Sakset/Fra hofta

Foto: hf – Grønland i Oslo

Tallet på sosialhjelpsmottakere økte i 2017 for femte år på rad til nesten 132 700 personer, skriver SSB. Dette er 1,5 prosent flere enn året før. Utgiftene økte enda mer – til hele 6,6 milliarder. Det er en økning på nesten 4 prosent fra 2016.

Gruppen som har vokst, er de som får sosialhjelp samtidig som de deltar på ulike offentlige programmer og tiltak, og blant disse igjen er det personer på introduksjonsprogrammet for innvandrere som står for hele økningen. Disse utgjør nå 10 prosent av sosialhjelpsmottakere.

70 300 barn under 18 år ble i 2017 forsørget av sosialhjelpsmottaker. Det er 5000 flere enn året før. SSB skriver:

Relativt flere barn enn før befinner seg i familier med langtidsmottak av sosialhjelp, definert som stønad i 10 måneder eller mer i kalenderåret. Holder vi Oslo utenfor, så ble 24 prosent av barna forsørget av langtidsmottaker i 2016, mens andelen økte til 26 prosent i 2017.

Hvorfor holder SSB barna i Oslo utenfor? Hva er det vi ikke får vite om familier med langtidsmottak av sosialhjelp i Oslo? Her skulle vel SSB heller ha spesifisert tall og prosenter på bydeler, fremfor å la være å rapportere.

Også et annet sted i teksten til SSB ser vi at Oslo holdes utenfor:

Når vi klikker på lenken så kommer følgende informasjon opp:

Ok, så de har nytt fagsystem i Oslo. Men de har vel tallene for 2017, selv om SSB ikke kan sammenlikne med 2016?

Vi tar en kikk på tabell 10497 i SSBs statistikkbank som viser fordeling av antall sosialhjelpsmottakere etter innvandringskategori:

Sosialhjelpsmottakere, etter innvandringskategori og alder 2013 – 2017

Av de totalt 132.659 personene som mottok sosialhjelp, så gikk 44,5% til kategorien «innvandrere», 1,7% til norskfødte med innvandrerforeldre og 53,3% til «befolkningen ellers» (ny betegnelse på nordmenn).

NTB refererer:

Samtidig har innslaget av innvandrere blant stønadsmottakerne økt fra 43 til 44,5 prosent. Blant innvandrere ser vi samme dreining mot eldre stønadsmottakere som i befolkningen som helhet.

En økning på 1,5 prosentpoeng høres ikke så mye ut. Dette skal gå så fint så…

Vi setter opp tabellen i en graf:

Av grafen ser vi at det er færre nordmenn (befolkningen ellers) som har mottatt sosialhjelp de siste fire årene, mens antallet innvandrere som mottar sosialhjelp har økt.

I 2013 utgjorde kategorien «innvandrere» 35,5% av personene som mottok sosialhjelp. Og i 2017 er denne andelen økt til 44,5%. En økning på hele 9 prosentpoeng på bare fem år!

Med sosialhjelpsutbetalinger i 2017 på totalt 6,6 milliarder kroner, så gikk 2,94 milliarder av disse til innvandrere på sosiale stønader.

Burde ikke SSB gjøre seg noen betraktninger om fremskrivning av sosialhjelp basert på denne raske utviklingen? Hvordan ser dette ut om ti år? Kan vi forvente samme tempo i sosialhjelp til innvandrere i fremtiden? Vil andelen da ligge på 62,5%?

Hva sier forteller dette oss om samfunnsutviklingen? Vi ser allerede en svært skjev fordelingen av skattebyrdene som naturlig følger av sosialhjelpmottakene. Hvor lenge vil nordmenn finne seg i å betale for innvandrernes underhold?

SSB avslutter sin artikkel med «oppløftende» tall:

Når det gjelder sammenhengen mellom innvandringsbakgrunn og sosialhjelp, falt for første gang andelen mottakere født i Norge av to norskfødte foreldre under 50 prosent. Samtidig har innslaget av innvandrere blant stønadsmottakerne økt fra 43 til 44,5 prosent. Blant innvandrere ser vi samme dreining mot eldre stønadsmottakere som i befolkningen som helhet. Forskjellen er at blant innvandrere er det blitt noe flere mottakere sist år også i de aldersgrupper som er omfattet av vilkårsplikten.

SSB gjør fremdeles alt de kan for å få det til å se ut som om innvandrere «dreier i samme retning» som befolkningen ellers. Selv om det altså går motsatt vei.

SSB

 

Støtt Document 🙂

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.
Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!