Kommentar

Walid Al-Kubaisi har et tankevekkende innlegg i Fri Tanke: Hvorfor reagerer norsk offentlighet så kraftig på en britisk Holocaust-fornekter, men bryr seg katten om at islamister inviteres til Norge på seminar på statens regning, islamister som er like mye revisjonister som Irving, og i tillegg drømmer om et nytt.

7. oktober ble det holdt et seminar på Universitetet i Oslo, med representanter fra Midtøsten, blant dem medlemmer av Det muslimske brorskapet i Egypt. Primus motor var førsteamanuensis på Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, Bjørn Olav Utvik. Han leder prosjektet «Fault lines of Islamism». Målet er å komme i dialog med den ikke-voldelige del av islamismen. UD har en egen seksjon kalt «Fred og Forsoning», ledet av Johan Vibe, som støttet seminaret. VG Nett omtalte det 27/9: UD sponser islamister til Norge. UD ikke bare sponset, men ga seminaret sin politiske velsignelse. Det ble åpnet av politisk rådgiver i UD, Gry Larsen.

– Dette er et spennende seminar med sentrale personer fra viktige moderate islamistiske partier og bevegelser i Midtøsten, sier Larsen.

Men når man ser på hvem man samarbeider med og hvordan disse presenteres, kommer motforestillingene. Islamistene i Brorskapet står for renhekla antisemittisme. Det er en side ved islamismen som Utvik og UD hopper elegant over. Det er ikke holdninger de skjuler, men som aktivt propageres.

Muslimbrødrenes formann i hovedkvarteret i Egypt, Mahdi Akif, er en erkefornekter av Holocaust. Han støttet de antisemittiske uttalelser Irans president Ahmadinijad kom med, der han benektet Holocaust. Ahmadinijad tviler på at utryddelse av europeiske jøder i Hitlers gasskamre har funnet sted.

Denne antisemittismen er ingen enestående hendelse, men en holdning som utgjør en del av det religiøse grunnlaget i Muslimbrødrenes litteratur. Like før Bjørn Olav Utvik møtte disse islamistene i Oslo, kringkastet tv-kanalen Alaqsa – som er styrt av Hamas, den palestinske grenen av Muslimbrødrene – en tale. Det var den internasjonalt kjente forkynneren Muhammaed Al-Arifi fra Saudi-Arabia som talte til en skare islamister i Gaza. I talen fortalte han om et framtidig internasjonalt holocaust mot jødene som er i samsvar med «profetiene» i islam.

Talen hans ble sendt på mange kanaler verden over. Han siterer en av profeten Muhammeds profetier og knytter dette til dagens situasjon. For muslimer rundt i verden jubler og tror at USA er i ferd med å falle sammen, og at Israel snart er alene uten støttespillere. Da kan muslimene med støtte fra himmelen utrydde jødene i en forutbestemt, guddommelig skjebne.

Antisemittismen i sin proaktive form er noe islamister og jihadister deler. Hadithen om at jødene til syvende og sist vil bli drept, og at selv stener og trær vil vende seg mot dem og røpe dem når de forsøker skjule seg, er en gjenganger. Til denne historien hører den folkloristiske forestillingen om at bare ett tre er villig til å skjule en jøde: ghardaq-treet.

Al-Arifi minner om denne profetien og sier til sitt publikum: «De siste studier fra Israel og Tel Aviv bekrefter at jøder i Israel har begynt å plante Ghardaq-trær. For de vet at nederlagstimen vil komme.»

Al-Kubaisi spør betimelig: Hvordan kan slike folk bli invitert til Oslo på statens regning når David Irving ikke får komme? Hvorfor denne selektive omgang med sannheten?

I Bjørn Olav Utviks tilfelle er det snakk om virkelig skjønnmaling av islamistene, og den har han drevet med systematisk og konsekvent over flere år. Men hvorfor stiller ikke journalistene kritiske spørsmål ved hans uttalelser, som her i et intervju med Universitetets forskningsmagasin Apollon fra 2006: Islamistiske bevegelser fremmer vestlige verdier.

– De islamistiske bevegelsene representerer en moderniserende kraft i forhold til de sittende, ofte udemokratiske og korrupte arabiske regimene. Islamistene står for den viktigste opposisjonen i disse landene. Kjerneinnholdet i programmene deres har klare paralleller til det vi gjerne omtaler som vestlige verdier, sier Utvik.

– Det er ingen tvil om at islamistene har Vesten som forbilde når det gjelder materiell og teknologisk utvikling. Grunnlegger av Det muslimske brorskap i Egypt, Hasan al-Banna, fremholdt i sin tid at brorskapets moralske og samfunnsmessige arbeid var viktig for å kunne ta igjen Vestens forsprang i økonomisk utvikling, sier Utvik.

Islamistene fremmer også ideen om selvstendige og ansvarlige individer. De legger vekt på utdanning og at folk skal bli i stand til selv å vurdere de religiøse skriftene og gjøre seg opp meninger om samtidens politiske og økonomiske spørsmål.

Med en slik innstilling må man spørre om Utvik er kvalifisert til å omgås Brorskapet. Det virker snarere som om han er en døråpner for dem. At Utenriksdepartementet deltok, er oppsiktsvekkende. Ord er én ting, som Al-Kubaisi sier, men her har man opprettet en forbindelse som kan få ringvirkninger.

Dette er i seg selv en anerkjennelse, en støtte, et framtidig signal til den arabiske verden.