Fremskrittspartiet vil kreve svar fra justisministeren etter at politiet i Oslo nektet Sian å holde en markering på Stovner i dag.

Politiet forbød onsdag Stopp islamiseringen av Norge (Sian) å avholde en planlagt brenning av Koranen ved Stovner politistasjon.

Politiet kan forby demonstrasjoner, men terskelen skal være høy, påpeker leder av justiskomiteen, Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen overfor Document.

– Konsekvensen av forbudet er at politiet gir voldelige elementer rett til å bestemme hvilke ytringer som skal være tillatt. Slik kan vi ikke ha det. Det er det motsatte av hva som er politiets oppgave, sier Amundsen.

– Det er alvorlig, svært alvorlig, når man forbyr ytringer i det offentlige rom, for politiet la onsdag i praksis et forbud mot dette arrangementet. Justisministeren må svare på om hun støtter politiet i Oslo, vi må få klarhet i hva som er regjeringens politikk på dette området.

– Fremstår som at politiet ikke håndterer oppgaven

Politiets begrunnelse om at markeringen var tenkt å holdes for nært politistasjonen på Stovner. Amundsen har lite sans for forklaringen.

– Politiet burde heller legge til rette for at folk skal kunne ytre seg. Dèt er politiets oppgave. For eksempel kunne de bedt Sian flytte markeringen noen meter, så hadde problemet vært løst.

– Tolker du forbudet som at politiet sier at de ikke takler oppgaven sin?

– Jeg har vanskelig for å tro at politiet ikke er i stand til å takle oppgaven, det er derfor saken fremstår så uforståelig. Selvfølgelig har oslopolitiet store ressurser å trekke veksler på, både personell og utstyr, for å kunne håndtere dette. Men det fremstår som at politiet ikke er i stand til å håndtere dette, og det er veldig uheldig.

PST frykter hevnaksjoner

– PST har tidligere uttrykt frykt for hevnaksjoner dersom man tillater «skjending av Koranen», tror du noe slikt kan ligge bak oslopolitiets forbud?

– Det er i utgangspunktet ikke oslopolitiet som skal vurdere dette. Dersom politiet, PST eller andre, er bekymret for hevnaksjoner, så skal de selvfølgelig håndtere det. Dette er PSTs bord. Oslopolitiets hjemmel er den konkrete vurderingen, politimester Gangås brukte formuleringen «frykt for alvorlige forstyrrelser av offentlig ro og orden».

– Så dersom politiet i Oslo har lagt vurderinger rundt mulige hevnaksjoner til grunn for forbudet, så går de ut over sitt mandat?

– Det er problematisk rent juridisk, og gir nok en grunn til å avklare politiets rolle i dette. Slik vi for eksempel så da Politidirektoratet i 2019 innførte forhåndssensur mot Sians koranbrenninger. Det måtte politidirektør Bjørnland til slutt trekke tilbake og beklage.

– Koranbrenningen i Kristiansand i november 2019 førte til hevnaksjoner, da en somalisk asylsøker satte fyr på Dombås og Sel kirker?

– Ja, men det er noe annet: det skal slås ned på kriminelle, ikke de som kommer med ytringer som noen kan tenkes å reagere på. Dette er veldig elementært. Det er vanskelig å forsvare begrensninger på ytringer fordi noen kan tenkes å bli provosert av ytringene.

• Les også: – Jeg ble veldig, veldig sint. Jeg måtte tenne på kirkene fordi Koranen var blitt krenket

Politiet: «Tid og sted»

– Til NRK Dagsrevyen sa politiet onsdag at det var problemer med både «tid og sted» for den planlagte koranbrenningen, etter at kanalen først hadde slått fast at markeringen skulle skje «midt i fredagsbønnen, i muslimenes hellige måned ramadan». Det virker som om tidspunktet var viktig for politiet?

– Det har jo ingenting med saken å gjøre! Det forsterker bare min oppfatning av at dette er et knefall for de krefter som vil forhindre at ytringsfriheten finner sted. Her beveger politiet seg i farlig terreng.

– Det blir voldsmannens veto?

– Ja, det blir jo det.

Beskyttet av Grunnloven

Ytringer er beskyttet av Grunnloven, påpeker Amundsen.

– Men jeg frykter at terskelen for å nedlegge forbud er lavere for visse typer ytringer er lavere enn for andre. Terskelen skal være høy, og politiet har ressurser å sette inn dersom man frykter bråk.

Amundsen tror folk ser det prinsippielle; at det dreier seg om retten til å ytre seg fritt, og den retten er det politiets oppgave å beskytte.

– Dersom politiet gir voldelige elementer rett til å bestemme, gjør man det motsatte, poengterer Per-Willy Amundsen.

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.

Kjøp Paul Grøtvedts bok her!