Sakset/Fra hofta

Overdrevet bruk av begrepet ”islamfobi” erstatter den tidligere landeplagen ”rasisme” og skjermer vår tids islamistiske fascisme for kritikk.

Islamfobi er et begrep som har dukket opp de siste årene i debatten om islam og erstattet det begrepet som tidligere stemplet djevlene: Rasisme. Tross for at rasisme og islamfobi fins i mange kulturer, har disse begrep blitt brukt som ideologisk redskap mot meningsmotstandere. I Norge er det nærmest blitt en landeplage, slik at omfanget av islamofober virker kolossalt overdrevet.

De fleste velvillige debattanter setter to kriterier for islamfobi: At muslimene vil erobre Europa, og at de skjuler denne politiske agenda med en religiøst legitimert løgn: De mener at islamisering av Europa er konspirasjon, ikke realitet. Og at ingen driver med dobbelttale. Her glemmer de at kamuflert tale kalles hos islamistene Izdiwajiyat al-Kalam. Dette har ”Taqqiya” som et teologisk grunnlag og betyr ”unngåelse av skade”.

Motstykke til disse debattanter, er stemmer på den ekstreme høyresiden som fyller bloggene med islamofobiske meninger om at en hver muslim har i sitt hjerte å jobbe for å islamisere Europa, men forteller løgn som skjuler deres hensikter.

Begge tar grovt feil. Nøkkelen til å forstå dette komplekset er å forstå forskjellen mellom to begreper: ”muslim” og ”islamist”. Det vil si at det fins to begreper som har to forskjellige meninger, som brukes i den muslimske verden: Begrepet ”islam” som peker på en religion. Religionen har et respektert rom i demokratiet, og religionsfrihet beskytter islam og bevarer muslimenes rett til tilbedelsesutøvelse i samfunnet. Mens ”islamismen” er en politisk ideologi basert på sharia og ekspansjonstrang. Islamistene har en illusjon med referanse i profetier fra middelalderen om å erobre Europa. De skjuler det ikke, og har allerede snakket om å islamisere samfunnet med forkynnelse og barnevogn. De står for denne illusjon.

Dette skader integreringen, fordi integrering betyr at islam tilpasser seg Europas globale friheter og verdier. Det vil si at integrering innebærer at islam blir integrert i Europas humane verdier. Mens islamistene vil islamisere Europa ved å islamisere de muslimske minoriteter. Dette skader den muslimske minoritet, fordi slike holdninger skaper frykt for muslimene og islam. Europa har andre livsidealer de bygger samfunnet på.

Jeg betrakter denne islamiseringsambisjon som en illusjon, for jeg stoler på Europa med opplysningstid og demokrati som er dannet av menneskets århundrelange kamp. Roserevolusjonen i Oslo etter Breiviks bombe, er et bevis på at demokratiet er rotfestet i folkesjelen.

Denne islamistiske bevegelsen representerer ikke hele islam. Islam er mangfoldig. Islam har mange ansikter. Det fins opplyste muslimer, sekulære muslimer og kulturmuslimer. Islam er heller ikke bare tro, men identitet og geografisk og kulturell tilhørighet.

Mattias Gardells bok ISLAMFOBI som fikk positive omtaler i norsk media, prøver å etablere uttrykket ”islamfobi” med å forklare at Europa er islamofob i sin historie, og er det fortsatt. Jeg mener at Europa har stadig tatt oppgjør med fortiden, og at denne frykt for islam er en moderne begrunnet reaksjon mot innvandring som har brakt med seg islamismen: En ideologi basert på en tolkning av religionen islam, og som har politisk agenda om verdensherredømme. Dette er ikke en irrasjonell frykt, ikke psykisk frykt, men frykt basert på fakta og kunnskap.

At islamistene har som mål å islamisere Europa er ingen islamfobi. Det er ikke en myte fra høyresiden som det hevdes. Det er islamistene selv som har erklært dette målet. Al-Qaradawi, som gav fatwa om å demonstrere i hele verden mot hijabforbudet, karikaturtegningene og pavens tale, snakker åpent på arabiske TV-kanaler om å islamisere Europa. Han er ikke en ukjent person, men en internasjonalt kjent lærd, og leder for Europas fatwaråd som vil etablere islam i Europa. Han er en kjent leder for islamistene som dominerer debatten i den arabiske verden. Representanter for muslimer i Norge følger hans fatwaer og råd og de har ikke vært klare i å ta avstand fra slike uttalelser. I tillegg har ledere for Det muslimske brorskap i Egypt nå, etter revolusjonene i Nord-Afrika, uttalt at de forbereder seg til å styre det internasjonale samfunnet med islam. Derfor kan man ikke betrakte dette som propaganda fra høyresiden, men som fascistiske trekk under utvikling som er uansvarlig ikke å advare mot. Jeg, som følger utviklingen i arabisk media, betrakter frykt for slike totalitære tendenser som trussel mot demokratiet og verdensfreden. Frykt for islamisme er en frukt av den sunne fornuft.

Sekulære muslimer kritiserer nå islamismen i den arabiske verden og advarer mot deres makt i samfunnet. Har disse sekulære muslimer fobi mot islam når de selv er muslimer?

Islamfobi i Europa er en overdrevet myte fordi muslimer nyter full respekt, har sine egne moskéer, de utøver sin tilbedelse og har sine fulle rettigheter som andre religiøse samfunn. Jeg har i løpet av et kvart århundre ikke opplevd at nordmenn har protestert mot at muslimer utøver sin religion. Ingen protesterer mot at muslimene ber fem ganger og har sine egne samfunn i full frihet.

Tvert imot, synes jeg at kritikk av religion, som er varemerke for Europa fra opplysningstiden til våre dager, er fraværende når det gjelder islam. Her kan man finne kritikk av kristendommen, som for eksempel Humanetisk forbund. Dette er en institusjon som bekjemper kirkens makt i samfunnet, med publikasjoner og tusener av medlemmer, men kritikk av islam blir møtt med anklager om islamfobi. Etter min mening fins det kristendomsfobi mer enn islamfobi i Norge.

Det fins ikke islamfobi, men det fins islamismefrykt både blant opplyste europeere og opplyste muslimer i Norge, Europa og i den muslimske verden.

Islamfobi ble etablert som populært uttrykk i media av Tariq Ramadan som er knyttet til Det muslimske brorskap. Islamfobi ble brukt som et redskap for å skjerme islamismen fra kritikk. Uten kritikk kan man ikke integrere innvandrere, ikke nytolke islam og tilpasse den til demokratiet. Uten kritikk kan muslimene ikke utvikle sin egen tro til å bli en moderne, livgivende religion som kan levere viktig bidrag til menneskene og samfunnet.

Walid al-Kubaisi

Første gang publisert på opplystemuslimer.no

Document.no takker al-Kubaisi for tillatelse til gjenbruk.