Kommentar

Vi har nylig sett at det er en sterk korrelasjon mellom andelen ikke-vestlige innvandrere og andelen uførepensjonister i Oslos bydeler.

Denne korrelasjonen gir en klar pekepinn om at det er uforholdsmessig mange ikke-vestlige som går på uføretrygd, men uten å ha tilgang på opplysninger om antall uføretrygdede etter innvandringsbakgrunn – tall som Statistisk sentralbyrå (SSB) enn så lenge ikke ser ut til å servere på et fat – er det vanskelig å føre helt ugjendrivelig bevis for det.

Det kan tenkes at andre faktorer er avgjørende for samvariasjonen mellom de to størrelsene vi observerer. Som antydet av en leser kan f.eks. boligprisene spille en rolle: Hvis både ikke-vestlige innvandrere og uføretrygdede har en tendens til å bo der hvor boligprisene er lave, trenger det ikke være mange innvandrere blant de uføretrygdede – selv om et besøk ved nærmeste NAV-kontor sannsynligvis ville svekke troen på den forklaringen.

Noe som derimot er mulig, er å undersøke om det er noen sammenheng mellom innvandringsbakgrunn og sosialhjelp for landet sett under ett.

I Statistikkbankens tabell 10497 ble det den 24. juni 2014 offentliggjort tall over sosialhjelpsmottagere etter innvandringsbakgrunn, såvidt vites for første gang. Disse tallene, som er fra 2013, viser at det i alt var 120.775 personer som mottok sosialhjelp det året – antall uføretrygdede var til sammenligning 305.886 samme år.

Kanskje det er en viss sammenheng mellom tilbøyeligheten til å motta henholdsvis sosialhjelp og uføretrygd? I så fall kan det ene gi en indikasjon på det andre.

Det første man ser er at 42.909 av de 120.775 sosialhjelpsmottagerne var innvandrere, og 1.301 barn av to innvandrerforeldre. Totalt er det altså 44.210 personer som tilhører innvandrerbefolkningen – en andel på 36,6 %. Hvis personer med én utenlandsfødt forelder regnes med, hvilket etterhvert omfatter ganske mange personer uten norske slektsrøtter, er andelen 40,4 %.

Med tanke på at ca. 15 % av Norges befolkning tilhører innvandrerbefolkningen, er det uansett tale om en kraftig overrepresentasjon hva mottak av sosialtrygd angår. Tallene skiller ikke mellom innvandrernes opphav, så dette inkluderer også vestlige arbeidsinnvandrere – ikke desto mindre er andelen høy, for mange kanskje overraskende høy.

Den aktuelle tabellen er imidlertid delt inn etter aldersgrupper, og kan dermed analyseres i noe større detalj.

Ved å sammenholde med Statistikkbankens tabell 07111 over innvandrerbefolkningen og tabell 07459 over hele befolkningen, kommer vi frem til følgende prosentandeler for mottak av sosialhjelp etter alder og innvandringsbakgrunn:

Innvandrerbefolkningen Øvrig befolkning
0-19 år 0,7% 0,3%
20-44 år 8,4% 3,8%
45-66 år 7,8% 1,6%
67- år 2,5% 0,2%

sosialhjelpsmottagere-etter-innvandringskategori

Det relative avviket mellom søylene går med tiltagende størrelse igjen over aldersspekteret. Særlig bemerkelsesverdig er det kanskje at sosialtrygd gis nesten fem ganger hyppigere til innvandrere i det som normalt omtrent tilsvarer den andre halvparten av yrkeslivet.

I lys av disse tallene er det lett å tenke seg tilsvarende avvik – om enn ikke av akkurat samme proporsjoner – for andre sosiale ytelser som erstatter manglende arbeidsinntekt.

Den brutale sannheten som fremtrer her, er uansett at Norge importerer et høyt antall sosialklienter. Og dette er bare et glimt av regningen. Det kan ikke gå bra i lengden.