Gjesteskribent

Bilde: Illegale migranter på jernbanestasjonen i Budapest september 2015.

De siste tiårene har vi hatt en rekordstor migrasjon til Norge og Europa, der en stor og økende andel kommer fra Midtøsten og Afrika og er motivert ut fra ønsket om et bedre liv. Migrasjon fra fattige og mislykkede land til Europa er en side av globaliseringen. Migrasjonspresset er ventet å øke kraftig framover på grunn av stor befolkningsvekst i Afrika, Midtøsten og deler av Asia, kamp om ressurser, mislykkede stater, rivalisering mellom stater, religiøse og etniske konflikter, og klimaendringer som fører til mer tørke og reduserte avlinger.

I dag står kampen mellom de som ikke tror eller vil at denne migrasjonen kan bremses kraftig, og de som tenker at den enkelte, selvstendige nasjon fremdeles er viktigst og må beskytte sine interesser i en verden med stadig større migrasjonspress. De globale utopistene legger lite vekt på at de fleste nasjonene bygger på nasjonale og kulturelle særtrekk utviklet gjennom svært lang tid, og ikke er ‘tilfeldige’, og at det er nasjonene og fellestrekkene eller det kulturelle limet – i de vellykkede av disse – som har gjort den store framgangen mulig, og som har garantert økonomisk, politisk og sosial sikkerhet og framgang, samt lagt til rette for demokratiske systemer og vern mot aggresjon fra andre land eller grupper. Globalt samarbeid er viktig, men vil bare fungere når det bygger på grunnfjellet nasjonene representerer.

Skal Norge være et demokrati må borgerne bestemme seg for om denne utviklingen er bra for oss og Norge, eller om en korreksjon trenges.

Noen tjener på migrasjonen eller synes at dette er en bra utvikling:

  • Kapitaleiere og store bedrifter med mange stillinger som krever lave kvalifikasjoner fordi høy migrasjon presser ned lønningene til disse gruppene.
  • Venstre-idealister og –utopister som mener grenser mellom land er en uting.
  • Liberalister, som vil ha en mest mulig globalisert økonomi og verden.
  • ‘Asylindustrien’, bestående av organisasjoner, advokater, folk som driver asylmottak m. fl. som har gjort det til sitt yrke å tilrettelegge for migrasjonen.
  • Islamistene (politisk islam) og mange muslimer, som ifølge Koranen er befalt å legge under seg jorden, og dessuten trenger nytt land etter at religiøse og kulturelle befalinger har ført til en befolkningseksplosjon i egne land, og der mange av disse landene er mislykkede stater, der leveforholdene har stått stille i lang tid, og der krig og stridigheter med naboene og andre etniske og religiøse grupper har skadet samfunnene i lang tid.

Men så er det slik at alle andre nordmenn – kanskje 98 % – og våre barn og barnebarn taper på denne utviklingen, fordi:

  • Velferdsstaten blir sterkt svekket i løpet av kort tid.
  • Viktige verdier vårt samfunn og dets suksess bygger på blir svekket.
  • Den politiske stabiliteten blir svekket gjennom et mye mer oppdelt samfunn.
  • Det blir flere kulturkonflikter og høyere risiko for terrorisme på grunn ulike verdier, lavere terskel for voldsbruk blant noen innflyttede grupper, som kan lede til terrorisme i noen tilfeller.
  • Parallell-samfunn – spesielt muslimske – vokser, med fare for territoriell oppdeling, såkalt balkanisering.
  • Like rettigheter for kvinner og menn, og homofile som er hardt tilkjempet over lang tid, blir sterkt svekket.
  • Vårt liberale samfunn med tale og religionsfrihet blir svekket.
  • Det rikholdige samfunnet, der ingen gruppe opptrer totalitært og undertrykker andre, blir svekket når anti-demokratiske og anti-liberale grupper blir for store.
  • Frihet, kreativitet, vitenskap, og innovasjoner taper i kontakt med det totalitære, tilbakeskuende systemet islam representerer.
  • Det blir vanskeligere å få til et miljø- og klimabevisst samfunn som tenker langsiktig og bærekraftig, som ikke er handikappet av kulturelle eller religiøse forestillinger som er bundet opp i å underlegge seg jorden ved hjelp av en aggressiv og uansvarlig oppførsel, for eksempel når det gjelder barnefødsler.

Så kjære nordmenn, skal vi la de små gruppene som står bak og tjener på den storstilte migrasjonen til Norge få lov til å holde på slik at vårt land, alle andre borgere, og framtiden blir skadet? Vi har et historisk ansvar for å gjøre noe med denne utviklingen. Vi må tenke på framtida for våre barn og neste generasjoner; vi må tenke på alt våre forfedre har ofret av blod og tårer for at vi skulle få dette landet, og utvikle det til å bli et av de beste landene å leve i. Hvilken rett har vår generasjon til å gi dette bort til andre grupper og kulturer, som til dels står for helt motsatte verdier av det vi gjør? Skal vi ofre alt dette fordi vi er så naive, korttenkte, og historieløse? Det nytter ikke å være snillest i klassen dersom andre, aggressive grupper utnytter dette for alt det det er verdt. Da havner etniske nordmenn og vår kultur på den historiske søppelhaugen rimelig raskt. Hva vil framtidige generasjoner tenke om oss?

Vi som ønsker denne kursendringen for Norge er ikke høyre-populister, vi tenker på framtida for våre barn, for Norge, for Europa, og kulturen og alle de verdiene som i det store og hele har gjort vesten til det mest innovative og vellykkede samfunnet de siste 300 år. Vi er realister, ikke utopister. Liberalisme er en sentral verdi i samfunnet vårt, men det ville være tragisk om vi kjører liberalismen så langt ut i det ekstreme at vi glemmer våre felles verdier som binder samfunnet sammen, slik at vi i stedet legger til rette for ensretting, undertrykking og diktatur. En viss dose mangfold er gunstig for samfunnet, men for mye blir ‘enfold’, ikke mangfold. Integrering av innvandrere er ikke noe trylleord. Integrering av nye kulturer til Norge kan fungere på et lavt migrasjonsnivå, og mye lettere for noen grupper enn andre, men erfaring viser at for andre grupper – som ikke vil integreres – og når disse blir store nok – vil integrering ikke skje, selv etter svært lang tid, det blir i stedet parallelsamfunn. Mye tyder på at migrasjonsnivået i dag langt overskrider ‘integreringskapasiteten’. Vi må være populister i den forstand at det er folkets vilje som skal bestemme i et demokrati, ikke en liten gruppe egoistiske krefter innenlands eller utenlands som bare tenker på raske penger til seg selv – uten tanke på at de ødelegger våre felles verdier, eller forfølger en ideologisk, politisk eller økonomisk utopi. Tenk på hva som er viktigst for deg, familien og Norge, og vår felles framtid når du avgir din stemme i høst.

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også