22/7

Aage Borchgrevink går i Aftenposten ut mot Lippestads påstander om at det kun var nettet som radikaliserte Anders Behring Breivik.

Lippestad synes å mene at normale personer uten videre kan omdannes til hatefulle drapsmaskiner på nettet. Har nettet en form for spesielle, mystiske, negative krefter? I så fall vil konsekvensene kunne være omfattende.

Advokat Geir Lippestad er alvorlig bekymret for at nettekstremisme skal skape nye terrorister.

Hvis hvem som helst kan forvandles til mordere på nettet, vil informasjons- og ytringsfriheten bli utfordret på helt nye måter. Forestillingen om en i hovedsak selvkorrigerende offentlighet vil være vanskelig å opprettholde. Burde man vurdere tvangstiltak mot netthat? Mot Internett?

Faren ved forenklende forklaringer er at de kan lede til moralsk panikk og resultere i lite målrettede handlinger. Forebygging av kriminalitet bør også handle om å undersøke hvorfor personer oppsøker ekstreme ideer. Behring Breiviks kompendium er ikke bare klippet og limt fra nettet. Det er også en besynderlig selvbiografi. Selv om Lippestad ikke vil snakke om barndommen til Behring Breivik, er det særlig her massemorderen har en historie som avviker fra normen.

Personlighetsforstyrrelsen han ble diagnostisert med av rettspsykiaterne kan ha sin bakgrunn i den tilknytningsforstyrrelsen Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) mente å se hos den fire år gamle Behring Breivik. Kompendiet tyder på at Behring Breiviks skam og raseri var knyttet til familiebakgrunnen.

«Sterkt patologisk», mente SSBU om forholdet mellom Breivik og hans mor, «Anders’ omsorgssituasjon er så sviktende at han står i fare for å utvikle mer alvorlig psykopatologi.» Men hverken barnevern eller domstol lyttet til denne advarselen.

 

Hat kun fra nettet?