Walid al-Kubaisi besøker Amsterdam, snakker med sekulære muslimske venner på café i Oslo og hører historier om hvordan muslimers oppførsel skremmer europeerne. Alt dette i en tankevekkende artikkel: Europas framtid i muslimenes hender?

Ett gjennomgangstema i Kubaisis og mange sekulære muslimers samtaler, er den velvillige, europeiske staten som ikke vil innse konsekvensene av sin egen politikk. Vennen hans i Amsterdam, Baqir, forteller:

Baqir svarer spontant, som om han har diskutert dette spørsmålet:
«Nei, nei, nei! Jeg har vært her i 15 år. Jeg har aldri opplevd rasisme. Tvert imot. Folk vil gjerne gi oss leverom blant dem. Men vi ødelegger for oss selv. Jeg kan gi deg et eksempel: Det er ikke lov å røyke på toget. Men marokkanske ungdommer sitter som gjenger og røyker. Fenomenet gjentar seg stadig. Hvilket inntrykk får en hollender som ikke møter innvandrere andre steder enn på toget? Et annet eksempel: Når det spilles fotball på stadion, blir politiet angrepet av marokkanske gjenger. De vet at politiet ikke har lov å slå tilbake, men kun beskytte seg. En gang fikk politiet lov til å sette en stopper. De slo tilbake. Marokkanerne fikk en lekse. De sluttet å angripe politiet etter dette. Hvorfor respekteres ikke lovens beskyttere?»

Avskyen mot å legge hånd på barn, gjør at en unge blir tatt ut av hjemmet, og havner hos en imam. Hva lærer han der?

Min venn har en sønn som begynte å bli oppsetsig, som uttrykk for tenåringenes aldersprotest mot foreldre. Sønnen ble aggressiv mot sine kamerater og naboer. Faren gav ham en ørefik og hindret ham i å gå ut for å krangle. Dette er en helt vanlig straff i vår tradisjon. Vi ble alle tuktet av våre foreldre. De markerer det som er strengt uakseptabelt på denne måten, når råd og prekener ikke fungerer. Gutten fortalte det til lærerinnen, og etter en uke ble han plassert i et krisesenter. Der fikk han en annen oppdragelse. Han ble en byrde for senteret. Og til slutt havnet han hos en imam, en forkynner. Det var imamen som fikk ham til å endre atferd. Ble rolig. Fornuftig. Bruker ikke vold i sitt miljø. Krisesenteret likte det. De snakket med faren om at imamen er akkurat som kristne misjonærer som jobber med narkomane og alkoholikere og får dem til å bli frelst. Imamen får støtte fra staten. Samarbeider med dem.»
Dette er bra, Baqir! Staten klarte å finne en løsning.
«Vent! Vent på konklusjonen! For i de siste årene har sønnen blitt innkalt til politiet mange ganger, for det miljøet han havnet i, er det mest terrormistenkte. Da jeg snakket med ham, kritiserte han demokratiet, legitimerte vold og drapet på Theo van Gogh.»

Hjemme på café i Oslo forteller vennene også historier som er noe helt annet enn det som står i avisene. Hanan tror nordmenn «våkner», men på feil måte, enten som konvertitter eller med antipati:

«De våkner. Men jeg er redd at denne vekking ikke er den riktige,» sier Hanan, og fortsetter: «Vi kan ikke forvente at deres bevissthet vil våkne plutselig nyansert. Vi burde forstå nordmenns reaksjon, istedenfor å beskylde dem for fremmedfrykt. Jeg tror ikke at nordmenn er redde for kulturelt mangfold. Vi er redde for den vestlige kulturen. Norsk kultur er solid og rotfestet. Frykter ikke kritikk og vekselvirkning. Men nordmenn ser deler av sine byer endre karakter. De ser scenene av skjeggete menn og tilslørte kvinner over alt. Jeg blir selv skremt av antall kvinner som stadig «omvender seg» i dusinvis til islam. Antall kvinner som bruker hijab har økt. De fleste av mine venninner er blitt tilslørte nå. Og alle disse religiøse signaler markerer en religiøs agenda. Og dette er ikke nok. Antall norske kvinner som konverterer til islam, øker gradvis med tiden. De blir vel mottatt som soldater for å forsvare islam i framtiden. Når vi ikke aksepterer å smelte vår identitet inn i det norske samfunnet, må vi også tenke på at nordmenn reagerer på samme måte. Har vi kommet som asylanter og arbeidere? Søker vi jobb og trygghet? Eller er vi egentlig en brikke i et stort spill der vi bevisst eller ubevisst blir brukt som erobrere? Jeg blir som palestiner selv provosert når jeg ser alle disse jødene fra Afrika og USA, Russland og Norge i mitt land Palestina. De har flyttet dit for godt, og får statsborgerskap og jødefiserer mitt land. Det er funksjonalistisk identisk med hva vi innvandrere gjør i Europa.»

Rundt cafébordet er det enighet om at det er vanskelig for vanlige muslimer å reagere så lenge staten går foran med toleranse mot islamistene. Det sendes ut feil signaler fra toppen.

Kubaisi har også et par interessante historier, fra en nærbutikk i en drabantby og et treningsstudio.