Sakset/Fra hofta

Bildet viser migranter på vei gjennom Ungarn i 2015. Den ikke-vestlige befolkningsøkningen i Europa drives hovedsakelig av migrasjonen. Det er i den yngre halvparten av befolkningen at tilbøyeligheten til å migrere er størst. Det avspeiles med tiden i vertssamfunnenes demografi. Foto: Wikimedia Commons.

 

Som vi har sett etter å ha analysert de siste befolkningstallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB), utgjorde den ikke-vestlige innvandrerbefolkningens 1. og 2. generasjon i Norge noe over 432.000 personer ved inngangen til 2017 – hvilket svarer til ca. 8,2 % av hele befolkningen.

Denne summen rommer naturligvis store variasjoner, både hva angår opphav, alder og bosettingsmønster i Norge. Som tidligere antydet er alder en av de mest interessante variablene.

Den som ønsker å undersøke innvandrerbefolkningens demografi etter alderen, er prisgitt Tabell 07111 i SSBs statistikkbank. Her finnes demografiske tall ordnet etter opphavsregion og aldersgrupper. De sistnevnte er totalt ni, og svarer omtrent til nyfødte (0 år), barn og unge i førskolealder (1–5 år), barneskolealder (6–12 år), ungdomsskolealder (13–15 år) og videregående skolealder (16–19 år), samt den yngre (20–44 år) og eldre (45-66 år) delen av de yrkesaktive, og den yngre (67-79 år) og eldre (80+ år) delen av alderspensjonistene.

En sammenligning med tallene for hele befolkningen støter raskt på den komplikasjonen at det ikke finnes tabeller over alle som bor i Norge med de samme aldersgruppene. For å komme videre er det derfor ingen vei utenom å finne tall over ettårige aldersgrupper og summere dem etter behov på egenhånd. Slike finnes i statistikkbankens Tabell 10211.

Dette er endel jobb, men hvis vi gjør denne øvelsen for inneværende år, dvs. grupperer de ettårige tallene for hele befolkningen i samsvar med intervallene nevnt ovenfor, og slår sammen tallene for alle de ikke-vestlige verdensdelene, ender vi opp med disse demografiske dataene:

2017 Ikke-vestlige Øvrig befolkning
0 år 5.924 53.411
1-5 år 33.247 274.190
6-12 år 44.351 403.550
13-15 år 18.472 166.880
16-19 år 27.461 235.244
20-44 år 209.353 1.564.922
45-66 år 82.559 1.372.751
67-79 år 9.188 535.834
80+ år 1.749 219.231

 

En umiddelbar observasjon er at de ikke-vestlige utgjør godt over ti prosent sammenlignet med resten for samtlige aldersgrupper opp til 44 år, og godt under for de eldste gruppene. Det er altså blant de yngre vi finner hovedtyngden av de ikke-vestlige. Det er tale om helt forskjellige spredninger over aldersspekteret:

 

For å undersøke utviklingen i de ikke-vestliges aldersavhengige demografi over tid, kan vi også beregne deres prosentandeler sammenlignet med hele befolkningen. La oss for enkelthets skyld dele inn mellom den yngre og den eldre delen av befolkningen, og bruke alle tallene tilbake til begynnelsen av årtusenet. Da fremtrer dette bildet:

 

Vi observerer en jevnt stigende prosentandel av ikke-vestlige, for tiden svakt eksponentielt økende. For den yngre delen av befolkningen utgjør ikke-vestlige 1. og 2. generasjonsinnvandrere nå ca. 11,2 % av totalen, eller nokså nøyaktig én av ni personer – en andel som i fravær av kraftige politiske tiltak vil fortsette å stige. I 2001 var den til sammenligning på 4,7 %, eller litt over det andelen er for den eldre delen av befolkningen i dag.

Det som skjer, er at Norges opprinnnelige befolkning skiftes ut i økende tempo.

Disse tallene gjelder for hele Norge, hvilket betyr at andelen er klart høyere i de store byene. Lysende unntak til tross, med tanke på at ikke-vestlige jevnt over betaler mindre skatt og tar ut mer i trygd enn majoriteten, er det nokså klart at det samlede behovet for omfordeling øker. Men dette skjer i en befolkning hvor samholdet ikke kan forventes å øke. Den skjøre balansen som opprettholdes fordi det er forholdsvis mange som jobber og relativt få som mottar trygd, truer derfor utvilsomt med å forrykkes.

Det kan ellers bemerkes at vi nå er kommet dit hen at statistikken over de to første generasjonene begynner å bli utilstrekkelig. Tabellen over viser at antall ikke-vestlige i førskolealder er ca. 39.000, men her mangler altså både tredje generasjon (to foreldre og fire besteforeldre født i utlandet) og den såkalte «to og en halv»-generasjonen (én forelder og fire besteforeldre født i utlandet).

Tabellen nederst på side 13 i Samfunsspeilet 5/2013 viste at «to og en halv»-generasjonen (kode 014) bestod av 5427 personer i 2013, og det er oppgitt senere i teksten at omtrent halvparten var under fire år. Om stigningen har fortsatt omtrent som på den tiden, vil den bestå av ca. 9000 personer i dag, hvorav en høy andel vil være i førskolealder. I 2013 bestod tredje generasjon ellers av snaut fem hundre personer, hvorav to tredjedeler var under fire år. I dag består den av omtrent ett tusen, og sytti prosent er under seks år.

Det reelle antallet ikke-vestlige i førskolealder er dermed trolig nærmere 45.000, snarere enn 39.000. Det er fortsatt et lite avvik når man ser samtlige aldersgrupper under ett, i størrelsesorden én prosent, men et avvik på godt over ti prosent for de aller yngste. Misforholdet mellom statistikk og virkelighet vil åpenbart bare øke med årene.