Kommentar

I forrige uke illustrerte vi hva de forskjellige prognosene for Norges befolkning sier om tiden frem mot neste århundreskifte, hvilket for de fleste modellenes vedkommende betydde en befolkningsvekst uten historisk sidestykke, hvorav en stor del utgjøres av ikke-vestlige innvandrere.

Et spørsmål meldte seg umiddelbart: Ville det være mulig å gjøre noe tilsvarende for Oslo?

Svaret er at det også lar seg gjøre, om enn med noen mindre komplikasjoner.

Utgangspunktet for en slik øvelse er en rapport med tittelen Regional framskrivning av antall innvandrere 2011-2040, offentliggjort av Statistisk Sentralbyrå (SSB) i mars 2012, som var den første i sitt slag. Dette arbeidet er egentlig utdatert allerede, for det bygger på den nest siste befolkningsfremskrivningen for hele landet, men er likevel det beste man har.

Rapporten gir prognoser for årene 2020, 2030 og 2040 for 31 nærmere definerte regioner, hvor utgangspunktet er fylkene. Med unntak av Oslo er de mest folkerike av dem noe finere inndelt.

Mest informasjon gis om det såkalte mellomalternativet, av SSB regnet som det mest sannsynlige. Den tekniske forkortelsen for dette er MMMM, som betyr at man forventer en middels utvikling i henholdsvis levealder, fruktbarhet, flytting og innvandring. En god del informasjon gis også om lavalternativet LLML og høyalternativet HHMH.

Med tre tidspunkter og tre prognoser er det strengt tatt ikke nødvendig med noen interaktivitet for å illustrere tallene. Oversikten for Oslo er oppgitt i tabell 7.2 på side 44, hvor man kan se antall innvandrere og deres andel av hele befolkningen for de aktuelle tidspunktene.

Men her finnes hverken tall for den øvrige befolkningen eller fordelingen av innvandrere etter opphavsregion. Det første kan man lett finne frem til med alminnelig prosentregning. Det andre dukker opp lenger ut i rapporten for middels-scenariet, men ikke for de to andre.

Om man sanker inn tallene for Oslo fra landgruppene 1, 2 og 3 (vestlige, østeuropeiske og ikke-vestlige) i tabellene 7.5, 7.7 og 7.9, er det mulig å illustrere middels-scenariet i detalj:

MMMM Vestlig Øst-Europa Ikke-vestlig Øvrig Totalt
2011 31.835 16.058 122.313 429.111 599.317
2020 38.817 41.292 185.375 444.366 709.850
2030 42.223 51.625 248.152 444.207 786.207
2040 43.383 58.299 285.297 436.381 823.360

Man ser altså en kraftig total vekst på nesten en kvart million mennesker, hvorav godt over halvparten utgjøres av ikke-vestlige, som ifølge denne prognosen blir nesten to og en halv ganger så mange i 2040 som i dag.

Men så er det jo kjent at prognosene er blitt oppjustert siden, og at den faktiske veksten de siste fem årene er høyere enn prognosene. Og er det nå ikke engang slik at de høyeste scenariene har vært mest treffsikre de siste årene?

Det er altså helt klart av interesse også å illustrere høy-alternativet (HHMH) — og for ordens skyld også lav-alternativet (LLML), hvorfor ikke. Da er det man støter på den komplikasjon at rapporten ikke oppgir landgruppenes fremtidige antall for høy- eller lav-alternativene.

Noe som derimot er oppgitt, er landgruppenes forventede andel av Oslos innvandrere for middels-alternativet. Det forventes f.eks. 74 % ikke-vestlige blant innvandrerne i hovedstaden i 2040 for MMMM-scenariet, 15 % for østeuropeere og 11 % for vestlige. Hvis man antar at andelene ikke er svært forskjellige for lav- og høy-alternativene, kan man f.eks. regne ut øvre og nedre grenser for antall ikke-vestlige i 2040 på noe over 400.000 og noe over 200.000.

Fire hundre tusen, ja. Kanskje ikke rart dette tallet er vanskelig å finne?

Så kan man søke bekreftelse på den omtrentlige utregningen ad omveier. Årlige vekstdata er oppgitt for perioden 2011-2020 (tabell 7.11) for samtlige prognoser, hvilket gjør at det kan regnes nøyaktig frem til 2020. Rapporten oppgir ellers Oslos forventede andeler av innvandrerne i de tre gruppene i 2030 og 2040, f.eks. at 32,3 % av landets ikke-vestlige innvandrere forventes å bo i Oslo i 2040. Dermed kan man gå til den nasjonale befolkningsfremskrivningen i statistikkbankens tabell tabell 09481, velge høy-alternativet, og på ny hygge seg med prosentregning.

Tallene blir litt annerledes fordi statistikkbanken har den nyeste fremskrivningen, og ikke den nest siste som rapporten bygger på, men de er ikke svært forskjellige, og det viktigste funnet bekreftes: Høy-alternativet gir over 400.000 ikke-vestlige i Oslo i 2040. Slik blir det seende ut:

Om dette slår til, vil det i 2040 være omtrent like mange ikke-vestlige i hovedstaden som det er av den opprinnelige befolkningen — dvs. egentlig blir de flere, for det gjelder stadig at tredje generasjon, som i mellomtiden vil ha vokst seg større enn det relativt ubetydelige antall den har i dag, er med i kategorien «øvrig befolkning». Blant den yngste halvparten av befolkningen ville de ikke-vestlige allerede være i solid flertall.

Tatt i betraktning hvor kronglete det er å finne ut dette, kan det kanskje hevdes at denne muligheten er noe underkommunisert?

I lys av disse tallene fremstår det som litt underlig at Helge Brunborg går ut og snakker ned muligheten for et dominerende antall muslimer i Oslo. For selv om det er mange kristne blant Oslos ikke-vestlige innvandrere, er det nokså klart at innvandrerne fra de overveiende kristne, ikke-vestlige landene, f.eks. Filippinene, i større grad er spredd landet rundt enn konsentrert i hovedstaden. Når det ellers betones at det er i ferd med å bli flere katolikker enn muslimer i Norge, skyldes det langt på vei polakkene, som også har mer spredt bosetning.

Da SSB-forskere i sin tid skrev et svar på Kaj Skagens artikkelserie om demografi i Dag og Tid, opplyste de at andelen muslimer i hele landet under bestemte forutsetninger kunne nå så høyt som opp til ca. 20 prosent ved midten av århundret. Om de anvendte de samme forutsetningene på hovedstaden, ville de i lys av høy-alternativet bli nødt til å konkludere at det å lufte muligheten for muslimsk dominans i Oslo i dette århundre, slett ikke trenger å være gal manns tale.

Lav-alternativet blir ellers seende slik ut:

Selv i dette tilfellet vil man nesten se en fordobling i antall ikke-vestlige. Den totale befolkningen ville bli 22 prosent større enn i dag. Også dette forsiktigste alternativet innebærer altså store sosiale og økonomiske konsekvenser for byen.

Gitt at det knapt er noen som anskueliggjør slik informasjon for allmennheten, kan man trygt si at Oslo og Norge går med ryggen mot fremtiden.