Innenriks

Er det en sammenheng mellom enkelte innvandrergrupper og andelen av uføretrygdede? I begynnelsen av måneden kom det tall både fra SSB og NAV:

4. mars publiserte SSB sine ferskeste tall over innvandrere i Oslo. Vi skrev et innlegg om utviklingen i hovedstaden under overskriften: SSB – Innvandringstall med steil graf.

5. mars publiserte NAV andelen av befolkningen på uføretrygd som viste tall for Oslos ulike bydeler.

Noen tenkte at det kanskje var en sammenheng her og sendte oss en email om at de hadde tenkt nettopp den tanken. Dette er en sammenstilling som SSB ikke setter opp, eller i det minste ikke offisielt. Kanskje ingen har bedt dem om det? Her er det stor risiko for uvelkomne fakta og konklusjoner.

I slutten av desember skrev vi om rapporten fra Menon om «verdiskapningsvekst i storbyregionene». Rapporten viste at Oslo har landets laveste produktivitetsvekst. I rapporten pekes det på sysselsettingsveksten og befolkningsveksten:

Oslo-regionen har som tidligere nevnt lav sysselsettingsvekst i forhold til befolkningsveksten. Dette skaper lav vekst i verdiskapingen per innbygger fordi det blir flere innbyggere bak hver arbeidstaker. Dette kan være et resultat av høy innvandring i de gruppene der yrkesdeltakelsen er lav (særlig kvinnelig yrkesdeltakelse).

Vårt argument er at veksten i Oslos befolkning i hovedsak består av innvandrere med lavere utdannelse og lavere sysselsettingsgrad.

For å snu den negative trenden peker Manon-rapporten blant annet på:

Det er avgjørende å få flere av de bosatte i arbeid og å snu trenden med høyere befolkningsvekst enn sysselsettingsvekst.

De bosatte må altså i arbeid, mener Manon.

Men hva hvis de bosatte allerede er uførepensjonert? Uføretrygd varer frem til alderspensjonering og det er derfor ikke håp om at disse noen gang vil komme tilbake til arbeidslivet.

Skuta kan ikke lenger snus.

Norske medier er glade i å spørre folk om de er for eller mot innvandring. Det er et håpløst spørsmål. For det er jo ikke uvesentlig hvem som innvandrer til Norge. Og det er dette som gir seg utslag i Oslos lave sysselsettingsvekst.

Vi mener at det er en høyere andel av uføretrygdede blant innvandrere fra utviklingsland som er bosatte i Oslo. For se om det er statistisk holdbarhet i vår hypotese tar vi for oss SSBs tabell 05752: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter fem grupper av landbakgrunn. Bydeler i Oslo. 

SSBs fem grupper er inndelt slik:

1. Norden
2. Vest-Europa ellers, unntatt Norden
3. Øst-Europa
4. Nord-Amerika, Oseania
5. Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia

De fem gruppene har SSB fordelt prosentvis på Oslos bydeler. Vi kan derfor sammenlikne dem statistisk med NAVs tall for uføretrygdede i de samme bydelene.

Vi slår sammen de fire første gruppene og sammenlikner mot gruppe 5 slik at våre kategorier blir som følger.

Kategori 1 – «vestlige innvandrere»: Andel av innvandrere fra Norden, Vest-Europa, Øst-Europa, Nord-Amerika, Oseania

Kategori 2 – «ikke-vestlige innvandrere»: Innvandrere fra Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia

For å analysere datasettene velger vi å benytte regresjonsanalyse. Denne type analyse viser om det er en statistisk sammenheng mellom datasettene.

En grafisk fremstilling av den første kategorien av vestlige innvandrere (sortert i stigende rekkefølge av innvandrerandel) gir oss en visuell idé om sammenhengen:

NAV9

Det ser ikke ut til å være noe umiddelbart mønster i andel uføretrygdede og andel av vestlige innvandrere. De to grafene følger ikke hverandre.

Ytterpunkt – Stovner og Frogner

Bydel Stovner har en av de laveste andelene av vestlige innvandrere men den høyeste andelen av uføretrygdede. Likeledes har bydel Frogner den høyeste andelen av vestlige innvandrere og den laveste andelen av uføretrygdede.

Med de to ytterpunktene kan man kanskje ane at det er en sammenheng og at denne sammenhengen vil vise at jo høyere andel av vestlige innvandrere i bydelen, jo lavere andel av uføretrygdede.

Vi kjører en korrelasjon mellom de to grafene og finner at korrelasjonskoeffisienten er på -0,452.

Det er en positiv korrelasjon når variablene har tendens til å endre seg i samme retning, dvs. jo høyere andel vestlige innvandrere, jo høyere andel uføretrygdede – statistisk sett.

I dette tilfellet har vi en negativ korrelasjon. Korrelasjonskoeffisienten ligger bestandig i intervallet -1 til +1. Når det ikke er noen sammenheng mellom datasettene er korrelasjonskoeffisienten 0.

Med en korrelasjonskoeffisent på -0,452 så er sammenhengen mellom datasettene negativ; dvs. jo høyere andel vestlige innvandrere, jo lavere andel uføretrygdede. Men sammenhengen er ikke sterk.

Vi går videre til kategori 2 – ikke vestlige innvandrere og andelen av uføretrygdede:

NAV8

Igjen har vi sortert bydelene etter stigende grad av andel innvandrere for å gi oss et visuelt utgangspunkt. Dette ser helt annerledes ut enn den første grafen.

Her ser vi at det er en sammenheng mellom ikke-vestlige innvandrere og andelen av uføretrygdede. Bydel Stovner har den høyeste andelen av ikke-vestlige innvandrere (43,5%) og den høyeste andelen uføretrygdede (10,1%). Vestre Aker har den laveste andelen ikke-vestlige innvandrere (6,4%) og også den laveste andelen av uføretrygdede (4%).

Vi kan allerede se at det er en positiv korrelasjon mellom de to datasettene. Og de som leser navnene på bydelene kan også se at det er en klar forskjell mellom Oslo øst og vest.

Korrelasjonskoeffisienten er på 0,896.

Dette betyr konkret at det er meget høy grad av samsvar mellom andelen av ikke-vestlige innvandrere og andelen av uføretrygdede i Oslos bydeler.

Håpet om å øke sysselsettingen i Oslo samtidig som man opprettholder en høy innvandring fra ikke-vestlige land kan dermed legges dødt.