Klimakrisen er ikke hovedsatsingsområde for Document. Det er så mange andre som beskjeftiger seg med det. Vi er klar over at noen plasserer klimakrisen inn i innvandringsdebatten og ser begge problem som clearcut: Klimakrisen er like toppstyrt og manipulert som innvandringen. Det tror vi ikke stemmer. Det finnes ikke noe slikt sammenfall. De to problemkompleksene er helt forskjellige.

Men de henger sammen på en annen måte: Ytringsfrihetens. Det skjer en strømlinjeforming av debatten. Opplysningene jenkes og tilpasses for at konklusjonene skal bli entydige. Climagate fikk stor oppmerksomhet i Storbritannia, men lite i Norge.

Sammenblandingen av miljø og innvandring er uheldig, og det kan bare skade klimakampen. Miljøpartiet De Grønne og Miljøpartiet i Sverige er blant de mest innvandrerliberale, de vil i realiteten ha fri innvandring. Av en eller annen merkelig grunn ser de for seg at Europa vil bli grønnere med innvandring. Tredjeverdenmennesker er bedre for miljøet enn hvite «kolonialister». Det lyder helt merkelig. Er et overbefolket Europa bra for miljøet? Hva tilsier at ikke-vestlige vil forbruke annerledes og mindre etter at de har bosatt seg her? Det ligger en patroniserende holdning under som det er vanskelig å ta på alvor. Svaret er stikk motatt: Det er ikke minst forbruket og levestandarden som trekker dem hit.

ANNONSE

715ee737346c722ebbcf_India family

Helt normalt i India – ulovlig i Norge. Denne familien ville også kjørt bil hvis de hadde innvandret. En stor en.

De grønne partienes politisering av miljøspørsmålet og sammenblanding med innvandring er speilbilder av de på høyresiden som mener det er om ikke en konspirasjon, så i hvert fall en politisering av begge spørsmål i den grad at miljøtrusselen er konstruert. Det er vi tilbøyelig til ikke å mene. Klimaspørsmålet er for alvorlig til å avfeie.

Men vi konstaterer at man ønsker å ensrette klimaspørsmålet på samme måte om debatten om innvandring og religion: Sven Egil Omdal skrev i Stavanger Aftenblad at det var på tide å sette strek. Klimaspørsmålet er avgjort. Det var ingen grunn til å slippe til klimaskeptikerne.

Hvorfor ikke trekke samme slutning i debatten om Vesten og islam? Forskning viser at integreringen fungerer og at islam hører hjemme i Europa og lar seg forene med demokrati. Hvorfor ikke sette strek og uteslutte de som mener det motsatte? Slike tendenser ser vi klare tegn på i norsk offentlighet. Et ønske om å samles i midten og rundt et minste felles multiplum.

Det er bare det at et slikt felles standpunkt ikke finnes i så vanskelige spørsmål. Døren må alltid stå åpen.

En av de sterkeste begrunnelser for ytringsfriheten er at selv den mest opplyste majoritet kan komme til å ta feil. Det er når sannheter blir selvinnlysende at faren oppstår for at man overser noe. Demokratisk debatt bygger på at alle intelligente syn skal slippe til, og dommen er opp til borgernes sunne fornuft.

Det at man løfter dette ansvaret ut av borgernes hender og lar «autoriserte» bestemme hvem som skal få vinne, truer demokratiet, både i den enkelte sak og i demokratiets grunnvilkår.

Derfor slipper vi til kronikker som mener noe annet enn det gjengse om klimasaken.

Det burde være selvsagt, men er det dessverre ikke.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629