Sakset/Fra hofta

Geir Lippestads utspill om å stevne samfunnskritikere og pålegge dem ansvar for klientens radikalisering møter motbør. Man må hilse velkommen at det dukker opp motforestillinger. De mest enkle likhetstegn mellom ord og handling godtas ikke.

Aftenpostens leder:

FORSVARER GEIR LIPPESTAD vil stevne nettdebattanter på den islamfiendtlige høyresiden som vitner under rettssaken mot Anders Behring Breivik. Lippestad mener personer som bloggeren Peder Nøstvold «Fjordman» Jensen og document.no-redaktør Hans Rustad bidro til å radikalisere mannen bak 22. juli-terroren.

«Når man setter frem påstander og hevder det er faktum, må man også ha ansvar for det som skjer senere», sier Lippestad til VG.

LIPPESTAD er i sin fulle rett til å stevne de vitner han mener kan kaste lys over saken, og han understreker at det ikke handler om noe strafferettslig ansvar. Vi stiller oss likevel meget undrende til at han overhodet trekker inn begrepet «ansvar» i denne forbindelse. Det kan bidra til å forkludre det skarpe skillet mellom ytterliggående meninger og kriminelle handlinger.

Anders Giæver i VG som faktisk tar Document.no i forsvar: Udocumenterte påstander.

Det var ikke Document.no som påvirket Anders Behring Breivik, men Anders Behring Breivik som prøvde å påvirke Document.no. Det lyktes han ikke med.

Til slutt skriver Breivik rett ut om Rustad at han er uvillig til å presentere «noen form for løsning» på samfunnsproblemene. Han gir rett og slett opp hele Document.no.

Mye kan sies om Document.no og måten de har ført debatt på, og det har da også vært gjort mange ganger og mange steder etter 22. juli.

Men det er samtidig åpenbart og dokumenterbart at Rustad ikke har gitt Breivik det han vil ha, selv når Breivik har opptrådt i fåreklær som en tjenestevillig ung vestkantgutt med næringslivsforbindelser og store prosjekter.

Det kan sikkert være interessant for retten å få Rustads vurdering av disse miljøene. Men å gi ham ansvar for Breiviks handlinger er grovt.

Man må bare hilse disse linjer velkommen etter at VG dagen før slo stort opp at Geir Lippestad ønsket å stevne Fjordman og Document.no på en måte som etterlot et helt annet inntrykk.

En annen som er klar og avvisende til «ansvarslegging» er Bergens Tidende. BT er faktisk meget klar i sin leder Ansvar på ville veier og forsvarer også Fjordmans rett til å hevde sine meninger. De kan imøtegås, det er det vi har utdannelse og dannelse til.

Alternativet er uhyrlig. Da snakker vi enten om et samfunn der ytringsfriheten er alvorlig innskrenket. Eller vi snakker om et samfunn der alle som ytrer seg kontroversielt i ytterste fall vil måtte ta ansvar for hva andre mennesker kan finne på å gjøre, med løsere eller fastere henvisning til meningene deres.
Den underliggende renovasjonslogikken skremmer. Det er som om enkelte for alvor mener at debatten bør “renses” for de synspunktene som ikke passer seg, og som en mer eller mindre gal person kan finne på å misbruke. Som om det er mulig å stille opp et alternativt samfunn, uten forstyrrende “støy” av ubehagelige meninger.
“Mer demokrati og mer åpenhet”,sa Jens Stoltenberg etter 22. juli – med all mulig rett.
Et debattklima der alle ord medfører et hypotetisk ansvar for andres handlinger, kan verken være demokratisk eller åpent. Valget bør være enkelt.

Dette er meget klare grenseoppganger mot forsøket på å gjøre Breivik til et sort hull man kan styrte folk og meninger ned i. Et viktig utgangspunkt for å møtes til åpen debatt. Det er bemerkelsesverdig at såpass profilerte kommentatorer/aviser markerte en grense og forsvarte den frie debatt.