Jonas Gahr Støre kritiserte Solberg-regjeringen fordi for mange unge falt utenfor arbeidslivet. Ferske tall viser nå at antall unge uføre har fortsatt å øke under den rødgrønne regjeringen.

I fjor uttalte nåværende statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at høyreregjeringen hadde vært for dårlige i kampen mot ungt utenforskap. Under Erna Solbergs styre ble nemlig antall unge uføre doblet, skriver Aftenposten.

– Det er en politikk jeg mener har feilet, sa Støre i august 2021.

Norge bruker over 100 milliarder på uføretrygd – Støre refser Høyre

Ofte blir uføretrygdede fremstilt som gamle slitere som har jobbet i tøffe yrker i mange år. Disse eksisterer selvsagt, og fortjener empati, men dette kan ikke gjelde for unge uføre som så å si aldri har vært i jobb.

Unge uføre under 30 år har doblet  sin andel av antall uføretrygdede siden 2013. Denne økningen har fortsatt etter at Støre tok over som statsminister.

– Det er selvsagt bekymringsfullt. Dette er unge mennesker som har mange år foran seg i arbeidslivet. Derfor vil vi prioritere de unge i neste års statsbudsjett, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) om de nye tallene.

Mange av de unge uføre lider av psykiske problemer.

– Vi vet at økt uførskap blant unge voksne er mye knyttet til psykiske lidelser. Arbeidslivet i Norge er krevende, og det er lite rom for deltagelse hvis man i perioder ikke er 100 prosent produktiv, forteller seniorforsker ved Frischsenteret, Knut Røed, til Aftenposten.

Røed mener at det at Norge har et relativt godt trygdesystem, fører til flere uføretrygdede. Han sier at mange av dem som kalles uføre i Norge, ville vært definert som arbeidsledige i andre land.

Hans forslag til hva regjeringen skal gjøre for å snu utviklingen, er som følger:

  • Regjeringen må støtte opp under arbeid istedenfor å erstatte arbeid. I neste års statsbudsjett er det foreslått å innføre en forsøksordning med trygdejustert lønn. Det vil si at personer med nedsatt arbeidsevne kan få lov å jobbe saktere, med en kombinasjon av lønn og trygd. Det vil åpne opp arbeidslivet for mange som i dag er utestengt.
  • Videre må kommunesektoren påta seg et ansvar for å sikre jobb til unge med nedsatt arbeidsevne som ikke finner jobb på annen måte. Dette forslaget var lagt frem i Hurdalsplattformen, men jeg er spent på hvordan det følges opp i praksis.
  • Mange av dem som står uten jobb nå, trenger hjelp for å komme tilbake. Det er derfor uheldig at tiltaksnivået er foreslått redusert neste år. Arbeidsmarkedstiltakene bør generelt trappes opp – ikke ned, avslutter Røed.

Den såkalte arbeidslinja som allerede Stoltenberg forsøkte å innføre, blir vanskelig å gjennomføre politisk, siden de «sårbare» alltid vinner medienes støtte.

Det første politiske tiltaket når strømkrisen rammet oss, var en økning av bostøtte for disse sårbare. Middelklassen, som betaler ned sine egne huslån i tretti lange år, skal bare akseptere at staten konfiskerer mesteparten av inntekten de får fra arbeidsgiveren.

– Vi ser at andelen unge uføre har økt over lengre tid. Derfor har regjeringen lagt frem forslaget til en ny ungdomsgaranti, som har som mål å få flere unge ut i arbeid, sier Persen.

Dette høres ut som nok et statlig milliardsluk. Bedrifter vil få penger av staten for å ansette folk som ikke ønsker eller klarer å skaffe seg en jobb på egen hånd.

Norske unge mister sjansen til å få sin første jobb, siden innvandrere subsidieres for å pynte på integreringen, slik Ragnar Larsen skrev i 2020.

Elitene gjør ungdom uføre

Flere veiledere i Nav skal løse problemet, ifølge Persen. Og arbeidet for å redusere antallet unge uføre er krevende, mener hun.

– Det er et langsiktig arbeid. Det siste året har vi jobbet med å utvikle den nye ungdomsgarantien. Det er et tiltak vi tror vil ha en betydelig effekt.

Tidligere statsminister Erna Solberg skyldte også på at stadig flere unge mennesker sliter med psykiske problemer da hun ble konfrontert med de mange unge uføre.

– Vi har en jobb å gjøre overfor unge som tidlig møter utfordringer i form av mobbing, overgrep og andre ting som gjør at de ramler ut av skolen. De må løftes inn igjen og få hjelp, uttalte Solberg.

Hvorfor er det så forferdelig å være ung i dagens Norge, sammenlignet med tyve år tilbake i tid? Dette spørsmålet er det ingen som tar opp på en seriøs måte i hovedstrømsmediene eller i politikken.

Kan dette ha noe å gjøre med demografiske endringer? Får unge mennesker problemer psykisk siden de ustanselig blir fortalt at verden nærmer seg undergangen fordi klima?

Hva med pandemien? Hva med fokuset på kritisk raseteori og LGBTQ-aktivisme? Hvorfor prioriterer myndighetene utlendinger framfor norske gutter og jenter?

Jeg påstår ikke at jeg vet svaret. Men som jeg tidligere har skrevet, bærer enhver utopi sin egen undergang inni seg.

Dette gjelder også for den oppskrytte nordiske velferdsstaten.

Les også:

Velferdsstaten: Utopien som endte opp som en selvmordspakt

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson i dag!



Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.