Kommentar

Jihad-videoen er ubehagelig, likesom den tillyste demonstrasjonen i Oslo. Alt er kommet så mye nærmere etter 22/7. Vi tar ikke like lett på tingene.

Hva vi sier og hva vi mener, viser hvem vi er.

Hvis ikke videoen hadde dukket opp, hadde trolig PST og Janne Kristiansen fått mer kritikk for at de holdt fast ved at hovedtrusselen kommer fra ekstreme muslimske miljøer. Videoen ble en illustrasjon på Kristiansens advarsel: Norge har fått hjemmeavlede ekstremister.

Aftenposten er misfornøyd på lederplass; dette holder ikke. Avisen savner noe mer håndfast om ekstreme miljøer på høyresiden.

Snakker avisen her for sin syke mor? Er det fordi PSTs analyse motsier avisens dekning siden 22/7 at lederartikkelen protesterer?

Avisen ville aldri finne på å innrømme at så er tilfelle. At de rir sin egen kjepphest. Lederskribenten later som om han viser til et faktum.

Kristiansen var tydelig:

Også i 2012 vil det være terrortrusselen som vil representere den største utfordringen for PST. Dette gjelder særlig trusselen fra personer og grupper knyttet til ekstrem islamistisk ideologi. Trusselsituasjonen knyttet til disse miljøene er i dag svært bekymringsfull. Det er flere årsaker til dette.

Aftenposten bebreider Kristiansen at hun sier dette etter 22/7. En intelligent vurdering ville være at når Kristiansen tør å si dette post-22/7, er det fordi hun mener det. Svært bekymringsfull. I stedet angriper Aftenposten henne for sviktende vurderingsevne.

På bakgrunn av terroren som rammet Norge 22. juli er det likevel påfallende at faren fra det ekstreme høyre får nesten like lite oppmerksomhet som da det i fjorårets trusselvurdering ble slått fast at hverken de høyre- eller venstreekstreme miljøene ville utgjøre noen trussel mot det norske samfunnet i 2011.

Denne bebreidelsen sier mer om Aftenposten enn om Janne Kristiansen. Aftenposten insinuerer at PST under hennes ledelse ikke gjør jobben sin. Kan det tenkes at det er gangsynet til Aftenposten det er noe galt med?

Hvilke forutsetning har Aftenposten for å overprøve Kristiansens vurdering? Forutsetningen tør være prestisje. Aftenposten har i likhet med de fleste andre medier satset på den høyreekstreme fare. Man har konstruert sammenhenger der hvor ingen er, laget en rød tråd fra Fremskrittspartiet til det virkelig ekstreme høyre, som ender i nynazisme. Dette har journalistene gitt navnet Den tredje bølgen.

Dette vrøvlet har fått status som «forskning». Øivind Strømmen møtte igår 22.juli-kommisjonen og holdt et foredrag med den samme sammensausing av høyreradikale/høyreekstreme/høyrepopulisme som Aftenposten og de fleste medier har gått inn på. Det er en type politisk diagnostikk som rammer – ja hvem rammer den? Den rammer den opposisjonen som finnes på nettet og som har et betydelig nedslagsfelt.

Hvis folk som skal vurdere og utforme politikken begynner å tro på dette vrøvlet, er vi ille ute.

Aftenposten fortier at Kristiansen forutså og imøtegikk innvendingene:

Jeg registrerer at enkelte har hevdet at PST lukker øynene for trusselen som kommer fra det anti-islamske miljøet og fra de høyre-ekstreme gruppene. Jeg vil tilbakevise dette. Trusselen fra andre voldelige miljøer er verken av samme omfang eller intensitet som den trussel vi står overfor fra ekstreme islamistiske grupper. Antallet voldelige høyreekstreme i Norge er fortsatt lavt. Forsøkene på å mobilisere åpent i islamfiendtlige grupper har så langt vært mislykkede. Vi forventer en forholdsvis liten oppslutning rundt organiserte høyreekstreme og anti-islamske grupper også i 2012.

PSTs konklusjon er at det ikke finnes noe høyreekstremt miljø å snakke om. Men Aftenposten og mediene har satset hardt på at det finnes, og insisterer. Hvis det er uenighet, er det politiet det er noe galt med! Siden PST arbeider i hemmelighet, stiller de med et handikap. De kan ikke gi seg inn i en polemikk med mediene. Men det kan «vi» når mediene ikke respekterer faglige grenser og mandat.

Finnes det ingen fare? Jo, det finnes en betydelig islam-kritisk opinion, og her finnes også mennesker med sterkt fiendtlige holdninger. Terskelen for hatefulle ytringer er blitt senket. Men i den farlige kategorien snakker Kristiansen om enkeltpersoner, ikke miljøer.

Disse enkeltpersonene representerer en betydelig kilde til usikkerhet både når det gjelder trusselbildet generelt, samt trusselbildet rundt enkelte av våre myndighetspersoner.

Det Aftenposten og resten av mediene har gjort, er å konstruere dette til et «miljø» og benytte seg av insinuasjoner og guilt by association. Man har benyttet høyreradikal/høyreekstrem-betegnelsen for å kunne lukke munnen på folk – med god samvittighet.

Ting tyder på at folk begynner å gjennomskue dette. De ser at det er et islamistisk miljø, og de ser at Behring Breivik var en loner. Men de ser også at for mye ensidig mediedekning utløser en motreaksjon. Mediene er dermed blitt en del av problemet, ikke løsningen.

Håpet er en kritisk opinion, ellers kan dette bære helt galt av sted.

Som Douglas Murray sa under sitt foredrag i København før jul: Ikke forvent at politikerne eller pressen skal gå foran. Forandringen starter «der ute», blant folk som er aktive og finner frem til riktig analyse og politikk på egen hånd. Det er deres iherdighet som fører frem. Før eller senere vil the establishment måtte bite i det sure eplet og innrømme at de har tatt feil.

Glem heller ikke at etater som PST trenger støtte. De trenger å se at vettet finnes der ut.