Kommentar

Dombås kirke etter brannen 20. februar. Foto: Astrid Kvam Helset / NTB scanpix

Når en Koran brenner i Kristiansand er norske medier i fyr og flamme, men når Dombås kirke senere blir påtent for å hevne koranbrenningen, er det stille.

Å si at det vakte oppsikt da det ble satt fyr på islams hellige bok under en SIAN-demonstrasjon på Torvet i Kristansand 16. november, er en underdrivelse. Saken ble dekket vegg-til-vegg av nær sagt samtlige norske medier.

Etterhvert ble politiets håndtering av koranbrenningen tema, og på NRK Debatten stilte både justisminister Kallmyr og politidirektør Bjørnland. Det endte samme kveld med at politidirektøren trakk tilbake en landsomfattende politiordre om å stanse «skjending av Koranen» etter at justisministeren satte sin egen politidirektør på plass: brenning av Koranen er lovlig og innenfor ytringsfriheten.

Bjørnland så sliten ut på Debatten 26. november. Ikke så rart når hun på direkten ble konfrontert av programleder Fredrik Solvang med at hun hadde ført sin egen minister bak lyset.

Knapt en uke tidligere sa hun til Filter Nyheter at direktoratet hadde «vært i dialog med Riksadvokatembetet» om operasjonsordren, og utdypet at «vi har fått en forståelse av at brenning av koranen i en kontekst hvor det samtidig ytres hatefullt, vil det kunne oppfattes som en handling som kan omfattes av straffelovens § 185.»

Justisminister Kallmyr støttet sin politidirektør i et intervju med Nettavisen. Han bedyret at politiet bare fulgte påtalemyndighetens vurdering av om brenning av Koranen er en kriminell handling. Kallmyr la vekt på at dette ikke var hans egen mening, men nettopp påtalemyndighetens. Han gikk altså god for Bjørnlands fremstilling.

Det var bare en hake ved dette. Det stemte ikke.

Påtalemyndigheten, hvis øverste ledelse er Riksadvokaten, hadde ikke vurdert noe som helst.

På direkte spørsmål fra Document avviste Riksadvokaten at embetet hadde foretatt noen rettslig vurdering av saken:

«Riksadvokaten fikk en kortfattet orientering av politidirektoratet på telefon forrige uke om denne problemstillingen, men har ikke foretatt noen nærmere rettslig vurdering av saken.»

Oppsiktsvekkende

Opplysningen fra politidirektøren – som ble bekreftet av justisministeren – var både oppsiktsvekkende og betydningsfull: Direktoratet hadde foretatt en nytolkning av loven i forståelse med Riksadvokaten, påtalemyndighetens øverste ledelse, om et ytterst delikat tema: begrensning av ytringsfriheten.

Men Riksadvokaten hadde slett ikke gått god for direktoratets omstridte nytolkning av straffeloven, man hadde ikke engang gjort en selvstendig rettslig vurdering. Man hadde kun fått en «kortfattet orientering». På telefon.

Det sier seg selv at det er svært alvorlig når en etatsjef lyver for sin egen minister. Likevel vakte Documents avsløring av dette overhode ingen gjenklang i øvrige medier – bortsett fra at Solvang henviste til den under Debatten, uten å nevne Document ved navn.

PST fryktet hevnangrep

Bakgrunnen for politiordren som ble trukket tilbake var en ny tolkning av provokasjoner som koranbrenning opp mot den såkalte rasismeparagrafen – og frykt for hevnangrep fra ekstreme islamister, skrev Filter Nyheter.

Innsiden av Dombås kirke etter brannen. Foto: Simen Rudiløkken / NTB scanpix

PST bekreftet at man fryktet at koranbrenning kan lede til alvorlige hevnangrep i Norge.

– Det er riktig at PST de siste månedene har vært bekymret for konsekvensene en koranbrenning kan ha. Vi ser på det som en triggerhendelse til voldelige aksjoner, og har gitt en beskrivelse av situasjonen til politiet, sa seniorrådgiver Martin Bernsen.

Tre måneder senere, 20. februar, brant Dombås kirke. Ytterligere en måned senere ble Sel kirke forsøkt påtent.

Kort etter ble en 28-åring siktet for kirkebrannen og forsøket. Han erkjente straffskyld, og sa at motivet var å hevne at en «norsk mann» hadde satt fyr på Koranen.

«Han har oppgitt som grunn til handlingene at han var sint og forbannet fordi en norsk mann har satt fyr på koranen, uten at politiet har gjort noe med det.» heter det i kjennelsen fra Hedmarken tingrett, som fengslet mannen med henvisning til gjentakelsesfare.

PSTs frykt var ikke ubegrunnet.

I lys av den nasjonale oppstandelsen det vakte da Koranen ble satt fyr på kunne man forvente at norske medier ville kaste seg over denne saken. Men nå hadde stormen fra november løyet til en flau vind i riksmedia, som stort sett begrenset seg til å sitere NTB.

Lokal, ung mann. Fra Somalia.

Ifølge Gudbrandsdølen Dagningen var siktede en «lokal ung mann». NRK fastslo at han var «fra området».

Document vet at siktede er en somalier som kun har bodd i Norge i noen år, men at siktede ikke er «Ola» fra Gudbrandsdsdalen går også tydelig frem av fengslingskjennelsen som alle medier har tilgang til.

Lokalavisen i Oppdal, OPP, omtaler siktede som «En mann i 20-årene fra Nord-Gudbrandsdal», til tross for at NTB-meldingen de bruker ikke inneholdt den formuleringen. Avisen oppdaterte saken dagen etter, uten å ta med det som står i NTBs siste versjoner om hevnmotivet. Tilfeldig?

Også Hamar Arbeiderblad unnlot å fortelle sine lesere om motivet, men slo fast at siktede «bor i Nord-Gudbrandsdal».

Samme med VG: «bor i Nord-Gudbrandsdal». Ingenting om hevnmotivet.

Passet ikke inn i fortellingen

Hva kan det skyldes at brenning av Koranen er hyperinteressant, mens hevnaksjonen forbigås i relativ stillhet?

Og hvorfor dekker nesten samtlige medier over at siktede selv opplyser at det var en hevnaksjon?

Svaret er at koranbrenningen passet inn i fortellingen om «de slemme, fremmedfiendtlige» og «de stakkars sårbare innvandrerne/muslimene». Kirkebrenningen, derimot, passet ikke inn.

Man kan si mye om dette, men sannhetssøkende, kritisk journalistikk er det ikke.

 

Boken er kommet fra trykkeriet. Kjøp Islamismen i Sverige her!

 

Les også