Kommentar

Redaktør av Prosa, Karianne Bjellås Gilje, kaster seg på kritikken av Walid al-Kubaisi for hans film om Brorskapet. Argumentasjonen følger et mønster som vi kjenner igjen fra andre sammenhenger, og kan være verdt å analysere.

Gilje fremstår som en arvtaker av 68’ere og ML’ere. En som ikke selv har opplevd de radikale årene, men forvalter arven som en sindig, opplyst person. Slik vil hun i det minste fremstå. Men det er visse ting som ikke er klare for en som har vokst opp med venstresidens hegemoni. Det er blitt som lufta vi puster inn. Man ser det ikke.

Men al-Kubaisi svekker sin dokumentar ved å argumentere mot stråmenn. Han påstar at «den norske venstresida» (uten at én person eller ett parti får uttale seg) ikke kjenner eller skjønner muslimbrødrenes misjonsstrategier. Neivel? Hvem har han snakket med? Om dette får vi ingenting vite. Walid al-Kubaisi skulle lært noen effektive fortellergrep av Albert Barillé. Med femti minutter til rådighet burde han avstått fra å servere velkjente stereotypier, og klart å få fram at det finnes opplyste folk både blant muslimer og venstreradikalere.

Selvfølgelig finnes det opplyste folk både blant muslimer og venstreradikalere. Det er bare ikke de som dominerer. For både muslimer og venstreorienterte lider av samme fenomen: Det er de radikale som stikker ut kursen og tar de andre som gisler, og de andre, de «opplyste», de tier.

Man betaler en pris for å være kritisk mot rådende oppfatninger. Forlagsmannen og skribenten Halvor Fosli gir et eksempel på det:

For kort tid tilbake fikk jeg en personlig melding på Facebook fra en sentral muslimsk samfunnsdebattant, som for lengst hadde slettet meg som venn. Nå fikk jeg vite hvorfor – det var på grunn av mine «hatefulle, anti-muslimske ytringer». Vedkommende skrev: «Får meldinger innimellom fra kjente og ukjente om at du har en drittkastingskampanje mot meg på Facebook.» Jeg svarte: «Du er en offentlig person, som jeg har meninger om. Ingen kampanje, ingen drittkasting.» Personen fortsatte med sterke beskyldninger: Jeg «sprer usannheter» om vedkommende, jeg «mistolker» alle kommentarene – «ikke fordi jeg ikke har vært tydelig men fordi du mistenker alle muslimer»
Personer som tolker islamkritikk som personlig hets må jekke ned selvbildet sitt.

Etter eget skjønn har jeg aldri skrevet noe hatefullt om muslimer, men jeg er – som mange som selv har muslimsk kulturbakgrunn – islamkritisk. Islam er en mangesidig ideologi, og den kan og bør kritiseres, i flere av sine manifestasjoner. Islam legitimerer massiv undertrykkelse i mange land, i mange kulturer. Islam er intolerant mot andre religioner, og med religiøse minoriteter i eget hus. Islam har et stort forbedringspotensial.

Fosli er sikker på at han ikke er hatefull, og at religionskritikk faktisk er en måte å ta mennesker alvorlig på. Noe annet er nedlatende. Men man skal være ganske trygg på seg selv for ikke å bli usikker av bebreidelser av den typen Bjellås Gilje kommer med, for de er både moralske og faglige.

Det er kjipt når selverklærte opplysningstilhengere som al-Kubaisi ender med å nøre opp under frykt for det fremmede, i stedet for nettopp å opplyse. Skjønner han ikke at han kan bidra til å undergrave sin egen religionsfrihet? Hvis liberale samfunn og sekulære stater føler seg truet av illiberale og religiøse krefter, av gode eller dårlige grunner, kan det føre til innskrenket religionsfrihet (og ikke bare innskrenking av denne friheten, jf. debatten om overvåkning). Eller som Frp-leder Siv Jensen twitret mandag kveld: «Sitter og ser på dokumentaren på TV2 om Det muslimske brorskap. Dette er rett og slett skremmende. Vår grenseløse toleranse blir vår fiende!»

Bjellås Gilje mener al-Kubaisi serverte stereotyper. Islamistene er ikke sånn. De er annerledes, autentiske på en annen måte. Bjellås Gilje har tydeligvis en stor porsjon selvtillit som kan overprøve al-Kubaisi på denne måten.

Den upartiske

Bjellås Gilje inntar den upartiske dommerrollen. Men den er en fiksjon. Det er ingenting i hennes innlegg som tyder på at hun har kunnskaper som kvalifiserer til en slik rolle. Men det er blitt en av mange innfallsvinkler, en av mange roller man kan ikle seg for å posisjonere seg. Men som alltid må man spørre: cui bono? Hvem er det Bjellås Gilje angriper? Det er al-Kubaisi.

Er det stråmenn Kubaisi serverer? Jeg kan ikke med min beste vilje se det slik. Tvertom. Venstresiden har vært konsekvent blind på det islamistiske øyet i tyve år, og en mann som Bjørgulv Braanen viser hvilken side han står på. I debatter har han argumentert på samme måte som Brorskapet: Man skal benytte demokratiets friheter til å erobre samfunnet innenfra.

Akademikere som Bjellås Gilje tror visst at dette er en intellektuell sportskonkurranse med uavhengige dommere. Hun vil selv gjerne bidra til kvaliteten. Men disker feil person. Hun tror at venstresiden og islamistene følger samme regler som henne selv. Hun vil bli overrasket.

Les også

-
-
-
-
-