Politiets sikkerhetstjeneste vil ikke svare på om man klassifiserer brenningen av Dombås og Sel kirker som terror. Det er “gradert informasjon”, ifølge PST.

Spørsmålet om ildspåsettelsen på Dombås og Sel kirker er aktualisert av forbudet mot å brenne Koranen foran den tyrkiske ambassaden i februar. Forbudet kom etter at PST hadde koblet brenning av Koranen til hevnaksjoner og økt terrortrussel mot Norge.

Vi har vært i denne situasjonen før.

16. november 2019 brant en Koran på Torvet i Kristiansand.

PST hadde advart mot at koranbrenning kunne lede til alvorlige hevnangrep i Norge. Politidirektoratet tok signalet; dagen før Sians tillyste markering utstedte direktoratet en nasjonal operasjonsordre som i praksis gjorde det forbudt å brenne Koranen. I Kristiansand grep politiet inn og slokket Koranen Sian (Stopp islamiseringen av Norge) hadde satt fyr på.

Det hjalp ikke så mye. Tre måneder senere, 20. februar 2020, brant Dombås kirke. Sel kirke ble påtent fire uker senere. Ildspåsetteren, somalieren “Abdul”, oppgav at det var hevn for koranbrenningen i Kristiansand.

Etter en opphetet debatt og kraftig kraftig kritikk mot politiet, foretok politidirektør Benedicte Bjørnland få dager senere en ydmykende retrett: operasjonsordren ble trukket tilbake.

Nå kan det imidlertid virke som om operasjonsordren fra 2019 i praksis er gjeninnført – i det stille. For to måneder siden fikk vi en repetisjon av hendelsene i 2019.

1. februar i år advarte PST – i et møte med Oslo politidistrikt, justisdepartementet og utenriksdepartementet – om at koranbrenning kan utløse hevnaksjoner i form av terror i Norge – slik det faktisk gjorde for tre år siden.

Dagen etter, 2. februar, la Oslo politidistrikt ned forbud mot å brenne Koranen ved den tyrkiske ambassaden.

Et par timer i forveien hadde Norges ambassadør til Tyrkia blitt innkalt på teppet til tyrkisk UD.

– Koranen MÅ brennes ved den tyrkiske ambassaden!

Det er forskjeller mellom det som skjedde i november 2019 og februar 2023, men resultatet er tilnærmet likt: Det innføres et forbud mot å brenne Koranen på offentlig sted.

15. november 2019 fikk politiet i Kristiansand en eksplisitt ordre fra Politidirektoratet om å hindre offentlig «skjending av koranen», og å gripe inn umiddelbart om boken likevel ble antent. Bakgrunnen var en nytolkning av denne type provokasjoner opp mot den såkalte rasismeparagrafen – og frykt for hevnangrep fra ekstreme islamister. PST advarte politiet:

– Det er riktig at PST de siste månedene har vært bekymret for konsekvensene en koranbrenning kan ha. Vi ser på det som en triggerhendelse til voldelige aksjoner, og har gitt en beskrivelse av situasjonen til politiet, sa seniorrådgiver Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste.

Oslo politidistrikts forbud av 2. februar går enda lengre, i og med at koranbrenning ble eksplisitt forbudt. Forbudet er anket inn for Politidirektoratet.

* * *

Vi får altså ikke vite hva PST tenker om forbindelsen mellom koranbrenningen i Kristiansand og ildspåsettelsen på de to kirkene i Nord-Gudbrandsdal tre og fire måneder senere.

“Abdul” ble dømt for grovt skadeverk, ikke terror, men det er likevel av interesse hva PST tenker om dette, for eksempel om kirkebrenningen utgjorde noe av bakgrunnen for PSTs råd til Oslo politidistrikt 1. februar. Men PST lukker munnen.

En liten antydning får vi likevel, i det som ligner en forsnakkelse fra PST-sjef Beate Gangås. I et intervju med Document 13. februar sier hun dette:

– Jeg er ikke kjent med at brenning av de kirkene har vært klassifisert som terror.

Gangås påpeker at dette skjedde lenge før hun ble sjef i PST, og at hun må undersøke saken.

– Da må jeg nesten komme tilbake til det.

PST-sjefen kommer aldri tilbake til saken. Fire dager senere avviser PSTs seniorrådgiver Eirik Veum å svare på spørsmålet. I en epost skriver han: “Når det gjelder hvilke konkrete hendelser PST klassifiserer som terror er det gradert informasjon.”

Skal vi ta Veum på ordet, kan vi slutte at PST heller ikke vil svare på om man anser 22. juli-angrepet på regjeringskvartalet og Utøya som terror. Eller om 25. juni-angrepet fyller PSTs terror-kriterier. Dette er gradert informasjon, ifølge PST.

I forbindelse med fremlegging av de nasjonale trusselvurderingene 13. februar intervjuet Document PST-sjef Beate Gangås.

– Vi ser en rekke dommer mot folk som er inspirert av islamisme, men vi ser veldig lite av dette når det gjelder høyreekstremisme. Da kan det se litt rart ut at PST setter de to typene terror som like store trusler?

– Når PST vurderer dette nivået, så legger vi vekt på både det som er åpent og tilgjengelig, både terrorangrep som har skjedd og annen åpen informasjon, eller domfellelser av hendelser som du tenker på, og så legger vi vekt på informasjon som vi får andre steder fra. Fra samarbeidende tjenester, både nasjonalt og internasjonalt, herunder gradert materiale. Så det er en totalvurdering gjort av PST, som gjør at vi i år, som i fjor, ligger på samme nivå. Det vi sier er at det er mulig med både høyreekstremistisk og islamistisk terror. Så slik det ser ut i dag, og for 2023, så har vi landet på at trusselen er på samme nivå.

– I fjor sommer gikk vi fra “lav risiko for islamistisk terror” til en “ekstraordinær terrorsituasjon” – på ni dager. Vi gikk fra at det ifølge PST var “lite sannsynlig” at islamister ville forsøke å gjennomføre terror i Norge, til å ha “et nettverk av voldsparate islamister”, som PST innrømte at man ikke hadde kontroll på, ifølge daværende fungerende PST-sjef Roger Berg. Han sa at “vi har et stort antall som er villige til å gjøre det samme som terrorsiktede Matapour.” Skjønner du at det er litt vanskelig å forstå denne likeverdigheten? Hvor finnes det tilsvarende nettverket blant høyreekstreme – og som PST ikke har kontroll på?

– Det er ikke nødvendigvis så veldig etablerte nettverk på den ene eller den andre siden. Det gjør det også ganske krevende å ha en oversikt til enhver tid, og å komme med tall. Men en totalvurdering gjør at man mener det er like mulig – og det er et ganske stort slingringsmonn innenfor “mulig” – men for ingen av dem har vi tatt det ned til “lite sannsynlig”. Så får vi se om det endrer seg til neste trusselvurdering, men i år er dét vurderingen.

– Er det etterretningsinformasjon som dere ikke kan gå ut med som ligger bak vurderingen?

– Det er både ting vi kan dele, og så er det selvfølgelig også gradert informasjon som vi bruker når vi treffer våre beslutninger, og kommer med vår trusselvurdering. Så må jeg legge til at vi kommer med en gradert trusselvurdering.

– Berg sa at det fins islamistiske nettverk som PST ikke har kontroll på, gjelder det også på den høyreekstreme siden?

– Jeg velger å snakke om individer heller enn nettverk. Vi er opptatt av å sjekke ut folk som vi får tips om, eller som vi avdekker på annen måte, og som det er grunn til å tro at har en intensjon, en vilje til å gjennomføre terrorangrep. Så søker vi å avklare om vedkommende også har kapasitet, evne, til å gjennomføre det. Dette er en kontinuerlig jobb med ulike personer som vi får informasjon om.

– Men når Berg snakker om nettverk, så skjønner vi at det det er mer enn én, for å si det forsiktig?

– Jeg kan ikke kommentere hva Berg har sagt. Men det vi ser, for eksempel blant de høyreekstreme, er at en del av radikaliseringen skjer på nett, så det er ikke nødvendigvis snakk om veldig etablerte nettverk. Dette er enkeltindivider, og det sier vi også når det gjelder ekstreme islamistiske handlinger, at det kan bero på enkeltindivider som bruker enkle midler, som ikke behøver å være veldig planlagte og kompliserte angrep.

– Etter koranbrenningen i Kristiansand i 2019, så ble to kirker påtent; Dombås og Sel kirker. Klassifiserer PST de handlingene som terror?

– Jeg er ikke kjent med at brenning av de kirkene har vært klassifisert som terror. Det vi sier i vurderingen vår er at det er oppmerksomheten for eksempel koranbrenning får som er avgjørende for hvilken effekt slike handlinger har på trusselbildet. Så det å ha oppmerksomhet rundt hva som kan bli følgehandlinger, er vi opptatt av.

– PST sa dengang at man fryktet hevnaksjoner. Vedkommende som ble dømt for kirkebrannene sa i retten at dette var hevn for koranbrenningen i Kristiansand, og at politiet ikke grep inn.

– Det var lenge før jeg ble sjef i PST, så det må jeg må undersøke hvis jeg skal kommentere det.

– Det er fint om du kan gjøre det, for dette er interessant i lys av forbudet mot koranbrenning foran den tyrkiske ambassaden.

– Da må jeg nesten komme tilbake til det.

– Vi ser at flere som blir siktet, tiltalt og dømt for terror, har en kriminell fortid. Samtidig ser vi, særlig i visse miljøer i Oslo, at det stadig oftere begås grov vold med skytevåpen og kniv. Ser PST på denne utviklingen som en fare for rekruttering inn i ekstremistmiljøer?

– Det vi ser er at disse sårbarhetsfaktorene, som man må være oppmerksom på både når det gjelder rekruttering til kriminelle miljøer og når det gjelder radikalisering, der kan det være fellestrekk. Altså hva som gir grunnlag til at man lett går inn i et kriminelt miljø, eller blir radikalisert. Men noen direkte sammenheng mellom det, mellom enkeltpersoner eller miljøer i Oslo og radikalisering, det har jeg ikke grunnlag for å si.

Document avtaler med Gangås at hun skal svare på det som angår kirkebrenning per epost. Dette er spørsmålene vi sendte, via seniorrådgiver Veum:

Klassifiserer PST ildspåsettelsen av Dombås og Sel kirker (februar og mars 2020) som terror?

Fra fengslingskjennelsen fra Hedmarken tingrett 21. mars 2020:

«Han har oppgitt som grunn til handlingene at han var sint og forbannet fordi en norsk mann har satt fyr på koranen, uten at politiet har gjort noe med det.»

I retten utdypet han at han var krenket, samt skuffet over at politiet ikke grep inn:

– Grunnen til sette fyr på kirkene var å ta hevn, at den som brenner Koranen ikke skulle gjøre det en gang til.

Dette spørsmålet stilte jeg deg i telefonen, men siden vi ble avbrutt stiller jeg det igjen:

Ser PST en fare / et potensiale for økt radikalisering og rekruttering til islamistisk terror på bakgrunn av økende vold med bruk av kniv og skytevåpen i visse miljøer, særlig i Oslo?

Jeg viser til at mange ekstremister har en fortid som kriminelle. Ifølge denne artikkelen fra forskning.no hadde hele 68 prosent vært involvert i kriminalitet før de ble radikalisert.

Dette er svarene vi fikk fra Veum:

Antall klassifiserte terrorhendelser og enkelthendelser er ikke noe vi gir ut offentlig. FFI har en terrordatabase som bygger på åpne kilder som muligens kan gi deg noen svar.

Nå har vi akkurat publisert den nasjonale trusselvurderingen. Der finner du siste nytt om hvordan vi vurderer islamistisk terror i Norge. Vi vurderer ikke terrortrusselen lokalt i Norge.

Vi har tidligere publisert artikler (på nettsidene våre) om bakgrunnen til dem som radikaliseres.

Når det gjelder hvilke konkrete hendelser PST klassifiserer som terror er det gradert informasjon.

Vi svarte:

Jeg har ikke spurt etter antall terrorhendelser, og heller ikke “terrortrusselen lokalt i Norge”.  Det jeg derimot har spurt om, og ikke fått svar på, er dette:

1) Klassifiserer PST ildspåsettelsen av Dombås og Sel kirker (februar og mars 2020) som terror?

2) Ser PST en fare / et potensiale for økt radikalisering og rekruttering til islamistisk terror på bakgrunn av økende vold med bruk av kniv og skytevåpen i visse miljøer, særlig i Oslo?

Jeg har ytterligere ett spørsmål. I trusselvurderingen heter det:

Debatter og hendelser i Norge som oppfattes å hemme religiøs utøvelse, vil også kunne forsterke oppfatningen om at Vesten er i krig med islam. Når slike hendelser finner sted i Norge, øker sannsynligheten for radikalisering og i ytterste konsekvens terrorplanlegging mot Norge.

Hvilke, eller hva slags, debatter er det som kan føre til terrorplanlegging mot Norge?

Seniorrådgiver Veum svarte aldri på spørsmålene, og heller ikke på gjentatte forsøk på å nå ham på telefon.

 

Kjøp Paul Grøtvedts bok!

 

Kjøp «Mesteren og Margarita»!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.