Nytt

Leder av Civita, Kristin Clemet, gjør det enda klarere hva hun har sagt tidligere: hun går inn for fri flyt av mennesker, på linje med fri flyt av varer, kapital og tjenester. Hun mener det er en rettighet som den rike verden skylder den fattige. Det betyr at hun går inn for en kraftlig liberalisering av reglene for arbeidsinnvandring.

Clemet er dermed på linje med de mest ytterliggående på venstresiden som lenge har ivret for at asylsøkere må kunne gå fra asylkøen til arbeidssøkerkøen, hvis de får avslag.

Clemet sa dette på Virkedagen i Oslo onsdag og utdypet det senere for E24.

Hennes tanker har to komponenter. Den ene er praktisk: Norge trenger arbeidsinnvandring. Den andre er ideologisk: fri flyt av mennesker er både en moralsk plikt som rike skylder fattige, og en rett fattige bør få, og det vil skape vekst og fred.

Det er to ulike tilnærminger.

– Dette vil gi oss den mest liberale ordningen i Europa og OECD. I fremtiden trenger vi flere folk i arbeid, og dette vil lette tilgangen på arbeidskraft, samtidig som det gir innvandrere en enkel og legal måte å komme til Norge på, sier Clemet.

Men Clemet spør ikke hva slags arbeidskraft Norge trenger. Er det ufaglært? som det stort sett er fra land utenfor Europa?

E24 gir henne et eksempel, og Clemets mangel på motforestillinger til eget forslag, er forbausende:

Det skal likevel ikke være fullstendig fritt. Clemet mener det må være krav om at stillingene må utlyses offentlig, og at det ikke skal være dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn for norske ansatte.

– Så eksempelvis en eier av en kebabkiosk kan ansette en kebabkokk bosatt i Pakistan, så lenge stillingen har vært utlyst og han betaler normal lønn?

– Ja, det er dette som er tanken.

Clemet frykter ikke ordningen vil bli misbrukt.

– Nei. Skulle jeg ha ansatt noen i Civita vil jeg ønske å ansette den beste personen til å gjøre jobben. Hvorfor skulle noen ønske å hente en arbeidstaker fra Pakistan dersom den beste kandidaten er her i Norge?

Ja hvorfor skulle noen ønske å hente noen fra Pakistan til å stå i en kebabkiosk? At Clemet stoler blindt på den usynlige hånd og ikke ser noen andre faktorer, gjør at man lurer på hvilken planet hun befinner seg på.

Det later til at hun er beruset av sine egne ideologiske visjoner.

Clemets ønsker er et ledd i en større visjon om at på «lang lang sikt» bør alle ha mulighet til å bevege seg fritt i hele verden.

– Det er et moralsk aspekt i dette. Vi, som er verdens overklasse, kan stort sett reise dit vi vil, mens de som faktisk trenger å flytte på seg ikke har anledning til dette. I menneskerettighetene heter det at alle har rett til å forlate sitt land, sier Clemet.

Men erfaringene med innvandringen fra land som Pakistan er så delte at det å late som de ikke eksisterer, kun kan provosere. Clemet kompenserer ved å insistere og bli hissig.

Det er interessant at en ultraliberalist kan ende opp på samme sted som en på den ytterste venstre fløy.

Clemet er klar over at tidspunktet for et slikt forslag kanskje ikke er det gunstigste, på bakgrunn av krisen i Europa. Hun mener likevel det er viktig å diskutere det prinsipielle.

– Kan du utdype hvordan økt migrasjon bidrar til å sikre fred?

– Når man lærer hverandre å kjenne er dette veldig bra, men jeg kan ikke utdype fredselementet. Jeg pekte på paradokset mellom varer, tjenester og mennesker. Se på EU. Her er det åpent og fritt, det er vanskeligere å gå til krig med åpne grenser og fri handel, det er derfor EU har fått fredsprisen.

Det er noe overspent over Clemets tanker som gjør at forskeren Knut Røed uttrykker seg i understatements.

Røed har i sin stilling ved Frischsenteret studert arbeidsinnvandring over mange år. At han har påpekt overrepresentasjon på trygdestatistikken og lavere sysselsettingsgrad enn for nordmenn og europeere, er velkjent. Likvel later Clemet som om disse fakta ikke eksisterer.

Røed peker på at et arbeidsforhold ikke bare er en sak mellom arbeidstaker og arbeidssøker, det involverer også fellesskapet som påtar seg byrder. Det er slik et rettighetssamfunn fungerer.

– Her kan kostnader veltes over på fellesskapet, for eksempel ved sykdom, uførhet eller arbeidsledighet. Dette kan få følger for felleskassen, sier Røed til E24.

Han refererer til den etablerte forskningen, som viser nettopp overrepresentasjon på trygdestatistikken for ikke-vestlige.

– Ja, vi må nok si at statistikken viser at ikke-europeiske arbeidsinnvandrere er sterkt overrepresentert i trygdestatistikken. Dette kan true bærekraften til velferdsstaten på lang sikt.

Clemets ideer kan tolkes som en smart måte å torpedere velferdsstaten på. For det vil være resultatet: fri arbeidsinnvandring vil sprenge trygdeordninger og føre til en massiv privatisering. Resultatet bli det venstresiden kaller «amerikanske tilstander», hvor det meste er opp til den enkelte. Det vil gjøre de som har noe fra før rikere, og gi muligheter til de dyktige – også til kriminalitet – , og det vil skape en permanent underklasse fra en fattig del av verden. Er det det Civitas leder ønsker seg?

http://e24.no/jobb/oensker-at-norge-skal-faa-europas-mest-liberale-arbeidsinnvandring/20296696