Bildet: Det finnes mange sider ved det nye Oslo – her fra tigging på Grønland. Også tigging er et fenomen som ikke skal tas bilder av, det er akseptert og derfor usynlig.
 

De kritiske røstene mot Hege Storhaug og HRS sitt såkalte fotoprosjekt har vært mange og harde den siste tiden. Senter for sekulær integrering føyer seg inn i rekken av kritikerne. Men hva skjer med samfunnet når islamismen vokser og får overtak?

Leder for Senter for sekulær integrering (SSI) Shahram Shaygani er krystallklar i sin kritikk av HRS i et blogginnlegg som også ble delt i Nettavisen. Han viser til egen omgangskrets og pasientgruppe som han treffer som psykiater; ‘ingen av disse har sagt at de har en stygg plan for Norge, og det er sjelden de generaliserer nordmenn eller gir Norge skyld.’ Han anklager HRS for en polariserende retorikk med sitt fotoprosjekt.

Frontene er blitt steilere i det siste, det er ingen tvil om det. Hvorfor? Ikke fordi de fleste nordmenn er redde for Shaygani og hans like; sekulære muslimer som støtter opp om våre samfunnsverdier. Det er islamismen som truer i det fjerne, og som har blitt tydeligere for oss alle – også i gatebildet bare de siste ti årene. Antall hijaber og tildekning av selv små jenter har økt betraktelig, flere ultrakonservative moskeer har funnet sin naturlige plass i enkelte bydeler i Oslo, konservativ islam predikeres på koranskolene og de aller fleste moskeene. ‘Vantro hund’ er blitt et vanlig skjellsord. ‘Hore’ og ‘potet’ likeså. Vold, gjengdannelser, mafialignende tendenser og ekstremisme har økt. Vi begynner faktisk å se et ‘bilde’ av hvordan Oslos framtid kan bli om vi bare lar utviklingen skli videre, mens vi snur oss vekk.

Det finnes ikke ett land i verden der tildekning av kvinner er synonymt med liberale verdier og fredelig sameksistens. Hvis noen kjenner til det landet eller landområdet, rekk opp hånden! Tvert imot, vi har sett utviklingen siden den islamske revolusjonen i nettopp Shayganis hjemland Iran i 1979. I land etter land i Midt-Østen, men også i afrikanske og asiatiske land, har islamistene festet grepet. I går ble en kristen prest i Egypt brutalt stukket ned og drept – midt på dagen. Drapet ble festet til film og er publisert i sosiale medier. Det er en brutal utvikling som rammer den kristne minoriteten i Midt-Østen, en minoritet som nesten er utradert. Da er det verdt å huske på at Egypt faktisk var kopternes land en gang i fjern fortid.

Det er derfor viktig å være seg bevisst på den utviklingen vi ser rundt oss; tildekningen og segregeringen. Dette kan dokumenteres, også gjennom fotografier. HRS kunne hatt en klokere ramme rundt sitt forslag – og det er vesentlig at muslimer generelt ikke skal føle seg forfulgt. Det er islamismen som ikke er velkommen på norsk jord, det er segregeringen og konfliktene i kjølvannet av islamismens vekst vi ønsker til livs. Vi skal faktisk kjempe imot, islam skal ikke  bli en sterk maktfaktor i Norge.