Nytt

Miljøet rundt Walid al-Kubaisi er i ferd med å danne organisasjonen «Muslimer mot islamister», til støtte for sekulære muslimer. Organisasjonen skal være en motvekt til islamistiske organisasjoner og selvutnevnte talspersoner. På nettsiden Opplyste muslimer skriver den norsk-iranske forfatteren Lily Bandehy om bakgrunnen, og inviterer muslimer såvel som ikke-muslimer til å vise støtte og engasjement:

Det var høst 2009 og jeg treffer Nefise Øzkal Lorentzen etter en paneldebatt om demokrati og islam på Litteraturhuset. Vi, og mange andre med muslimsk bakgrunn er knyttet til hverandre gjennom en bekymring for samfunn og muslimer, og frustrasjon over at islamistene er blitt talerør for den muslimske generasjon med støtte fra norsk media. Vi har rømt fra islamisme til Europa. Til Voltaires kontinent. Til Wergelands rike. Men islamistene flytter med som nissen på lasset.

Denne religiøse strømmen skremmer oss og vekker vår bekymring: På litteraturhuset, på TV, i aviser, bak taxirattet i byen er de der. De fyller atmosfæren med religiøse samtaler og krav om rettigheter uten å snakke om deres plikt til integrering. Alt er snudd opp ned hos dem: De gir integrering, frihet og demokrati et annet meningsinnhold. Vi mener det er pålagt opplyste muslimer å reise spørsmålet og pirre nordmenns samvittighet til å tenke realistisk og slutte med ”sympatiske samtaler ” om rasisme og islamfobi.

Noen dager senere treffer jeg Sylo på likestillingsombudet, Shakil Rehman har jeg også truffet på litteraturhuset. Walid kjenner jeg fra før: Vi har snakket om det samme i Ibsenhuset på Snipetorp i Skien, og vi har holdt kontakt rundt samme mål siden 2007. Alle har vi noe felles, vi har felles identitet sprunget ut av islam, men vi er ikke islamister: Vi tror ikke at religion burde være et grunnlag for politikk, og tror heller ikke at sharia slik den er presentert for oss, passe til vår tid heller.

Bandehy skriver at det voksende miljøet frykter at islamistene utgjør en kulturell og islamsk utfordring som truer truer Europas integritet og menneskerettigheter. De noterer seg hvordan omgivelsene endrer trekk:

Vi legger merke til hvordan landet endrer tradisjonelle trekk, særlig de siste seks årene. Vi ser parallelt til dette en voldsom økning i antall hijabkledde kvinner, enorm vekst av muslimske bedehus, organisasjoner, moskeer, koranskoler, press for religiøse skoler og økt økonomiske støtte til islamismestyrte organisasjoner og underorganisasjoner som stiller krav om støtte til sharia´loven.

Vi ser at disse organisasjoner har tatt ledelsen og deres løpegutter er blitt selvutvalgte representanter for den muslimske minoriteten i Norge. Det har blitt veiledere og rådgiver for den Rød-grønne regjeringen. De klarer å stoppe all kritikk av islam under påskudd av islamfobi og rasisme. De får stor støtte av de snille nordmenn som ikke vil bli stemplet som rasister, men har kortsiktig syn på utviklingen. De sekulære muslimer er forsømt.

Skillet mellom den nye organisasjonen og det etablerte nettverket LIM (Likestilling. Integrering.Mangfold) er minimalt. Al-Kubaisi og Bandehy mener det største problemet er islamisme og vil bekjempe det direkte, mens sistnevnte ønsker å bekjempe det på en mer indirekte måte.

Men de som melder seg inn på nettet er etnisk norske ikke-muslimer, skriver Bandehy. De med muslimsk bakgrunn ønsker å støtte organisasjonen, men frykter islamistene og sine familiers sikkerhet i opprinnelseslandet:

Vi betrakter ikke LIM som konkurrerende organisasjon, og vi støtter og er med i LIM som medlemmer eller støttespillere. Vi mener at islamistene har dannet mange organisasjoner. Vi må også lage organisasjoner hvor en hver kan jobbe fra sitt ståsted for frihet, menneskeverd og sekularisme.

Senere legger jeg manifestet på nettet og mange melder seg inn: De er etniske nordmenn. De som har muslimsk identitet ringer og sender e-post til meg. De ønsker å være med og støtte oss, men de er redde for islamistene. De er redde for sine familier i Iran, Irak, Libanon, Afghanistan, Pakistan og Somalia. De tør ikke å stå frem. De er redde for at de betraktes som frafalne eller imot islamisme og dette krever sin pris. Mange i Norge forteller at de har familier og er redde at deres barn blir mobbet eller utstøtt av islamister som dominerer moskéene, og at omstendighetene enda ikke er modent for offentlig arbeid. Men de mente alle at dette er et nybrottsarbeid som de kan støtte anonymt. Det samme skjedde med bloggen opplystemuslimer.no. Walid opplevde en strøm av henvendelser og telefoner fra muslimer som gjerne vil kommentere bloggen, men de kan ikke skrive sin e-post eller navn.

I tillegg betraktes de sekulæres holdning om at sharia må justeres, som brudd på troen på islam slik moskéene lærer. Dette skremmer en hver muslim som vil samarbeide offentlig med oss.

Jeg, Walid og de som tenker som oss, har en stor oppgave foran seg, nemlig å bidra til å integrere islam i det nye Europa som allerede har klart å lage en ramme av frihet for seg. Vi ser at muslimer prøver å bevege seg utenfor rammen av den europeiske universelle frihetenes premisser. De bygger mur mellom seg og europeere, og lager et grunnlag for fremtidig konflikt. Organisasjonen ”Muslimer imot islamister” har som mål å forebygge slike konflikter med frihet, ytringsfrihet og opplysning.

Opplyste muslimer: Sekulære muslimer trenger moralsk støtte
Historien bak organisasjonen ”Muslimer imot islamister”

Les også

-
-
-
-
-
-