Norsk høyreside har siden 1930-tallet tatt tydelig avstand fra ekstreme løsninger og antidemokratiske strømninger, og gjør det fremdeles, sier historiker Nik. Brandal.

Brandal, som forsket på totalitære bevegelser og ideer da han tidligere var ansatt ved Universitetet i Oslo, var sakkyndig vitne i rettssaken mot Anders Behring Breivik, innkalt av forsvarer Geir Lippestad. Han er nå førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole.

Han understreker overfor NRK – som unnlater å nevne at han var sakkyndig vitne i Breivik-saken – at både venstre- og høyresiden i norsk politikk har tatt ansvar for å forhindre ekstremisme, hver på sin kant.

22. juli sa Ap-leder Jonas Gahr Støre at Høyre og andre partier på høyresiden må heve stemmen i debatten om høyreekstremisme, og at de ikke har vært tydelige nok. Han fremholdt venstresiden og eget parti som eksempel til etterfølgelse, siden man tidligere hadde markert avstand mot venstreekstremister.

Tidligere statssekretær og Oslo-ordfører Fabian Stang reagerte kraftig på Støres forsøk på å skape en forbindelse mellom Breivik og norsk politisk høyreside.

– Støre sa i realiteten at jeg og andre Høyre-politikere har et ansvar for de drap og lemlestelser terroristen begikk, skrev Stang på sin Facebook-side.

Han kalte utspillet fra Støre et «stygt sleivspark», og sa at Støre «besudlet sorgen med partipolitikk».

Stang ble umiddelbart sablet ned av egen partiledelse og andre partifeller.

Nikolai Brandal gir nå indirekte støtte til Stang. Han sier det alltid har vært slik Støre foreskriver: Norsk høyreside har historisk sett alltid markert tydelig imot antidemokratiske strømninger, og at de fremdeles er tydelige på det.

Historisk sett har det norske samfunnet bekjempet ekstremisme med stor suksess, sier Brandal.

– En av måtene det har skjedd på, er at høyresiden har tatt ansvar for å røkte sitt omland. På samme måten har venstresiden tatt ansvar for å røkte sitt omland. Mest tydelig var dette i mellomkrigstida, da store høvdinger som Carl Joachim Hambro og Mowinckel i Høyre og Venstre var tydelige på at ekstreme løsninger, anitdemokratiske eller autoritære posisjoner på høyresiden ikke var akseptabelt. Dette finner vi igjen også i etterkrigstiden, når det gjelder ny-nazisme og høyrreekstremisme, men også i forhold til AKP m-l i Arbeiderpartiet, sier historikeren til kanalen. Han legger til:

– Det var jo det Jonas Gahr Støre startet denne debatten med, og det er antagelig et godt poeng han kommer med der, hvis man ser på argumentet og tar det i beste mening, og ikke begynner med en posisjon der man mistenkeliggjør og slår mynt, eller driver valgkamp.

Intervjuet med Brandal, som ble sendt på NRK Dagsnytt en eller to ganger i dag, er kun publisert i notisform på nrk.no, og uten det direkte sitatet over.

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!