Notert

Foto: Bente Haarstad.

115.500 barn levde i lavinntektsfamilier i 2019, opp til 11,7 prosent. Fire av ti barn med innvandrerbakgrunn lever i relativ fattigdom.

Etter flere svake år hadde norske husholdninger positiv inntektsutvikling i 2019. Antallet barn som, over en treårsperiode, hadde vedvarende lave husholdningsinntekter, økte imidlertid med 4.000, til 115.000 barn, viser en SSB-rapport. Andelen har økt jevnt siden 2011, til 11,7 prosent.

58,8 prosent av barna i lavinntektsgruppen, 67.700, hadde innvandrerbakgrunn. I denne gruppen har økningen vært størst.

– Dette har en klar sammenheng med at husholdninger med svak tilknytning til arbeidsmarkedet er mest utsatt for lavinntekt, skriver SSB.

Siden 2013 har disse barna utgjort over halvparten av alle barn med vedvarende lavinntekt. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør 18 prosent av alle barn, og 39,1 prosent av dem tilhører en husholdning med vedvarende lavinntekt.

Opp over 70 prosent siden 2006
Mellom 2008 og 2011 var andelen barn i lavinntektsfamilier relativt stabil, mellom 7,6 og 7,7 prosent. I 2015 passerte Norge 10 prosent, og året etter passerte antallet for første gang 100.000 barn.

Siden 2006 har antall barn i befolkningen økt med 2,7 prosent, mens antall barn i lavinntektsgrupper har økt med hele 70,8 prosent.

Personer født inn i lavinntektsfamilier har økt fare for negative helseutfall, og det er påvist at unges mentale helse påvirkes, skriver SSB.

Siden 2011 har de yngste barna, i alderen 0–5 år, vært høyest representert, med 12,7 prosent i 2019. Blant barn i alderen 6–10 år var andelen 12,2 prosent. Andelen er lavest blant barn i alderen 11–17 år, med 10,8 prosent.

Redusert kjøpekraft
SSB har sammenlignet med inntektsgrensa fra 2009 og antyder en positiv inntektsutvikling fram til 2013 for barnefamiliene med lavest inntekt.

Den positive trenden avtok fra 2013, aller mest mellom 2016 og 2018, før det var noe oppgang mellom 2018 og 2019.

– I løpet av de siste årene har altså barnefamiliene nederst i inntektsfordelingen fått redusert kjøpekraft. Det gjenstår å se om utflatingen i 2019 vedvarer også inn i pandemiåret 2020, skriver SSB.

Økning i store kommuner
Det er i de største kommunene at barn i hovedsak er mest utsatt for lavinntekt, men SSB peker på stor variasjon mellom kommuner: Blant de femten største kommunene gikk spennet mellom Tromsø, med 6,9 prosent, til 19,1 prosent i Sarpsborg. Sarpsborg passerte i 2019 Drammen og ble kommunen med størst andel barn med lavinntekt.

De store kommunene har stort sett opplevd økning de siste årene. Over fem år er økningen størst i Fredrikstad og Stavanger, med en økning på henholdsvis 4,4 og 4 prosentpoeng.

Andelen har økt minst i Asker, med 0,7 prosentpoeng. I Oslo har økningen vært relativt beskjeden, og andelen ser ut til å ha stabilisert seg rundt 17,7 og 17,8 prosent fra og med 2016.



 

Kjøp Halvor Foslis bok her!

Les også