Sakset/Fra hofta

Forståelsen som de høyrøstede islamistene er blitt møtt med av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og NRKs Midtøsten-korrespondent Sidsel Wold i saken om Muhammed-videoen, bekymrer den irakisk-norske forfatteren Walid al Kubaisi og forsker Helge Lurås ved Senter for internasjonal og strategisk analyse.

De to sier til Dagen at de frykter sekularismen er på vikende front i Norge, og mener slike utspill viser at muslimer ikke blir tatt på alvor. Og er det ikke problematisk når noen nesten høres ut som et ekko av disse som vil straffe ytringer? Det bærer galt avsted, mener al Kubaisi:

– De svikter ytringsfriheten og integreringen. De støtter ikke muslimer, men ekstreme islamister. Dette gir næring til islamofobi. Det norske folk liker ikke at man viser forståelse for skjeggete fundamentalister på bekostning av norske og vestlige verdier.

Al Kubaisi er selv muslim og forklarer raseribølgen vi har vært vitne til den siste uken slik:

– I islam kan religion ikke skilles fra politikk. Dette er islams største krise. Ideologiske ledere mobiliserer muslimer til å vise sinne, sier han, og trekker paralleller tilbake til karikaturstriden og Salman Rushdies «Sataniske vers»:

– Khomeini brukte Rushdie som politisk redskap. Det muslimske brorskap brukte karikaturtegningene for å vise at det har kontroll over de muslimske masser i verden. De lyktes. Nå vil salafistene vise verden at de må tas på alvor når makten foredeles i Egypt og Libya. Fordi de forsvarer profeten, vil det gi dem støtte blant muslimer.

Helge Lurås følger opp med å problematisere at islam i Norge gis den spesialbehandlingen dens mest uforsonlige representanter forlanger:

– Tonen i samfunnsdebatten er at man aksepterer profeten Muhammed og muslimers egne krav om at de ikke skal utsettes for kritikk. Islam står i en særstilling sammenlignet med for eksempel kristendommen eller andre politiske ideologier.

Folk gjør altså islamistenes tankesett til sitt eget, mens de heller burde behandle islam etter de samme standarder som en hvilken som helst annen religion.

Som vanlig har al Kubaisi forstått kulturen han flyttet inn i bedre enn dens hjemmeavlede elite. Han går foran med et godt eksempel og minner oss om at friheten ikke er gratis:

– Jeg vil fortsette å si min mening uansett om jeg blir drept 100 ganger. Dette er min rett som menneske, og som norsk statsborger.

 

Hudfletter norske eksperters «islamfobi»