Sakset/Fra hofta

Foto: Hanne Tolg – Oslo – eksempel på bilder som Awan ikke vil at vi skal ta.

Ayusha Umme Awan er leder for Islamic Cultural Centre Ungdom og medlem av Nordstrand Unge Høyre. I et innlegg i Aftenposten sier Awan at vi må skille mellom islamkritikk og islamofobi. Innlegget er under tittelen: Islamofobi for «dummies».

Awan viser til at Jon Helgheim nylig skrev et innlegg hos NRK Ytring at islamofobi er et konstruert begrep for å kneble religionskritikk og ytringsfriheten.

Hun sier at Frp graver seg inn under dekke av religionskritikk og ytringsfrihet for å forsvare hatefulle holdninger. Tydeligvis mener hun også at Human Rights Services (HRS) bedriver hatprat og stigmatisering. Det passer nok ikke Awan at HRS vil at små muslimske jenter skal slippe å gå med hijab eller bli lemlestet. En liten kikk på bildene fra Islamic Cultural Centre Ungdom på Tøyen viser hvor Awan står i disse spørsmålene. Her er det veldig mange småjenter med hijab. Å gi muslimske kvinner og jenter de samme friheter og rettigheter som oss andre i Norge, slik HRS ønsker, kaller hun hatprat og stigmatisering.

Awan viser til to rapporter: Oslopolitiets hatkrimrapport og HL-rapporten fra 2017 som skal dokumentere at det har vært «en vesentlig økning av angrep mot muslimer.» Hun nører opp under en feilaktig forestilling om at nordmenn er hatefulle mot muslimer. Vi skal skamme oss for noe vi ikke er. Dette er ren hersketeknikk.

Har hun lest rapportene? I Oslopolitiets hatkrimrapport skrev politimester Hans Sverre Sjøvold:

Antall anmeldelser på hatkriminalitet i Oslo er lavt. I denne rapporten presiseres det flere ganger at det er vanskelig å trekke konklusjoner på bakgrunn av for så vidt lave anmeldelsestall,

I HL-rapporten vises det blant annet til muslimenes holdninger til jøder:

Spørsmålet om muslimene i Norge er «mer antisemittiske» enn befolkningen generelt, har blitt mye diskutert i norske medier – uten tilstrekkelig empirisk grunnlag. Den foreliggende spørreundersøkelsen viser nå at muslimske innvandrere som har vært bosatt minst fem år i Norge, skiller seg ut på den kognitive dimensjonen av antisemittiske holdninger og støtter negative påstander om jøder i større grad enn befolkningen (28,9 mot 8,3 prosent). Hele 42 prosent i det muslimske utvalget mener for eksempel at «Jøder har altfor stor innflytelse over internasjonal økonomi» (mot 13 prosent i befolkningen), og bare 9 prosent (men 46 prosent i befolkningen) avviser denne påstanden. Blant muslimene er det 28 prosent som støtter påstanden «Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser» (mot 13 prosent i befolkningen).

Andelen for antisemittisme ligger spesielt høyt blant eldre muslimer (over 60 år). At fordommer mot jøder er mer utbredt blant muslimer enn i befolkningen generelt, finner man også i undersøkelser fra andre europeiske land.

«Feie for egen dør først» er et godt norsk uttrykk som Awan burde kjenne til. Som politisk representant og leder av muslimsk ungdom burde Awan heller ordne opp i sin egen religiøse gruppes holdninger før hun går til angrep på nordmenn for deres påståtte hat og «islamofobi».

I en ekkelt belærende tone gir hun oss «islamofobi med teskje» og lister opp hva hun mener skal bestemme er kritikk og hva som er islamofobi. Dette er selvsagt hennes egen definisjon, selv om man får inntrykk av at det er opplest og vedtatt.

Islamofobi er …

– tro på at muslimer vil ta over Europa

– oppfordringer om å ta bilder av tilfeldige muslimer for å dokumentere «islams raske fremvekst»

– spytting på, banning til og slag mot hijabkledde kvinner fordi de bærer et religiøst hodeplagg

– utsagn fra folkevalgte politikere om at det er behov for et korstog mot muslimer, ordførerkandidater som kaller muslimer «dødsfiender» og «barbarer»

– tillegging av muslimer en felles intensjon og karakteristikker av dem som landeplage

– generalisering av muslimer som «morderzombier» og «seksualpredatorer»

– stempling av TV2-reporter Kadafi Zaman som «islams muldvarp»

– karakterisering av skolebarn som «IS-soldater»

– dehumanisering og diskriminering av muslimer

– og for opplysningens skyld: inntrenging i en moské med hensikt å skyte ned folk som ber.

Islamofobi er ikke knebling av ytringsfriheten, skriver hun. Nevnte hun ikke også Vebjørn Selbekk helt i starten? Han kan nok adskillig mer om islam og ytringsfrihet enn det Awan gjør.

Awan trekker sin definisjon av «islamofobi» til konsekvensen som hun mener er muslimhat.

Muslimhat eller muslimfiendtlighet er en konsekvens av islamofobi. Når man har en forestilling om islam som både en ond og uforanderlig religion eller ideologi, kan man ikke karakterisere dette som bare muslimhat. Hatet kan derimot utvikle seg som en konsekvens av denne islamofobiske tankegangen.

Awan mener at islam er en religion i forandring? Det ser vi ingen tegn til all den tid koranens ord ikke kan endres. Dette virker også tåpelig når det kommer fra en hijabkledd kvinne som er underkastet en religion som ikke fungerer i harmoni med moderne samfunn.

Awan avslutter med en invitasjon til Helgheim:

Helgheim og hans parti er velkommen til dialog med oss i moskeen. Her kan dere kritisere i vei. Vi kan snakke om alt fra sharia til norske verdier. Tar dere utfordringen? Vi lover å ikke snikislamisere.

Det blir vel i kjønnsegregerte rom uten risiko for håndhilsning det da? Ikke noe snikislamisering der i gården, nei. Nå er det ren og åpen islamisering for alle penga.

Heldigvis tar kommentarfeltet i Aftenposten til motmæle. Folk er lei av å bli kalt hatefulle av arrogante debattanter som dette. Ayusha Umme Awan får «integrering med teskje» som svar. Hvor lenge vil Aftenposten la disse stå, mon tro?

Aftenposten

Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!