Nytt

I en rapport fra SSB meldes det om at endringer i regelverket for kontantstøtte som ble innført i 2017 har ført til en kraftig reduksjon i kontantstøtte til innvandrere i Norge. Den viktigste endringen besto i at foreldre som mottar denne støtten må ha vært bosatt i Norge i minst fem år. Formålet med innføringen av botidskrav var å stimulere innvandrere til å komme seg ut i arbeid fremfor å belaste trygdesystemet.

Innvandrere er en sammensatt gruppe i Norge. Det nye botidskravet reduserte kontantstøtten spesielt til foreldre fra Afrika og Asia.

Når vi deler barn med innvandrerbakgrunn inn i to grupper basert på landopprinnelse, Afrika, Asia etc. og EU etc., ser ut til at personer fra landgruppen Afrika, Asia etc. har blitt berørt av botidskravet i større grad enn de fra EU etc. Det skyldes at innvandrere fra mange av landene i førstnevnte gruppe har kort botid i Norge. De er heller ikke omfattet av regelverket som gir rett til kontantstøtte uten botid på over fem år, i motsetning til innvandrere fra EØS-land som kan ha opparbeidet rettigheter i hjemlandet. Det var i 2018 17 prosentpoeng færre mottakere i landgruppen Afrika, Asia etc. sammenliknet med 2016.

Nedgangen i andelen som mottar kontantstøtte er nesten halvert for foreldre fra Afrika og Asia, fra rundt 80% i begynnelsen av 2000 til litt over 40% i 2018. Grafen som viser «Alle barn» inkluderer også norske barn uten innvandrerbakgrunn. SSB skriver at barn med norsk bakgrunn hadde en andel på 17% som mottok kontantstøtte:

Blant barn uten innvandrerbakgrunn var det på sin side en beskjeden økning i andel som mottok kontantstøtte fra 2016 til 2018. Økningen var på 1 prosentpoeng, og det ble dermed utbetalt kontantstøtte for 17 prosent av barn uten innvandrerbakgrunn i 2018.

Innenfor landgruppen Afrika, Asia etc er det også store variasjoner, skriver SSB, som spesielt trekker frem Somalia og Eritrea:

I landgruppen Afrika, Asia etc. er det foreldre med bakgrunn fra Somalia som utgjør den største gruppen barn i kontantstøttealder. I denne gruppen ble det også mottatt kontantstøtte for 36 prosent av barna i 2018. Foreldre fra Eritrea derimot, som er den nest største gruppen som har barn i kontantstøttealder fra Afrika, Asia etc., skiller seg markant ut med kun 8 prosent som mottok kontantstøtte. Disse er åpenbart med på å dra gjennomsnittet ned for landgruppen totalt.

Kontantstøtten ble innført i 1998. Den totale kontantstøtten for 2018 var 1.717.000.000 kroner. En stor reduksjon fra 2004 da utbetalingene var på 3.125.000.000 kroner. Det laveste beløpet (med unntak av oppstartsåret) var 1.211.000.000 i 2013.

SSB

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!

Les også