Kommentar

Norske kommuner sitter på en utgiftsbombe. Etter flere år med masseinnvandring skyter utgiftene til sosialhjelp i været. I Kristiansand er nå to av tre mottakere av sosialhjelp innvandrere.

Migrantbølgen fra 2015 rammer oss en gang til:

– Nå ser vi alvorlige virkninger av flyktningbølgen i 2015, sa Høyres gruppeleder Renate Hægeland i Kristiansand bystyre torsdag kveld.

Kristiansand kommune setter nye rekorder, dessverre ikke av den lystbetonte typen: Utgiftene til sosialhjelp passerte i fjor hundre millioner kroner, og for første gang er det flere innvandrere som «går på sosialen» enn nordmenn: I fjor var 57 prosent av sosialklientene innvandrere – en økning på 12 prosentpoeng på bare tre år.

Utgiftene akselererer

Utsiktene er trøstesløse, for selv om sosialhjelpsutbetalingene i sørlandsbyen i 2017 var på rekordhøye 103 millioner, har økningen fortsatt inn i 2018, skriver Fædrelandsvennen.

Faktisk øker utgiftene fortere enn før: I perioden januar – april steg sosialhjelpsutgiftene fra 35,5 millioner i 2017 til 40,2 millioner i år. Innvandrere mottok 27,5 millioner av de 40,2 millionene som ble utbetalt i årets fire første måneder.

Dermed går nå to av tre sosialhjelpskroner i Kristiansand til innvandrere. Vi kan anta at det også betyr at rundt to av tre mottakere av sosialhjelp er innvandrere.

Til tross for at innvandrerne utgør rundt 17 prosent av befolkningen i landet, utgjør de altså nå rundt 66 prosent av sosialhjelpsmottakerne i Kristiansand.

Innvandrerne utgjør 57% av sosialhjelpsmottakerne i 2017 mot 45% i 2014. Av mottakerne i 2017 er det 1308 personer som enten er bosatte flyktninger eller som har en annen innvandrerbakgrunn. 1000 personer er født i Norge viser tall fra sosialhjelpsanalysen som Kristiansand kommune har laget.

I 2017 steg netto utbetalinger til sosialhjelp med cirka 9 millioner sammenlignet med 2016. Hele denne økningen skjedde i aldersgruppen 30 år og eldre og skyldes i stor grad at det har blitt bosatt flere flyktninger som igjen har ført til flere familiegjenforeninger.

Selv med relativt lave asylankomster de siste par årene, går kjedeinnvandringen sin gang i form av «familiegjenforeninger»

Den ikke-vestlige nettoinnvandringen i fjor var på 20.555 personer – den nest høyeste noensinne, som Document skrev i april: Fremdeles skyhøy ikke-vestlig innvandring.

I en NAV-rapport Document omtalte i november, fremgår det at rundt 67.000 personer med innvandrerbakgrunn mottar sosialhjelp.

I hele Norge hadde 49 prosent av dem som mottok sosialhjelp innvandrerbakgrunn i 2016. Denne andelen hadde da økt betydelig i flere år, dels som følge av økt innvandring.

– Rapporten bekrefter at en av hovedårsakene til fattigdom i Norge er innvandring. 28,5 prosent av innvandrerne lever med vedvarende lavinntekt. Det er alarmerende. Det verste som kan skje, er at innvandrere og flyktninger blir en egen underklasse i det norske samfunnet, sa arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til VG.

Hun påpekte at fattigdom og store forskjeller er alvorlig.

– For stor ulikhet kan skape sosial uro og spenninger i et samfunn. Det er det viktig at vi unngår.

I november ble også resultatene fra en rapport Proba analyse hadde gjort for KS lagt frem. Den slo fast at økt innvandring er den viktigste årsaken til økningen i sosialhjelp på 1,7 milliarder de siste årene. I fireårsperioden frem til i 2016 økte antall innvandrere som mottok sosialhjelp med 30 prosent, ifølge rapporten.

Daværende innvandrings- og integreringsstatsråd Sylvi Listhaug sa at slik kan det ikke fortsette:

– Vi må se på hvilke krav vi setter til kvalitet og resultat til kommunene, men også til den enkelte. Det må mer krav til hvis vi skal lykkes med at folk skal forsørge seg selv, og det er vi helt avhengig av framover fordi takten på innvandringen har vært så stor. Og takten på innvandringen må ned, for jo flere du skal følge opp og integrere, jo vanskeligere blir det.

Mange av innvandrerne står utenfor arbeidslivet, og det er ikke bærekraftig i det lange løp, påpekte Listhaug.

NRKs reporter viste til at flere kommuner sa at de gjerne vil ha flere innvandrere.

– Ja, og det forundrer meg. Når vi ser på hvilke utfordringer de har med å ta tak i de som allerede har kommet, så mener jeg man bør bruke energien framover på det, og da har man en stor jobb å gjøre – isteden for å etterspørre en storstilt innvandring framover. For det vil ikke være bærekraftig når vi ser på resultatet, sier innvandrings- og integreringsstatsråd Listhaug.

Rammer Kristiansands økonomi

Hvor lite bærekraftig det er, begynner å bli svært tydelig i Kristiansand.

Høye og stigende utgifter til sosialhjelp rammer nå Kristiansands økonomi. Helse- og sosialsektoren har et merforbruk på 22,4 millioner i årets fire første måneder. Kommunen må nå bruke av sine fond for å dekke utgiftene.

– Det er skremmende at sektoren ikke vil ha reserver ut over 2018, sa Høyres gruppeleder Renate Hægeland i bystyret torsdag kveld.

Nå ser vi alvorlige virkninger av flyktningbølgen i 2015, sa Hægeland. Og det er jo ikke akkurat noen overdrivelse.

Likevel mener Hægeland at Kristiansand må fortsette å ta imot og bosette det antallet flykninger de blir bedt om. «I dag er det langt færre enn i 2015 og 2016», skriver Fædrelandsvennen, tilsynelatende helt ignorant om nivået på nettoinnvandringen.

– Vi må ta imot de som kommer, og så må vi heller bli flinkere til å integrere dem, sier Hægeland.

Hvor kommer denne troen på ordmagi fra? «Vi må heller bli flinkere på å integrere dem»? Hvor har Hægeland befunnet seg de siste 30 årene? Dette mantraet har vi hørt i flere tiår, så mange ganger at vi ikke reagerer lenger: Bare vi nå anstrenger oss litt til (og heller på noen milliarder skattekroner), så kommer integreringen til å gå så bra så.

Ingen grunn til bekymring, for det er jo oss det står på, ikke sant? Vi må bli flinkere til å integrere dem.

Dette nasjonale narrespillet fortsetter så lenge vi holder oss med politikere som Høyres gruppeleder i Kristiansand kommunestyre, Renate Hægeland.

Politikere som ikke er i stand til å se det som ligger rett foran dem.

 

 

Støtt oss

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre. 

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!