Gjesteskribent

Bildet: Yngve Slyngstad er leder av Oljefondet. Han har mer makt enn mange statsråder. Etikkutvalget skal sørge for moralske plasseringer, men det som ikke er oppe til vurdreing er hvordan de moderne finansmarkedene fungerer. Som eier av en av verdens største sovereign funds blir Norge lagt merke til. Men det er ikke «vi» som bestemmer reglene. Også Norge forsøker å maksimalisere fortjenesten. Hva er sammenhengen mellom alle ledersposisjonene norske politikere får i World Economic Forum og Oljefondet? Vi inviteres til å delta i kraft av Oljefondets størrelse. Foto: Neil Hall/Reuters/Scanpix

Når noe tilsynelatende uforståelig skjer er det ofte en god ide ‘å følge pengene’. Hva så med de store migrasjonsstrømmene til Europa de siste tiårene? Forklaringen kan være så enkel og altomfattende at folk ikke ser den. Dette er et utslag av den totale og totalitære kapitalismens ubønnhørlige logikk, og altså ikke nødvendigvis en stor ‘konspirasjon’. Her må det legges til at kapitalismen er en sosial/kulturell/politisk konstruksjon – som alle andre økonomiske systemer, og altså ingen naturtilstand. Dermed kan kapitalismen i teorien endres dersom den ikke lenger tjener det store flertallet av jordens befolkning. Men da må mange nok skjønne disse sammenhengene og se at ulempene er mye større enn fordelene, og i valg og på andre måter ha vilje nok til å ta konsekvensen av dette. En endring eller i det minste en justering av kapitalismen er selvsagt svært krevende på grunn av de sterke interessene som tjener på dagens system og dets nærmest globale omfang. Dessverre er det mange grupper i Norge også som opptrer som nyttige idioter for den totale kapitalismen og ditto globalisme, uten å skjønne at dette truer vitale samfunnsinteresser og skader vår framtid.

Den totale kapitalismen kan ta mange former, men er for tiden blant annet kjennetegnet av store, globale selskaper, som hver kan ha en større økonomi enn et lite land. Slike selskaper har store muligheter for å unndra seg skattlegging ved dyktig manipulering. Inntekts- og formue-fordelingen har i mange land blitt stadig skjevere til fordel for en liten, rik elite. Nye teknologier, digitalisering og automatisering fører samtidig til at vi kan produsere mer med mindre arbeidsinnsats. Men kapitalismen er avhengig av at noen kjøper produktene for å holde hjulene i sving. Hva kan man da gjøre når forbruket stiger mindre enn før fordi folk stort sett har høy velferd og befolkningstallet i Europa stagnerer? Svaret er å øke globaliseringen for å fjerne ‘sand’ i systemet, fjerne nasjonale grenser, fri flyt av ikke bare kapital og varer, men også arbeidskraft og migranter – les konsumenter. Lyder dette kjent i forhold til EU?  Som et ledd i dette kan man stimulere omfattende migrasjon til Europa. Og hvilke grupper er det lettest å flytte på, gjerne med litt «stimulering», mennesker fra land med lav velferd, stor befolkningsvekst og mye konflikter og uro – for eksempel Midt-Østen og Afrika. Forklaringen er altså ikke nødvendigvis stor omsorg for fattige og menneskeretter – dette kan fungere som et skalkeskjul – med for å holde hjulene i gang i den totale kapitalismen.

Dessverre har denne utviklingen noen ‘små ulemper’ som vi ser i Europa og Norge i dag. Liberal innvandring fra lavinntektsland eroderer rettighetene til arbeiderklassen, og fører til sosial dumping. I konkurranse med produksjon og import fra lavlønnsland skrumper middelklassen i mange land. Et annet fenomen er islams inntog med verdier som er på tvers av det meste av vestlige verdier, parallellsamfunn som vokser og som står utenfor resten av samfunnet, mennesker som har svært vanskelig for å tilpasse seg og akseptere levemåten i Vesten, kulturer bygd på stamme-lojalitet som er problematiske i vårt samfunn (med blant annet lite tillit til andre grupper og tilbøyelighet til å ordne opp selv – om nødvendig med vold), svekkelse av liberale rettigheter og kvinners posisjon og likestilling, og erosjon av velferdsstaten fordi den er bygd på stor og almen arbeidsinnsats av kvinner og menn over livsløpet. Når velferdsstaten blir utvidet til å omfatte nye mennesker som ikke har kulturelle forutsetninger for å forstå grunnlaget for den, og bare vil betale inn noe av innbetalingene fra de som alt er inne i systemet, fordi de ikke har de nødvendige språklige, kulturelle (blant annet kvinners arbeidsdeltagelse), og kompetansemessige forutsetningene, vil velferdsstaten bli svekket og til slutt havarere. Oljepengene kan utsette denne prosessen, men kan ikke redde dagens velferdssystem om noen år. Essensielt finnes det bare to alternativer. Et land kan ha et bedre velferdssystem enn andre dersom det er streng regulering av tilgangen til velferden og man sikrer god balanse mellom yting og nyting i et livsløpsperspektiv, eller så kan man i praksis åpne grensene, men da må den offentlige velferden reduseres mot null og velferden privatiseres etter mønster av den amerikanske modellen, men sannsynligvis gå enda lenger enn i USA.

Flere mennesker fra andre kulturer som står for høy barneproduksjon og liten omsorg for miljøet og framtida er heller ingen genistrek for å håndtere de store miljø- og klimaproblemene på jorda.

Er dette en pakke vi vil ha? Er fordelene ved den totale kapitalismen store nok til å akseptere alle ulempene? Jeg synes ulempene er større enn fordelene, og at vi derfor bør revidere den totale kapitalismen slik at den kan bli mer kompatibel med det liberale, demokratiske, høyvelferds, og velfungerende samfunnet vi har i Vesten. Den totale kapitalismen trenger også å reddes fra sine selvdestruktive trekk slik at den kan bli bærekraftig.

Venstresiden i norsk politikk tror de er de gode mennesker når de støtter menneskerettene gjennom liberal migrasjon til Norge, men først og fremst støtter de den totale kapitalismen, som vil føre til at verdiene de sier de står for blir sterkt svekket. Miljøpolitikere og -organisasjoner som vil ha liberal migrasjon – hvordan kan dette gå sammen med en bedre klima- og miljøpolitikk i Norge og Europa, når vi ser på hvor lavt disse kulturene setter miljø og klima? Og store deler av høyresiden, som støtter stor migrasjon siden kapitalismen trenger billig arbeidskraft og høyere konsum, skjønner de at denne strategien over tid kan erodere hele det vestlige, liberale og demokratiske samfunnet, og derigjennom faktisk også fundamentet for kapitalismen?