Gjesteskribent

Det var høst 2008 og jeg treffer Nefise Øzkal Lorentzen etter en paneldebatt om demokrati og islam på Litteraturhuset. Samtalen dreide seg om hennes filmprosjekt som ble vist på NRK senere: «En ballong til Allah». Samtalen førte til forholdene i Norge. For vi, og mange andre med muslimsk bakgrunn er knyttet til hverandre gjennom en bekymring for samfunn og muslimer, og frustrasjon over at islamistene også er blitt talerør for den muslimske generasjon med støtte fra norsk media. Vi har rømt fra islamisme til Europa. Til Voltaires kontinent. Til Wergelands rike. Men islamistene flytter med som nissen på lasset.

Denne religiøse strømmen skremmer oss og vekker vår bekymring: På litteraturhuset, på TV, i aviser, bak taxirattet i byen er de der. De fyller atmosfæren med religiøse samtaler og krav om rettigheter uten å snakke om deres plikt til integrering. Alt er snudd opp ned hos dem: De gir integrering, frihet og demokrati et annet meningsinnhold. Vi mener det er pålagt opplyste muslimer å reise spørsmålet og pirre nordmenns samvittighet til å tenke realistisk og slutte med ”sympatiske samtaler ” om rasisme og islamfobi.

Shakil Rehman har jeg også truffet på litteraturhuset. Senere ble jeg kjent med Shakil Rehman, og via ham også med andre profilerte personer med muslimsk bakgrunn

Walid kjenner jeg fra før: Vi har snakket om det samme i Ibsenhuset på Snipetorp i Skien, og vi har holdt kontakt rundt samme mål siden 2007. Alle har vi noe felles, vi har felles identitet sprunget ut av islam, men vi er ikke islamister: Vi tror ikke at religion burde være et grunnlag for politikk, og tror heller ikke at sharia slik den er presentert for oss, passe til vår tid heller.

Jeg, Nefise og Walid er fascinert av den mystiske delen i islam, sufismen, som har kjærlighet som kjerne i livssyn og tro. Noen av oss er sekulære, og noen er muslimer av kultur. Noen tror ikke på åpemnbaring og religion, og andre er praktiserende muslimer” som Vi representerer variasjon i syn og meninger. Men det som er felles for oss, er at vi, muslimer, må ta opp denne bekymring på vegne av oss, og at dette vil gi støtte til samfunnet i sin helhet i kampen mot islamister og fundamentalister, men også for integrering og moderne verdier.

Noen av oss hadde kritisk syn på Shari´a. Noen av oss mener at en del av sharia´loven er inhuman, diskrimende, og må avskaffes totalt i et sekulært demokrati. Noen andre mente at en del av shari´a må justeres og tilpasses vår tids moderne verdier i Norge. Det fins ikke en lov som er bra for alle mennesker uansett tid og sted. Og Sharia er ikke bra for oss om den overføres fra profetens tid i den arabiske ørken.

Vi treffes hjemme hos meg eller ute på kafeer. Vi utveksler våre erfaringer. Vi har bodd i Norge i mange år og vi føler at islamistene vil gjøre friheten trang for samfunn og folk. Noen av oss frykter en kulturell og islamsk utfordring som truer Europas integritet og menneskerettigheter. Mens andre ville ikke snakke om ”frykt” i det hele tatt, men om behovet for å ”motarbeide illiberale kulturelle praksiser og ideologier i Norge gruppen som laget LIM senere..

Jeg og Walid mente at islamisme-frykt er legitim om vi ikke gjør noe som påvirker omstendighetene. Vi legger merke til hvordan landet endrer tradisjonelle trekk, særlig de siste seks årene. Vi ser parallelt til dette en voldsom økning i antall hijabkledde kvinner, enorm vekst av muslimske bedehus, organisasjoner, moskeer, koranskoler, press for religiøse skoler og økt økonomiske støtte til islamismestyrte organisasjoner og underorganisasjoner som stiller krav om støtte til sharia´loven. Noen av dem snakker om dette og i innvandrersamfunnet er gjennomsiktig i Norge, tross for at media er forsiktig med å formidle dette av frykt for islamfobi eller innvandringsmotstand.

Vi ser at disse organisasjoner har tatt ledelsen og deres talspersoner er blitt selvutvalgte representanter for den muslimske minoriteten i Norge. Talspersoner for islamske organisasjoner er ikke bare individer med mer eller mindre eksentriste synspunkter, men nettopp talspersoner altså «løpegutter» . Vi vet hvordan mange av organisasjonene arbeider med skjulte agendaer/finansieringskilder. Tenker her på avsløringer i land som har mer ivrig presse enn Norge. Disse løpegutter er blitt veiledere og rådgiver for den Rød-grønne regjeringen. De klarer å stoppe all kritikk av islam under påskudd av islamfobi og rasisme. De får stor støtte av de snille nordmenn som ikke vil bli stemplet som rasister, men har kortsiktig syn på utviklingen. De sekulære muslimer er forsømt.

Vår gruppe på fem personer går gjennom en lang prosess og vi er ikke alene. Vi kjenner mange andre sekulære muslimer som tenker i likhet med oss og deler vår diskusjon med dem.

Etter mange møter og diskusjoner delte vi oss i to meninger: Jeg og Walid mente at problemet er islamisme. Den er vår tids fascisme. Vi må bekjempe den. Resten av dem ønsket å jobbe generelt for å fremme bedre integrering og ikke kun for å motarbeide den islamistiske ideologien. De ønsket å danne en organisasjon som skal jobbe FOR noe og ikke bare MOT noe.

Vi deler mye av de samme bekymringene, og vi har de samme visjonene for samfunnet (frihet, menneskerettigheter, demokrati), men vi er litt ulike når det gjelder fokus og tilnærming. Vår venner dannet organisasjonen LIM, og stod frem i media i desember 2009. Vi ble glade for det. Vi støtter våre LIM-venner. De er fantastiske mennesker som jobber for menneskerettigheter som alle andre. Vi mente at vi trenger en skarpere og klarere profil som går rett på sak og valgte navnet: ”Muslimer imot islamister” på vår organisasjonen. Vi betrakter ikke LIM som konkurrerende organisasjon, og vi støtter ognoen av oss er med i LIM som medlemmer eller støttespillere. Vi mener at islamistene har dannet mange organisasjoner. Vi må også lage organisasjoner hvor en hver kan jobbe fra sitt ståsted for frihet, menneskeverd og sekularisme.

Senere legger jeg manifestet på nettet og mange melder seg inn: De er etniske nordmenn. De som har muslimsk identitet ringer og sender e-post til meg. De ønsker å være med og støtte oss, men de er redde for islamistene. De er redde for sine familier i Iran, Irak, Libanon, Afghanistan, Pakistan og Somalia. De tør ikke å stå frem. De er redde for at de betraktes som frafalne eller imot islamisme og dette krever sin pris. Mange i Norge forteller at de har familier og er redde at deres barn blir mobbet eller utstøtt av islamister som dominerer moskéene, og at omstendighetene enda ikke er modent for offentlig arbeid. Men de mente alle at dette er et nybrottsarbeid som de kan støtte anonymt. Det samme skjedde med bloggen opplystemuslimer.no. Walid opplevde en strøm av henvendelser og telefoner fra muslimer som gjerne vil kommentere bloggen, men de kan ikke skrive sin e-post eller navn.

I tillegg betrakter islamistene og fundamentalistene de sekulæres holdning om at sharia de sekulæres holdning om at sharia må justeres, som brudd på troen på islam slik moskéene lærer. Dette skremmer en hver muslim som vil samarbeide offentlig med oss.

Jeg, Walid og de som tenker som oss, har en stor oppgave foran seg, nemlig å bidra til å integrere islam i det nye Europa som allerede har klart å lage en ramme av frihet for seg. Vi ser at islamister prøver å bevege seg utenfor rammen av den europeiske universelle frihetenes premisser. De bygger mur mellom seg og europeere, lever i et parallelt samfunn, og lager et grunnlag for fremtidig konflikt. Organisasjonen ”Muslimer imot islamister” har som mål å forebygge slike konflikter med frihet, ytringsfrihet og opplysning. Vårt våpen er ordet.

I november 2010 kom Walid med filmen om Det muslimske brorskap. Det var som et jordskjelv i de islamistiske nettverkene i Norge og Europa. Et stort skritt for Europas støttespillere. Et vendepunkt for debatten der et kamera kan fange sannheten i et blikk mange bøker ikke klarer å dokumentere. Et pålitelig bevis for islamistenes fremgang og hensikter i Europa. Og i februar dukket bloggen opp under navnet ” Opplyste muslimer” og antall lesere som besøkte bloggen nådde mer enn tre hundre tusen i det lille Norge. Dette viser at folk er interessert i et slikt arbeid som skaper optimisme. Nå er tiden inne for å fortsette arbeidet. Muslimer i mot islamister er en organisasjon i prosess. Vi inviterer muslimer eller etniske nordmenn til å vise støtte og engasjement.

Lily Bandehy

Født i Iran. Fikk sin frihet i Norge. Psykiatrisk sykepleier, skribent, forfatter og foredragsholder

Artikkelen ble opprinnelig publisert hos Opplyste muslimer 4. juli 2011, og er gjengitt i sin helhet med forfatterens tillatelse.