Bente Haarstad 
Jeg vil værge mit land,
jeg vil bygge mit land,
jeg vil elske det frem i min bøn, i mit barn,
jeg vil øge dets gavn,
jeg vil sørge dets savn
ifra grænsen og ud til de drivende garn.
Karim Tahir er valgt til å holde årets 17. mai-tale ved Johan Nygaardsvolds statue i Trondheim. Tahir er syreren som forgjeves anmeldte Document til politiet og PFU tidligere i år. På Facebook er han opptatt av at utlendinger ikke skal blande seg inn i andre lands affærer, og skriver: – Jeg anser blodet til alle syrere som hellig. La oss si med én stemme: Nei til utenlandsk innblanding i syriske affærer. Landets fremtid ligger i hendene på dets egne borgere.
Karim Tahir har omtalt seg selv som iraker, født i Kuwait, og at Syria er hans elskede hjemland, slik Document har omtalt for en tid tilbake, i forbindelse med at han var ansatt som rådgiver for Olavsfestdagene, Norges største kristne festival. Dette om at Syria var hans elskede hjemland, skrev han åpent på Facebook sist sommer, i et reisebrev. Da var han i landet han hadde fått asyl fra.
Tahir tok seg over Middelhavet på en vannskuter, via Tyrkia, og dro så helt opp til Norge for å søke asyl. Selve asylsøknaden ble innlevert så seint som i august 2016, ifølge en reportasje i Sunnmørsposten, som fulgte med på asylintervjuet. Vel syv år etter er han norsk statsborger, innvalgt i Trondheim bystyre for Arbeiderpartiet, er muslimsk rådgiver for de kristne Olavsfestdagene i Trondheim, og altså utvalgt til 17. mai-taler ved minnesmerket for en av Norges store menn. Det vil si: Johan Nygaardsvolds ettermæle er noe delt, men han var motstandsmann mot datidens invasjon, og statsminister i de viktige årene 1935–45.
– Nei til utenlandsk innblanding
Det er ikke sikkert at de som har valgt årets 17. mai-talere leste hva Karim Tahir skrev på Facebook 9. mars i år. For der skrev han kort sagt at utlendinger skal holde seg unna andre lands styre og stell:
Jeg er Karim Tahir, norsk-irakisk, født av en irakisk sjiamuslimsk far og en syrisk sunnimuslimsk mor. Jeg bodde i Syria i 25 år, fra jeg var elleve år gammel, studerte ved syriske skoler og universiteter, giftet meg med en syrisk kvinne, og fikk mine barn der. Syria har alltid vært, og er fortsatt, et hjem for meg. Jeg skylder landet og dets folk for all den godheten og støtten de har gitt meg, selv etter at jeg flyttet til Norge, hvor det syriske samfunnet fortsatt har vært en fast støtte.
Jeg vil understreke at jeg anser blodet til alle syrere som hellig, uten noen form for unntak eller diskriminering. Det syriske blodet, enten det tilhører sunnimuslimer, sjiamuslimer, alawitter, kurdere, drusere eller kristne, er uerstattelig og må aldri undervurderes. Jeg beklager dypt hvis noen har følt seg truffet eller misforstått, eller trodd at jeg fremmet en agenda for å sverte en ny ledelse eller støtte utenlandske interesser.
Jeg støtter på ingen måte utenlandsk innblanding i de syriske anliggender. Jeg er smertelig klar over de katastrofale konsekvensene av utenlandsk innblanding i både Irak og Libya. Det tidligere syriske regimet er nå en saga blott, og det er ikke mulig å gå tilbake til fortiden. Det vi må gjøre nå, er å fokusere på å bygge en felles fremtid, styrt av syrerne selv, uten innblanding utenfra, men med støtte fra det internasjonale samfunnet der det er nødvendig.
Deretter skriver han at den største trusselen mot Syria i dag, er organisert terrorisme, lovløse militser og grenseløse kriminelle. Noe av dette truer også Norge og Europa, på grunn av omfattende asylinnvandring fra Midtøsten. Tahir skriver at syrerne må stå samlet for å motarbeide disse kreftene. Det er det også mange som kan tenke seg i Norge. Videre skriver han:
Vi trenger fred, stabilitet og en sterk og selvstendig syrisk stat. Assad og hans regime, med all den lidelsen det brakte med seg, er over. Nå må vi rette blikket mot fremtiden.
La oss sammen si:
Nei til utenlandsk innblanding i syriske anliggender.
Nei til trusler mot sikkerheten og enheten til det syriske folket.
Nei til angrep på institusjonene til den nye syriske staten.
Nei til angrep på de syriske sikkerhetsstyrkene. De må støttes i deres arbeid med å gjenopprette full kontroll over hele Syria, for å sikre fred og sikkerhet for alle syrere.
Syria er sterkt med sine institusjoner og sitt mangfoldige folk. Landets fremtid ligger i hendene på dets egne borgere.
Med all respekt og kjærlighet, Karim Tahir
Altså mener han at land skal styres av landets egen befolkning, uten innblanding utenfra. Han støtter på ingen måte utenlandsk innblanding i eget hjemland. og sier nei til utenlandsk innblanding i hjemlandets anliggender.
Karim Tahirs innlegg om at utlendinger skal holde seg unna andre folks land, ble skrevet både på arabisk og norsk, og med et blødende syrisk flagg. Skjermdump Facebook/Karim Tahir.
Da er det noe merkelig at han ikke bare har blitt værende i Norge, nå når krigene er over, ettersom Syria er hans elskede hjemland, men attpåtil gjør alt han kan for å bidra med utenlandsk innblanding i vårt land. Både politisk, siden han sitter i bystyret og ønsker seg inn på Stortinget. Og kulturelt, for han påtar seg omtrent alt som er mulig av kulturelle verv og oppdrag, inkludert som 17. mai-taler i et land der han er uten røtter. Det høres nesten ut som dobbeltmoral?
Vil tale i bunad
13. april i år etterlyste Tahir tips til bunad.
Jeg vurderer å bruke bunad – hva tenker dere?
Hvis ja, hvilken type passer best til Trondheim?
Og vet dere hvor jeg kan finne en bunad av god kvalitet, men til en rimelig pris – enten for kjøp eller leie?
Skrev syreren, som ikke avslørte at formålet var at han var utvalgt som 17. mai-taler, men bare at han var «invitert til å delta i en spesiell 17. mai-aktivitet», og holdt resten hemmelig.
Olav malte korset med sitt blod på Norge
Før Karim Tahir legger på krans og holder tale ved statsminister Nygaardsvolds statue på Cicignons plass i Trondheim, skal det synges tre vers av Norges nasjonalsang, «Ja, vi elsker dette landet». «I avgjørende øyeblikk i nasjonens liv har sangen virket som et frihetssymbol, samlende og styrkende», skriver Store norske leksikon. De nevner at sangen ikke minst var viktig under unionsstriden, for nordmenn ville ikke være sammen med verken dansker eller svensker, og på samme måte nevnes okkupasjonen under krigen, for nordmennene ville heller ikke bli tyske. Vi vet ikke hvilke tre vers som skal synges ved Karim Tahirs innsats som 17. mai-taler, eller hvilket forhold han som syrisk muslim har til strofer som dette:
Ja, vi elsker dette landet
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømme på vår jord.
Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad.
På det landet Olav malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.
Under seremonien ved Karim Tahirs 17. mai-tale skal også «Frihetens forpost» avsynges, og det er muligens strofer som er spesielt rørende for en syrer?
Under 2. verdenskrig ble «Frihetens forpost» blant annet sunget av nordmenn i tyske konsentrasjonsleirer. Teksten er av Arne Paasche Aasen (1901–1978), melodien av Jolly Kramer-Johansen (1902–1968):
Ser du byens og hjembygdas lier,
ser du bølgende åser og fjell?
Det er folkets og framtidens Norge.
Det er ditt. Du skal eie det selv!
Kan du høre det duver imot deg
som en sang i den skumrende kveld?
Kamerater! Kamerater!
Det er frihetens forpost her nord.
Vi skal bygge. Vi skal trygge,
vi skal verge hver fot av dets jord!
«Jeg vil værge mitt land»
Noen av de andre 17. mai-talerne i Trondheim i år er blant annet:
Bekransning av Eidsvollsmennenes bauta på Domkirkegården: Tale: Leon Bafondoko. Han er kvoteflyktning fra Kongo, representerer Arbeiderpartiet, og er opptatt av blant annet rasisme. To vers av Bjørnsons «Jeg vil værge mitt land» skal synges.
Bekransning av Kong Olav V’s statue i Stiftsgårdsparken: Tale ved Daniel Agøy Hegge 7. trinn, og bekransning ved Soliyana Elias Aklilu 10. trinn, elever ved Tomasskolen.
Bekransning av Gravminne for Frihetskampens ofre på Domkirkegården: Tale ved varaordfører Erling Moe fra Venstre, og «Gud signe Noregs land» som korsang.
Bekransning av Minnesmerke over Falne idrettskamerater ved Elgeseter bro: Tale ved ordfører Kent Ranum fra Høyre, og fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland».
Leder for 17. mai-utvalget i Trondheim er som i fjor Radino Dizza Zulfi Mahendra, som representerer Høyre. De øvrige er Kirsti Tømmervold, nestleder, Lise Andersen Wiseth, Elizabeth Berg Moan, Fredrik Steimler, Ingeborg Collin, Elise Eikrem Rindarøy, Nils Heldal, Iben Jonathan Moum, Oluf Johansen, Terje Olsen, Magne Bratteng, Tone Skjervold, Yogeswaran Sivapragasam, Joakim Uthus Guldseth og Helle Hox. Ifølge kommunens engelske info om 17. mai. Komiteen synes ikke oppgitt i den norske varianten. Eller som det heter i Trondheim: 17. mai-utvalget.
Det var fargerik 17. mai i Trondheim også i 2024, og i Oslo er årets leder av 17. mai-komiteen en kommunist fra Iran, mens den halvt egyptiske muslimen Magdi Omar fra Karpe holdt fjorårets 17. mai-tale ved Eidsvollsbygningen. Det spørs om det ikke er noe i det Karim Tahir skrev tidligere i vår?
Document har bedt Karim Tahir om kommentar. Spørsmålet sendt på epost var dette om at han på ingen måte aksepterer utenlandsk innblanding i syriske anliggender:
«Si nei til utenlandsk innblanding i syriske affærer. Landets fremtid ligger i hendene på dets egne borgere,» skrev du.
Er det ikke da noe dobbeltmoralsk av utlendinger å søke innflytelse i norske anliggender i Norge. For eksempel ved å søke seg politiske verv, andre posisjoner eller som 17. mai-talere?
Tahir ser ingen motsetning
Denne gang har vi fått svar. Langt, men ble det oppklarende?
Hei, og takk for spørsmålet ditt.
La meg tydelig og klart gjøre mitt standpunkt kjent:
Jeg er fast og urokkelig i min avvisning av all form for utenlandsk innblanding i nasjonale anliggender, samt mitt klare standpunkt mot vold, terrorisme og ekstremisme i alle sine former – uavhengig av hvor de finner sted, enten det er i Syria, Palestina, Ukraina eller noe annet sted der uskyldige mennesker blir ofre. Dette er et dypt menneskelig og etisk standpunkt som ikke endres.Innlegget jeg delte 9. mars var et uttrykk for mitt klare avslag på de utenlandske inngripen som har bidratt til å ødelegge Syria og åpnet døren for terrororganisasjoner og kriminelle grupper på tvers av landegrensene, som har begått uutholdelige overgrep mot sivile, spesielt mot alawittene og andre minoriteter og samfunnsgrupper i Syria. Disse gruppene har ikke kommet til Syria for å bringe frihet eller fred, men for å fremme egne eksterne agendaer som sikter på å destabilisere og overta kontrollen, noe som har resultert i katastrofale konsekvenser. Jeg har blitt utsatt for angrep fra tilhengere av det syriske regimet – de som støtter den faktiske makten i landet – som har forsøkt å skylde på meg for å ha pekt på de grusomme overgrepene som har blitt begått. Likevel har dette ikke hindret meg i å fortsette å støtte de uskyldige, uavhengig av hvor de befinner seg, enten i Syria, Ukraina eller Palestina.
Når det gjelder min rolle som norsk borger, er jeg utrolig stolt av å være en del av dette landet, som har gitt meg og min familie trygghet og muligheter til å bidra aktivt. Jeg utøver mine rettigheter som en norsk borger med stor respekt for de grunnleggende verdiene som dette samfunnet står for – verdier som demokrati, frihet, likhet og rettferdighet.
Jeg har aldri hatt noen intensjon om å utfordre eller endre de norske verdiene, snarere har jeg som mål å fremme og spre disse verdiene gjennom mitt arbeid, enten det er innenfor kultur, politikk eller samfunnsengasjement. Jeg er en del av dette fellesskapet, og jeg tror på dets fremtid og utvikling.
Når det gjelder min deltakelse på 17. mai og min tale på denne viktige dagen, ser jeg dette som en stor ære og en medalje som jeg bærer med stolthet. 17. mai er mer enn bare en nasjonal festdag – det er en feiring av det norske samfunnets kontinuerlige arbeid for å opprettholde og styrke sine verdier. Å få bidra til dette er en forpliktelse og et kall, som minner meg om viktigheten av å fortsette arbeidet for fellesskapet, uavhengig av bakgrunn eller opprinnelse.
Jeg ser ingen motsetning mellom min støtte til alle folks rett til å styre sine egne anliggender uten utenlandsk innblanding, og mitt engasjement som en aktiv norsk borger som jobber for et sterkere og mer inkluderende samfunn. Demokrati handler om å delta, ikke om å være stille.
Med vennlig hilsen, Karim Tahir
Karim Tahir samarbeidet for øvrig med en imam fra Syria før lokalvalget i 2023, med valgkampanjer ved moskeer og på arabisk, og igjen med samme imam før jul i 2024. Da foreslo de to at løsningen på den økende ungdomskriminaliteten i Norge er mer islam.
