Nytt

VG «avslører» i dag et foredrag Christian Tybring Gjedde holdt for Documents Venner for snart et år siden. Foredraget har ligget ute på YouTube i sin helhet.

VG linker ikke til videoen. Da kunne leserne selv gjort seg opp sin mening.

I stedet benytter VG seg av den verste form for mistenkeliggjøring: å knytte ordet nazisme til noe man vil ramme.

Det er den mest ekstreme stempling man kan tenke seg. Tidligere var det noe ytre venstre brukte for å stemple borgerlige motstandere. Nå er det blitt noe de etablerte mediene bruker for å sørge for politisk og sosial utstøting.

Da Siv Jensen våget å ta ordet snikislamisering i sin munn, sa Høyres Per Kristian Foss at det luktet 30-årene. Det ga ham assosiasjoner. Forrige uke var Erna Solberg ute med de samme assosiasjonene: Muslimer behandles i dagens Europa som jøder på 30-tallet.

Det man oppnår er å gjøre også ordet nazisme meningsløst. Det ville være en stor ulykke.

Det politisk flerkulturelle er ved å tømme viktige ord i den politiske debatten for innhold. Først var det rasisme. Det betyr i dag alt og ingenting. Det er en klubbe man kan bruke for å få folk til å holde munn. Man kan også bruke det i arbeidslivet og ved boligkjøp, og det inngyter frykt i folk som har med innvandrere å gjøre. Men folk ser hva de ser. De vet at det er snakk om kultur, ikke rase.

Når man i debatten etter 22/7 sier at de nye rasistene har valgt seg kultur i stedet for rase, og at rasismen nå gjelder kritikk av kultur, så gjør man debatten meningsløs og umulig. Hvem som helst kan sprette opp og si at kritikk av kultur har krysset en grense og blitt uanstendig. Vi har ennå ikke fått høre noen eksempler på hvor grensen går. Skal vi alle få utlevert et metermål? Det er slik totalitære samfunn fungerer.

Det neste ordet er høyreekstreme. Tidligere var det det et meget sterkt ord i det politiske vokabular. Etter 22/7 har man blandet det sammen med høyreradikale, høyreorienterte, islam-kritiske og islam-fiendtlige og sett sitt snitt til å sette slike stempler også på kritikk av det flerkulturelle samfunn i sin alminnelighet. Kritikken må ikke være prinsipiell, får vi høre. Samtlige medier har benyttet denne retorikken, som slår i mange retninger. Den stempler et lite, kritisk miljø og blander det sammen med virkelig ekstreme krefter, og det stempler legitime ytringer som illegitime.

Document kjenner allerede eksempler på folk som blir advart mot å ha noe med Document å gjøre – det vil ikke være sunt for karrieren.

Det tredje og mest belastede ordet, det mest potente, er nazisme.

Det er det VG henger om halsen på Christian Tybring-Gjedde.

Man gjør det indirekte. Ikke ved å fremstille ham som nazist, men ved å sitere ham på at islam er verre enn nazisme.

Det var ikke det Tybring-Gjedde sa. Han snakket om kulturkonflikter, og sa at konflikten mellom islam og Vesten er så dyp og komplisert at vanlige konservative og Høyre-folk kvier seg for å erkjenne den. Han trodde at konflikten ikke ville forsvinne ved at man lukket øynene, og sa at dette kunne bli en vanskeligere kamp enn kampen mot nazismen.

Man kan forstå det i god mening eller i ond. VG velger den onde. For å sikre at leserne ikke selv skal gjøre seg opp en mening, linker ikke VG til youtubevideoen.

VG-journalist Lars Joakim Skarvøy ringte redaktøren for fire dager siden og ville bruke videoen. Det var tydelig hvilket ærend han var ute i. Document sa nei. Det er vi nå glad for.

Samme dag fulgte en Mona opp med noen spørsmål. Spørsmålene skinte av dårlig samvittighet og Numann har ikke fått det mest elementære riktig:

Documents Venner er ikke en forening. Det er navnet på et debattforum. Møtene er åpne for alle, de bekjentgjøres på Document.no og andre steder.

VG forsøker å skape assosiasjoner til et lukket miljø som må skjule seg pga ekstreme meninger.

Man bruker samme script som man pleier å bruke på høyreekstreme, for å vekke brune assosiasjoner. VG skyver Der Spiegel foran seg for å slippe å gjøre brunstemplingen selv.

Den tyske avisen Der Spiegel har blant annet omtalt nettstedet som en ekstremistisk og høyreekstrem hatblogg.

Mange av VGs lesere vil sjekke. Hvis det de finner er ekstremt eller høyreekstremt eller hatefullt, hva betyr da ordene? Ønsker VG at leserne skal trekke en slik konklusjon? Hvorfor tør ikke VG gjøre seg opp sin egen mening, men må skyve et tysk magasin foran seg?

Insinuasjoner er effektivt. «Bak lukkede dører», «undergraver norsk kulturarv», «omkranset av bilder av gamle norske generaler», «fortere nå enn det gjorde for den hvite mann å fjerne de ti millionene med indianere på det amerikanske kontinentet».

Inntrykket som etterlates er at Tybring Gjedde er ekstrem, at Documents Venner er ekstrem, og de burde selvsagt ikke få lov til å møtes i Oslo Militære Samfund. Slik er dette en oppfordring til politisk og personlig utstøting, av mennesker som går på et offentlig møte.

Foreningen Stopp islamiseringen av Norge er en gruppering som har lite til felles med Document. Maran Ata hev SIAN ut av sine lokaler. Det illustrerer problemet med ytringsfrihet. Hvis du begynner å renske ut, hvor stopper du? VG viser tydelig vei.

De har fått Ola Borten Moe til å beklage sine indre demoner, Christian Tybring Gjedde har gitt en forbeholden beklagelse, og i avisene står folk frem og bekjenner stygge tanker.

Jens Stoltenberg sa at noen hver burde gå i seg selv og tenke etter om man har sagt noe man nå angrer på. Dette bruker nå VG for alt det er verdt. Men det er et farlig våpen. En ting er å tenke etter hva som er endret, noe annet er å bruke skyld retroaktivt. Det forgifter politikken.

For ordens skyld: Det er intet i veien med Christian Tybring Gjeddes foredrag, ikke med møtet i Documents Venner, ikke med Oslo Militære Samfund, og heller ikke med kronikken i Aftenposten.

Det er normalt politisk ordskifte.

Journalistene som har vist at de går Bild Zeitung og Klassekampen en høy gang, er Hans Henrik Torgersen , Lars Joakim Skarvøy , Mads A. Andersen og Marianne Johansen.

Frp-topp sammenlignet islam med nazismen

 

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også