Kommentar

Østerrike og Frankrike viser hver på sin måte hvordan Europa skal løse problemene med kollisjonen mellom islamske og vestlige verdier, og trusselen fra terror. De er pionerer.

Utfallet av deres kamp vil påvirke Europas fremtid. Hvis de lykkes kan det gi en boost til mulighetene for å integrere islam i Europa. Hvis de mislykkes vil krig på europeisk jord rykke nærmere.

Østerrike vedtok 25. februar en lov som underlegger islam nasjonal lovgivning. Slik må det være i et demokrati. Ingen kan påberope seg en lov som står over samfunnets lover. Det er det teologisk-baserte lover, kalt sharia, gjør. Mye tyder på at en del øvrighetspersoner har begynt å forstå konsekvensene av slike innrømmelser. Borgermesteren i Irving City i Texas, Beth Van Duyne, gjør det. Hun ble kritisert, men slo fast:

Our nation cannot be so overly sensitive in defending other cultures that we stop defendig our own.

 

Founding-Fathers

foto: Europeerne kunne trengt en dose grunnlovspatriotisme. EU har ikke lykkes å bygge noen europeisk fellesskapsfølelse eller lojalitet. Når det kommer til stykket faller europeerne tilbake på nasjonalstatene. Øverst fra venstre George Washington, Thomas Jefferson, John Adams og Benjamin Franklin.

Amerikansk grunnlovspatriotisme står fortsatt sterkt. Når det går opp for amerikanerne hva de skal frasi seg, sier de stopp og når denne bevisstheten først får spre seg, vil den bli vanskelig å reversere. Forsøk på trykk vil bare forsterke motstanden.

En tilsvarende grunnlovspatriotisme og kjærlighet til the founding fathers finnes ikke i Norge. Her kan man utvide Grunnloven til å omfatte nesten alt og alle. Men noen er likere enn andre. Det er ikke tilfeldig at Amnesty og Europarådet har protestert mot Frankrikes nye terrorlover. Rettigheter trumfer sikkerhet i det norske systemet og slik ser det ut til å vedbli helt til noe dramatisk endrer situasjonen. PST har nå to ganger sagt at terror på norsk jord er sannsynlig, men det synes ikke å gjøre inntrykk.

De som bestyrer det politiske systemet ønsker ikke å legge seg ut med islam. Jonas Gahr Støre har sagt det eksplisitt: Det er ingen nasjonal oppgave å reformere islam.

Det høres så humant og sivilisert ut. Men det krever en stor topplue foran øynene for å tro på det.

Østerrike sier det stikk motsatte: Islam må reformereres hvis dens trosfeller skal leve i Vesten. Det finnes ingen plass for sharia innenfor et vestlig system. Hvis et slikt religiøst lovsystem får etablere seg, vil det ekspandere og utfordre det verdslige.

Hvis loven uttrykkelig setter grenser for en religion som både er misjonerende og imperialistisk, vil det beskytte muslimene og gi dem større frihet, ikke mindre. Da vil ikke hijab på lærere være en så stor trussel som hvis det er symbolet til en global islamisme med front mot demokratiske verdier.

En slik sammenheng er opplagt for den som studerer problemet: Hvis islam underlegges nasjonal lovgivning vil innfødte kunne slappe av: loven er lik for alle. Også ytringsfriheten.

Det alle som ivrer for ytringsansvar i Norge egentlig sier, er at sharia skal stå over norsk lov. Det har muslimene forstått, derfor er alle slike skriverier rene oppfordringer om å stå på, stå på krava om mer sensur, flere lover om krenkelse og diskriminering. Slik demonteres friheten sten for sten.

Ytringsfrihet og religionskritikk er i muslimers interesse. Det er alle deres norske velgjørere som går for ytringsansvar som i virkeligheten undergraver deres stilling i Norge og Europa.

Disse sammenhengene burde det vært undervist i i skolen, hvis Norge trodde på demokratiet og mente noe med integrering. I stedet er det vi som integreres inn i islam, fordi religionen beholder sitt primat, sin øverste rett.

Selv lærere tør ikke undervise i hva som er demokratiets grunnpremisser når det kommer til spørsmål om ytringsfrihet. Fryktkulturen gjelder ikke bare Norge. I Danmark foreslo man at karikaturstriden skulle bli tema i skolen. Selvfølgelig burde den det. Den er et skoleeksempel på kollisjonen mellom sekulær og religiøs lov. Men det er farlig det! Tidligere POT-sjef Bonnichsen var raskt på banen og advarte: det kunne provosere muslimene og bidra til radikalisering!

Da har man allerede kapitulert. Respekten for vestlige verdier vil synke. Den er allerede lav. Vi er ingenting. Vi står ikke en gang opp for oss selv.

Denne mangel på mot og politisk klarsyn, denne oppgivelse av våre viktigste verdier, etterlater et stort vakuum. Dette vakuum fylles av mytene om jihad og hellig krig. Vestens snakk om forebygging og resosialisering er tomsnakk så lenge man ikke vil konfrontere hovedproblemet: jihad og jihadismens røtter, som er de hellige tekstene.

Fra flere kloke stemmer, som Ayaan Hirsi Ali, lyder nå samme budskap: islam må reformeres eller så vil volden i Midtøsten også komme til Europa.

Det er neppe tilfeldig at Østerrike og Frankrike er foregangsland. Østerrike gjorde islam til nasjonal religion i forbindelse med erobringen av Bosnia i 1908. Frankrike har hatt mye å gjøre med muslimer i forbindelse med Algerie, som var inkorporert i Frankrike.

Franskmenns erfaring med og håndtering har to sider: republikanske verdier og sikkerhetsarbeid. Hijab er en åpen provokasjon for laïcite, den særegne franske sekularitet. Da myndighetene ble klar over hva som foregikk, var de ikke i tvil: dette kunne man ikke slippe inn i skolene.

is.rekrutter.uk

 

                                                                                                                 foto: Det gjør inntrykk å se alle de britiske britiske achiervers-studentene som har forlatt alt og sluttet seg til IS.

Men republikanske idealer provoserer unge islamister og den særegne popkulturen i banlieuene. De er anti-France. Dette opprøret begynte så tidlig som i 1981 og de unge ønsker hevn over Frankrike.

Frankrike ser en eskalerende radikalisering og NB! en sosialistisk statsminister har lagt frem lover som gir utvidede fullmakter: til å frata fremmedkrigere pass og statsborgerskap, til å frata dem sosialtrygd, til å stenge nettsider og til å drive omfattende kartlegging av nettaktiviteten til mistenkte.

Myndighetene er på etterskudd. Men for Amnesty og Europarådet er det for mye. De sier man ikke kan gå på kompromiss med rettighetene. Det er selvsagt det rene sprøyt. Hvis islamistmiljøer skulle være beskyttet mot overvåking, kunne beholde trygder og politi være nødt for å bevise forbrytelser begått i land som Syria, vil aldri noen bli dømt. Dette vet menneskerettslobbyen, likevel protesterer den og insisterer som før.

Hvor lenge kan det fortsette?

Meningsmålinger viser at 70 % av franskmenn er for å gi politi og etterretning utvidede rettigheter, bl.a til også å kartlegge aktivitet på nett, uten at det må gå gjennom en dommer. Samme resultat ville man trolig fått i Norge. Mediene blir stadig sjokkert over hvor villige borgerne er til å gi politiet fullmakter som bryter med liberale rettigheter.

Det er ikke vanskelig å spå at de venstreorienterte, apologetene, de politisk korrekte, meg-først-kulturen, vil tape. Men hvordan de taper og hva som blir utfallet, er det ikke gitt å si. Det kan bli konstruktivt og det kan bli destruktivt.

Som tilhengere av demokratiet ønsker vi å forsvare demokratiets fundamentale prinsipper. Da må man først og fremst benevne tingene ved deres rette navn.

FRANCE-POLITICS-GOVERNMENT-INTERIOR

Når Frankrikes statsminister Manuel Valls (pix) sier rekrutteringen til IS går så fort at vi ved slutten av året kan ha 10.000 europeiske krigere i Syria, er det mye annet som blekner.

Ingen vil slippe unna. Det er bedre å se problemene i hvitøyet før de overmanner oss.