Sakset/Fra hofta

VG har i dag et svært giftig angrep på Christian Tybring-Gjedde og Document.no. Det er i realiteten et angrep på ytringsfriheten og den frie politiske debatten.

Demokrati handler til syvende og sist om forstand. Hvis ikke borgerne bevarer den sunne fornuft, er det lite man kan gjøre.

Men hva skjer når det er den politiske og kulturelle klassen som mister forstanden?

Da oppstår en stor kløft mellom borgere og massemedier. Dette er en situasjon som gjenfinnes i de fleste europeiske land.

I USA finnes en vital, mangfoldig høyreside og allerede her er det grunn til å stoppe opp og reflektere. Det snakkes ustanselig om mangfold i Det nye Norge, men aldri om mangfold på høyresiden. At det er et gapende hull til høyre for sentrum, er ikke et tema. Man later nærmest som om det er et tegn på opplysthet. At folk har forstått hvem som står for fremskrittet. Men dermed underkjenner man selve prinsippet i den politiske prosessen som er kreftenes frie spill.

Det er selvsagt ikke tilfeldig at verdens mest dynamiske kapitalisme har størst ytringsfrihet.

Men både økonomisk frihet og meningsfrihet har omkostninger. Den er ikke det offisielle Norge villig til å betale.

Akkurat på dette punkt kan man ikke jukse: Man får det man putter inn. Hvis man benytter 22/7 til å henge ut, sverte og bakvaske alle som har ment noe kritisk om innvandring og islam, vil man få som resultat et klima der folk ikke tør ytre seg. Praten vil gå på kammerset og anonymt på nett. Politikere og journalister kan bruke det som tegn på at grumset lever og at det er behov for fortsatt kontroll. Man har gitt seg selv en lisens til sensur og politisk og sosial utstøting. Slik vil motsetningene øke.

Hendelsene i London har allerede vist hvor farlig en slik forakt for fri meningsutveksling kan bli. Motsetningene er så store i dagens Europa at ytringsfrihet er en livsviktig forutsetning for å løse konfliktene på demokratisk vis.

Det har Document.no forsøkt å bidra til. Anders Behring Breivik ønsket å kortslutte prosessen, han ønsket å drive folk i ekstrem retning og kalkulerte med det presset som ville komme mot kritikere av det flerkulturelle.

Nå går VG i fellen. Ut fra tidspunkt og vinkling kan man vanskelig unngå den konklusjon at det skjer bevisst og systematisk. Ikke i heten rett etter hendelsen, men etter hvert som man får den litt på avstand.

VG har stor makt, og bruker den mot motstandere som ikke kan forsvare seg. Tilsynelatende. Men ved sitt sjofle og nedrige angrep på Fremskrittspartiet og Document.no viser VG at avisen ikke respekterer alle de velgerne som mener det samme, som er bekymret for utviklingen og ønsker en åpen debatt.

VG griper inn i den frie debatten ved å oppkaste seg til anklager, dommer og eksekutør. Avisen frir til mobbetendenser.

I realiteten er det et angrep på demokratiet.

 

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også