hijaber blir det vanskelig å være henne. Hun har muslimske bakgrunn, men har sagt at hun rører alkohol, kaller Allah for hun. Det er nok til å være evig utstøtt.

Med sine svar later Gahr Støre og Røe Isaksen som om de ikke forstår at hijaben og det den står for automatisk gjør kvinner som Tajik til sin fiende. De må velge, og de velger hijaben. Dermed sier de nei til at kvinner kan velge seg sin egen fremtid, basert på fornuft og kritikk.

Hadia Tajik fortjener derfor støtte. Hun har våget, og vi andre bør også våge. Men da må vi først erkjenne og innse hva hijaben står for. Det vil ikke hennes partileder og kunnskapsministeren.

Vi står overfor kulturkonflikter av et ukjent omfang. Vi kan i det minste våge å si hva det handler om.

Hadia Tajik

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629