22/7

NRKs Knut Magnus Berge har lest Geir Lippestads bok. Der fremkommer det at forsvarerteamet på fire var uenige om Anders Behring Breivik var tilregnelig – også etter at dommen var falt.

Pressen har til nå ikke referert denne vesentlige opplysningen i Lippestads bok:

 

I boka skildrar Lippestad stemninga på bakrommet rett etter at forsvararane fekk medhald då dommen fall 28. august 2012: «Vi er fremdeles uenige om tilregnelighet eller utilregnelighet, så det utløser ingen felles jubel.»

Lippestad skriv også om eit møte på Ila nokre månader før rettssaka tok til, der alle fire forsvararar var til stades. Breivik spør alle fire direkte:

«Mener du jeg er tilregnelig, eller mener du jeg er utilregnelig? Som ventet ble svarene forskjellige. De inneholdt vel egentlig alle avskygninger, fra forsøk på å unngå å svare direkte på spørsmålene og i stedet argumentere for fordelene og ulempene ved å bli dømt som det ene eller det andre, til direkte uttalelser om både tilregnelighet og utilregnelighet.»

Tatt i betraktning det massive presset fra mediene om å få Behring Breivik kjent tilregnelig, er det merkelig at ikke disse opplysningene er gjengitt, eller: ønsker mediene fortsatt å bevare den tilsynelatende massive konsensus for at dommen var riktig?

Magnus Berge kaller sin artikkel: Tvilens tyngde. Magnus Berge stiller seg sympatisk til at tvilen ikke har kommet tiltalte til gode, dvs. tiltalte ville ikke at tvilen skulle komme ham til gode. Han ville for alt i verden bli kjent tilregnelig. Men rettsapparatet kan ikke ta slike hensyn. Av hensyn til sin egen rettssikkerhet kunne Behring Breivik blitt dømt utilregnelig. Det perspektivet mener Magnus Berge at man kan anlegge. Han synes å ha et rom for tvil som Lippestads opplysninger underbygger.

I 22. juli saka var det eit massivt press for å få terroristen dømt tilrekneleg. Frå opinionen, brorparten av mediene, stortingspolitikarar. Til og med statsministeren uttalte seg slik at han blei oppfatta å ønske Breivik straffa.

Til TV2 sa han at det ville vere ein fordel for offera om Breivik blei dømt tilrekneleg.
Mange var skråsikre; ein psykotisk mann kan ikkje planlegge i årevis og gjennomføre ein slik aksjon. Lippestad hadde altså solid støtte då han prosederte på at klienten hans var tilrekneleg. No veit vi at det heile vegen var sterk tvil i forsvararteamet om klientens tilrekneleghet: «Vi ble egentlig aldri helt enige hverken med oss selv eller hverandre om tilregnelighetsspørsmålet», skriv Lippestad.

Han skildrar dragkampen med Breivik om vitnelista og skriv at det var som å argumentere med eit barn. Han er overraska over at mediene i så sterk grad syntest å helle i retning av at Breivik var tilrekneleg, og at engasjementet rundt utfallet av dette var så stort.

Heile nasjonen var utmatta etter rettssaka mot Anders Behring Breivik, og truleg er det for tidleg med ein ny stor debatt om terrorsaka no.
Men Lippestads bok varslar at debatten etter kvart vil kome – kanskje med opning for ein større grad av tvil?

 

http://www.nrk.no/ytring/tvilens-tyngde-1.10997385

 

Lippestad har lenge hatt en oppfatning av det farlige nettet:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Lippestad-Det-var-nettet-alene-som-radikaliserte-Breivik–7050180.html#.UXjmcaV5-B8

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også