Kommentar

Alle som følger med vet nå at Norges befolkning øker raskt, og alle som tenker seg om kan se det tragikomiske i at det kommer som en overraskelse når det viser seg at større befolkning med et voksende fremmed innslag betyr flere oppgaver og problemer — hvilket krever mer av alle slags offentlige tjenester, tjenestepersoner og infrastruktur.

Mere kriminalitet krever f.eks. større ressurser til politi og rettsvesen, et økende antall gamle og syke krever flere helsearbeidere, og flere barn krever flere skoler og lærere. Flere mennesker krever nye boliger, med tilhørende veinett, vann, kloakk, offentlig transport etc. Skal tro om alt dette vil gå kjempefint sammen med de offentlige kuttene det snakkes så mye om? Det skal muligens trylles frem flere ingeniører til verdiskapning også?

De fleste har nok også fått med seg at det er stor usikkerhet knyttet til befolkningsveksten utover i århundret.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har offentliggjort et lite lass med prognoser som viser fremskrivninger for opprinnelig og innvandret befolkning, men hverken SSB selv eller noen i kommunikasjonsbransjen har tatt seg bryet med å illustrere disse forskjellige scenariene særlig godt.

Kanskje kan ingen av dem klandres for det.

For SSB selv har ikke publiseringsverktøy som er egnet til ordentlig visualisering av denne informasjonen, til tross for at de har brukt 100 millioner kroner på å betale eksterne konsulenter for å fikse nye nettsider.

Og med all respekt for norsk presse, så er det vanskelig å tenke seg at noen der ville klare å tilrettelegge SSBs informasjon med tanke på å anskueliggjøre den for allmennheten.

Det er nemlig forbausende komplisert. Tall må hentes fra flere forskjellige steder i SSBs offentliggjorte data, og det må utføres beregninger med tunga rett i munnen.

Om man går til hovedsiden for befolkningsfremskrivninger kan man finne tallene for tre scenarier i tabell 4, men man må selv åpne tabellen i Excel, besitte den nødvendige kompetanse til å skyfle tallene rundt der, og selv gjøre beregninger for å visualisere hvert alternativ — vel vitende om at en rekke alternativer mangler.

Hvis det skal gjøres ordentlig for samtlige alternativer, må man selv regne ut vekstrater ut fra tallene i statistikkbanken over den årlige veksten for innvandringens tre opphavsregioner, og sammenholde det med vekstrater for hele befolkningen hentet annetstedsfra, for deretter å regne ut den «øvrige befolkningen» selv.

Man ender da opp med et digert regneark, hvis innhold er visualisert i denne interaktive figuren:

Ved å dra i den grønne markøren kan man se den forespeilede utviklingen for et hvilket som helst år frem til 2100.

Default-scenariet her er at innvandringen og den øvrige befolkningsutviklingen fortsetter som nå. Om man vil, kan man også ta utgangspunkt i dagens tall, og selv eksperimentere med noen av de foreslåtte årlige økninger eller nedganger.

Hvis man vil se SSBs prognoser, kan man trykke på knappen «Vis SSBs scenarier», og deretter velge et eller flere av dem i rullegardinmenyen som åpner seg.

Det mest dramatiske av SSBs scenarier er «Høy nasjonal vekst» (HHMH), hvor befolkningen anslås å nå 13,4 millioner ved det inneværende århundrets opphør. H, M og L i firebokstavskodene betyr høy, middels og lav, og bokstavene angir henholdsvis fruktbarhet, levealder, flytting og innvandring. Scenariet som etter SSBs modeller regnes som mest sannsynlig, er MMMM og befinner seg øverst i menyen.

Her vil det fortsatt være slik at den «øvrige befolkning» etterhvert inneholder mange etterkommere etter innvandrere som ikke har noe norsk opphav overhodet — tredje og fjerde generasjon.

Særlig i scenariene for høy fruktbarhet (som begynner med H) ville den gule søylen ikke samsvare med det man ville se med sine egne øyne, og når man drar i markøren ser det rart ut at den røde søylen plutselig ikke vokser så raskt lenger. Men i fravær av detaljerte prognoser for hver enkelt demografisk kategori, er dette likevel det nærmeste man i øyeblikket kommer et estimat av Norges fremtidige befolkningsstørrelse og etniske sammensetning.

Det kan være instruktivt å dra markøren fra 2013 til 2100 for alle SSBs prognoser.

Om man ser bort fra scenariene som uten videre kan avskrives som urealistiske i fravær av store politiske eller økonomiske endringer ute eller hjemme, er det nesten uansett tale om en dramatisk utvikling med et utall konsekvenser. Det må konstateres at hverken konsekvensene eller tanken på å gjøre det som er mulig for å unngå dem, er særlig høyt oppe på den politiske agendaen.

Morgendagens pressefolk vil i alle fall ikke få noen manglende julekvelder på kjerringa å skrive om.