Nytt

Det liberale nettverket LIM (Likestilling, Integrering og Mangfold) mener at konservative muslimer i uforholdsmessig grad har fått dominere offentligheten i Norge, og har utfordret flere muslimske organisasjoner til å markere støtte til tegneren Kurt Westergaard.

Sykehuslegen og venstrepolitikeren Tina Shagufta Kornmo, tolken og skribenten Shakil Rehman og seniorrådgiver Sylo Taraku, som har etablert LIM, fant først sammen i solidaritet med Sarah Azmeh Rasmussen etter at hun satte fyr på en hijab på kvinnedagen for å markere avsky mot islamsk undertrykkelse av kvinner. Nå vurderer de å gjøre det løse nettverket om til en mer formell organisasjon.

Nettverket mener konservative muslimer og organisasjoner har fått uforholdsmessig mye makt i offentligheten:

– De som fremstår som talsmenn for innvandrere, som Islamsk Råd, Muslimsk Studentersamfunn og Osman Rana, er tradisjonalister. De konstruerer en muslimsk identitet som gir inntrykk av at muslimer flest er mer konservative enn de faktisk er. Når media intervjuer lederen for Islamsk Råd, tror folk fort at det bare er slike muslimer som bor i Norge. Men vi er mange som ikke føler oss krenket av karikaturtegningene.


Etter angrepet mot den danske tegneren Kurt Westergaard, mener de det er nødvendig å markere at den muslimske identiteten ikke er entydig konservativ. De vurderer å gjøre det løse nettverket om til en mer formell organisasjon.

– Nordmenn trenger å vite at vi er mange liberale innvandrere, og at vi danner en motvekt mot tradisjonalismen. Ikke minst at vi er mange som ikke føler oss krenket av karikaturtegningene, slik man kan få inntrykk av i avisene, sier Tina Shagufta.

I går utfordret nettverket både Islamsk Råd og Muslimsk Studentersamfund til å sammen organisere en demonstrasjon mot bruk av vold i religionens navn og for ytringsfrihet.

– Demonstrasjonen må inkludere støtte til tegner Kurt Westergaards rett til å ytre seg. Det bekymrer oss alle sammen hvordan ekstremistene får lov til å diskreditere islam og muslimer, sier Sylo Taraku.

Dersom Islamsk Råd ikke vil ta initiativ til en slik demonstrasjon akter det liberale nettverket gjøre det, noe leder for Antirasistisk Senter (ARS), Kari Helene Partapuoli, mener er en dårlig idè med tanke på hva det vil si om andre muslimer:

– Det er viktig å holde tunga rett i munnen. Hvis liberale muslimer skal fronte demonstrasjonen, hva sier det om de andre muslimene? Det hadde vært bedre om initiativet kom fra «norske muslimer» eller «muslimer i Norge», sier Partapuoli.

Taraku tror imidlertid ikke at en demonstrasjon for ytringsfrihet og mot bruk av vold i religionens navn vil samle like mange som protestene i 2006, hvor tusenvis av muslimer Europa rundt krevde respekt for sin religion i protest mot karikaturtegningene.

– Det er mye lettere å mobilisere de som føler seg krenket. Hvor mange nordmenn kan du mobilisere til å vise sin solidaritet med Westergaard? Sikkert ikke mange, for det føles ikke like sterkt. Men det er likevel viktig å markere støtte til ytringsfrihet som verdi, sier Taraku.
Kritisk

Shakil Rehman er svært kritisk til Stortingets visepresident Akhtar Chaudhry, som han mener ikke viser tilstrekkelig solidaritet med den danske tegneren.

– Chaudhry mener det var galt å trykke tegningen. Men jeg synes ikke det var galt, det var en ytring. Han likestiller trykkingen og volden når han mener begge sider må besinne seg. Alle er enig om at tegning ikke skal resultere i vold, men jeg vil ha debatten: Var det i det hele tatt galt at han tegnet dette? De muslimske lederne som mener det, lever i en annen tid. Vi lever i en tid der det skal være ytringsfrihet. De feiltolker også islam. Muhammed ville ikke at folket skulle lage tegninger av ham fordi han ikke ville at tilhengerne skulle tilbe ham. Å tegne ham for å vise hans menneskelige sider, derimot, er i tråd med hans lære, sier Rehman.

På spørsmål om hvorfor det liberale nettverket ikke har markert seg tidligere, svarer Rehman at det skyldes at de fleste etablerte organisasjonene er religiøse og mottar økonomisk støtte fra staten, mens det sekulære miljøet hverken har økonomi eller lokaler. Men nettverket mener at denne situasjonen ikke lenger er holdbar, og at godt utdannede, annengenerasjons innvandrere som Osman Rana markerte seg som konservative var en vekker:

– Da de første muslimene kom til Norge, var de tidlig ute med å samle seg om steder å be. Det var helt legitimt. De oppdaget også at de fikk økonomisk støtte til det. Derfor er svært mange organisasjoner religiøse. Vi som er sekulære, har hverken økonomi eller steder å møtes. Men nå ser vi at dette ikke går lenger. De konservatives uttalelser skaper bare større kløfter mellom nordmenn og innvandrere. Det var også en vekker for oss å oppdage at godt utdannede, annengenerasjons innvandrere som Osman Rana markerte seg som konservative, sier Rehman.

Aftenposten: Krenkes ikke av karikaturtegningene