Florence Bergeaud-Blackler. Foto: Wikianthropo / cc by-sa 4.0 / Wikimedia Commons.

Det muslimske brorskapet oppdrar mediene, skolene og universitetene i en tenkemåte som favoriserer fundamentalismen deres, sier den franske antropologen Florence Bergeaud-Blackler, som trues på livet for sine under­søkelser av Muslim­brødrene og lever under politi­beskyttelse.

I et intervju med den belgiske næringslivs­avisen L’Echo sist lørdag advarer Bergeaud-Blackler, som arbeider ved den nasjonale franske forsknings­institusjonen CNRS, mot Muslim­brødrenes fordekte og langsiktige strategi for å islamisere Europa.

Det har etter hvert kommet en del akademiske arbeider som klart peker i denne retningen. I februar i år la Sameh Egyptson frem sin avhandling om Det muslimske brorskapets nettverks­bygging i Sverige, og måneden i forveien utkom Bergeaud-Blacklers bok Le frérisme et ses réseaux («Brorskapet og dets nettverk») i Frankrike. Der påviser hun hvordan Muslim­brødrene infiltrerer det demokratiske samfunnet og utnytter det vestlige samfunnets svakheter.

Bergeaud-Blackler forklarer hvor langt bevegelsens røtter går bakover i tid, og hvor langt frem i tid den tenker:

L’Echo: «Jeg definerer Brorskapet som et intellektuelt, politisk-religiøst prosjekt som tar sikte på å innføre et verdens­omspennende islamsk samfunn», skriver de. Kan man i dag tale om et veritabelt «brorskaps­system» i Europa?

Florence Bergeaud-Blackler: Brorskapet en en form for islamisme som er tilpasset liberale, sekulariserte og multi­kulturelle demokratier. Det handler om en ideologi som stammer fra en indo-pakistansk og en arabisk gren av islamismen, som igjen kommer fra den anti­koloniale islamske gjen­opp­våkningen i begynnelsen av det 20. århundret.

Disse to grenene møttes på 1960-tallet ved amerikanske og europeiske universiteter. Disse muslimske studentene, som var flyktninger i Vesten og ikke kunne returnere til hjemlandene, ble fascinert av vestlig teknologi og makt. De satte seg som mål å bringe muslimer sammen for å oppfylle profetien om kalifatet og islamisere verden i samsvar med Guds plan.

Jeg definerer Brorskapet som et «system for handling» som er sentrert om dette oppdraget. Det er en teokratisk bevegelse, som derfor er inkompatibel med demokratiet, men som midlertidig tilpasser seg det med sikte på å overgå det.

Tanken om at de selv befinner seg midt i et langt tidsrom der målet fremdeles er langt unna, formidles videre til unge muslimer, som oppdras til en listig adferd:

Muslimbrødrene, som er islamismens VIP-er, vil gjøre muslimer til ambassadører for islam i Vesten ved å innprente dem en visjon (V), en identitet (I) og en plan (P). Brorskapet tilbyr en «visjon» om fortiden og fremtiden, som innpodes i unge muslimer. Den fremhever en trans­nasjonal identitet som overskygger andre identiteter: Vi er muslimer først, og deretter belgiske eller franske. Endelig følger Brorskapet en «plan», Guds plan.

Muslim­brødre konfronterer ikke staten. De omgår politikken ved hjelp av økonomien og kulturen. Det er en flytende, opportunistisk og pragmatisk bevegelse.

På den måten blir også dumme vestlige politikere lurt. De forstår ikke at Brorskapet gjør gode miner til slett spill og bare later som om det har et demokratisk sinnelag. Dermed er de ikke bare ute av stand til å gjennomskue taktikken til Brorskapet, om de overhodet drar kjensel på dets medlemmer.

Hvordan går Brorskapet frem helt konkret? Hva er dets operasjons­modus?

Brorskapet er basert på to pilarer: halal-kulturen og kampen mot såkalt strukturell islamofobi.

Disse to mekanismene isolerer det muslimske miljøet fra resten av samfunnet, på den ene siden ved å lokke dem inn i det normative halal-rommet ved å oppfordre dem til å konsumere halal-mat og -medisiner, til å følge en «ærbar» mote, å reise på en sharia-kompatibel måte og gjøre samfunnet «sharia-vennlig», på den annen side med frastøtelse ved å bruke argumentet om statlig islamofobi.

Ideen er enkel: Staten aksepterer ikke muslimer og ønsker å ødelegge dem, og av det følger den avskyelige sammenligningen med behandlingen av jøder på 1930-tallet.

Og hvem andre enn Erna Solberg var det som trakk denne sammenligningen, hvis avskyelighet kun overgås av dens historie­løshet og manglende intelligens?

Fordi Solberg og resten av den sivilisasjons­fiendtlige politiske klassen ikke forstår islam, gjør de seg også til redskap for islam ved å overta islamistenes syn på «islamofobi», som dermed får spre seg videre gjennom statens institusjoner som et mentalt virus.

Kamuflerer denne kampen mot strukturell islamofobi etter Deres oppfatning Brorskapets ideologi?

Kampen mot «strukturell» islamofobi har mange andre fordeler. Den gjør det mulig å utnytte den post­koloniale skyld­følelsen, å foreslå omskolerings­programmer for europeere, både muslimer og ikke-muslimer. Når de får skatte­betalerne til å finansiere programmer til bekjempelse av anti­muslimsk hat eller islamofobi, klarer Muslim­brødrene å omskolere mediene, skolene og universitetene i en tenkemåte som favoriserer fundamentalismen deres.

De angriper også viktige samfunns­sektorer som sikkerhets­apparatet, hæren, politiet og retts­vesenet. Litt etter litt, legalt og uten konfrontasjon, gjør Brorskapet samfunnet «sharia-kompatibelt». Målet er å få gjennomslag for denne visjonen ved å overvåke muslimer som ikke oppfører seg konformt selv, mens dem som kalles «islamofobe» overvåkes av andre, og der spiller de sosiale mediene en stor rolle.

Dermed er vi endt opp i den situasjon at et majoritets­samfunn som fremdeles er ikke-muslimsk, håndhever muslimske standarder overfor andre. Brorskapet lykkes i å bruke de best dresserte ikke-muslimene som en slags dronesverm mot dem som fornemmer at deres egen sivilisasjon undergraves.

Vesten er blitt så svak både åndelig og mentalt at den enkleste måten å erobre den på, er å gå til krig mot sjelen til menneskene som bor der. Sovjet­unionen lyktes langt på vei, og islam har lyktes enda bedre. Kineserne har bare så vidt begynt, men får kanskje lettere spill ved ganske enkelt å kjøpe oss.

Kjenn din fiende, lyder et gammelt visdomsord. Bergeaud-Blackler gjør det, men omgivelsene hennes forstår ikke lenger forskjellen på venn og fiende.

– Islamismen er islam med hastverk. Islam er en tålmodig, diskré og metodisk islamisme

Kjøp Susanne Wiesingers bok!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok!

Kjøp Johan Westerholms bok!