Sakset/Fra hofta

PST har lagt fram trusselvurderingen for 2014. Terrortrusselen er skjerpet og den største trusselen anses å komme fra ekstreme, islamistiske miljøer.

Terrortrusselen mot Norge anses som skjerpet. Den største trusselen kommer fra et multietnisk ekstremt islamistisk miljø på Østlandet. Et lite antall personer har stor betydning for aktiviteten i, og trusselen fra, dette miljøet.

Denne terrortrusselen er hva vi har bedt om. Her har vi i årevis lagt til rette for en ideologi som vi vet ut fra historiske og kontemporære fakta avler vold, terror og forfølgelse mot annerledes tenkende. Annerledes tenkende er både muslimer og ikke-muslimer som tør utfordre hva som skrevet står. Vi har lagt til rette for sharia (islamske lover og regler) i barnehager, i skoler og i fengsler. Vi har til og med lagt til rette for sharia i forsvaret – noe forsvaret er tildelt Mangfoldsprisen for!

Politikerne tør ikke å si hva sharia i bunn og grunn betyr. Under karikaturstriden sto de måpende og så på at våre ambassader og flagg ble brent, mens daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (AP) snakket om ekstremister på begge sider. Politikerne tør ikke annet enn å danse sharia-valsen sammen med imamer og Islamsk Råd Norge og forstår ikke hvor taktløs denne dansen er. Det er fullstendig tonedøvt når politikere og andre meningsdannere kritiserer Russlands behandling av homofile, men overser suverent hvordan homofile blir behandlet under sharia-loven.

Kvinnebevegelsen har aldri turt å si hva islamismen i bunn og grunn betyr for kvinner. I vår bakvendte verden påstås det at hijab er et symbol for sterke og frigjørende kvinner som er stolte av sin arv og sin religion. Vel, i et fritt demokrati kan man leke at hijaben er kvinnefrigjørende, men på steder og i familier der man blir truet og til og med drept for ikke å bruke den – der er friheten borte. Og dette enkle faktum later mange som de ikke forstår.

Og kirken vår. For en tragedie. For et svik mot egen tro og egen religion. For en misforstått kristendom når man tillater at det leses fra Koranen i kirkerommet. Og ikke i hvilket som helst kirkerom, for i selveste nasjonalhelligdommen – Nidarosdomen – har dette skjedd.

Forhenværende biskoper forsøker å presse fram et multireligiøst senter på Stiklestad – det symboltunge arnestedet for kristendommen i dette landet, skal omgjøres til et senter for alle religioner. Og vi kjenner lusa på gangen. Vi vet hvilken religion som er sterk, pågående og potent. Og det gjør biskoper også – både emeritus`er og andre.

Vi får servert et verdensbilde som ufarliggjør sharia og sidestiller islam med kristendommen. Dette skjer på teaterscener med stykker som Abrahams barn og det skjer på festivaler. Ja, selv på Olavsfestdagene der arven etter helgenkongen vår skal markeres. Selv der skal årets hovedtema være Istanbul – man skal visst trekke opp de historiske forbindelsene mellom Istanbul og Nidaros – og alt i mangfoldets og toleransens navn naturligvis.

PST er redd for de såkalte Syria-farerne. Syria-farerne? Skal man få assosiasjoner til Englands-farerne? Er ikke disse som drar til Syria, Syria-krigere, Syria-jihadister eller Syria-islamister? Ordene vi bruker sier mye om holdningene våre. Disse krigerne anser PST som en av de største truslene, men selv disse som frivillig har reist for å delta i en rå krig mot sine trosbrødre og anses å være en trussel ved hjemkomst, skal følges opp fordi de kan ha opplevd noe traumatisk. I februar uttalte Hadja Tajik til NRK om «Syria-farerne» at

– Disse står på bar bakke når de kommer hjem. Skal man forebygge kriminalitet, må man ha et apparat for disse.

Samfunnet vårt har vært flink til å fordømme ABB og hans groteske handlinger. Ingen støtter hans drap og terror. ABB står alene. Blant annet derfor kan PST skrive i trusselvurderingen at hverken høyre- eller venstreekstreme miljøer i Norge utgjør noen særlig trussel.

Organiserte høyre- og venstreekstreme miljøer i Norge utgjør i liten grad noen trussel i det norske samfunnet. Gruppene er både få og små.

Adresseavisen skriver 05.03. i artikkelen Fikk kappet av hånd og fot av al-Shabaab om Ismail Khalif Abdulle, opprinnelig fra Somalia, nå bosatt i Harstad.  Da han i Somalia nektet å gjøre som islamistene i al-Shabaab ønsket, fikk han kappet av en hånd og en fot av al-Shabaab. Ismail Khalif Abdulle har dermed erfart sharia i praksis, en nådeløs praksis.

Ismail kommer til Trondheim neste uke for å delta på et seminar om voldelig ekstremisme. Ismail Abdulle skal snakke om hva han mener er viktig i livet: Det å gå på skole og ha et godt liv.
Dette kunne vært et svært godt tiltak, men igjen ser vi at PST, politikere og andre nekter å ta tyren ved hornene. Man går rundt grøten og later som at jihadisme og voldelig ekstremisme er totalt frakoblet islam. Man inviterer riktignok bredt innen det muslimske miljøet, men islam er fellesnevneren som ikke skal nevnes.

Ismail Salad Elmi i Mangfoldsrådet sier til og med at jihad ikke er legitimt innen islam

-Det er viktig å inkludere imamene i dette forebyggende arbeidet, slik at man får frem at det ikke er legitimt med jihad i en islamsk kontekst

PST-leder i Sør-Trøndelag, Terje Lunde, innser at terrortrusselen fra islamister ikke har avtatt

-PST har en målsetting om å hindre at unge rekrutteres til voldelige miljøer. Vi har en nasjonal situasjon som gjør at ekstrem islamisme utgjør en alvorlig terrortrussel for Norge. Den har ikke avtatt det siste året.

Den vil nok ikke avta det neste året heller. Trusselen vil stadig øke – inntil vi tar et oppgjør med islam og snakker sant om denne ideologis dystre sider og dens lover og leveregler. Vi må sette tydelige grenser for hva vårt samfunn kan akseptere av sharia. I dag er det slik at de som våger å påpeke hvor jihadistene og terroristene henter sine ideer fra, blir diagnostisert som islamofobe. Derfor lyves det hver dag om islam. Og hver dag redes det for falske dialoger. Og hver dag tøyes grensene våre enda litt mer i toleransens navn. Og hver dag sår vi frø som ufarliggjør islam og likestiller den med andre religioner. Og slik vil terrortrusselen stadig øke, for også vi skal høste som vi sår.