Innenriks

Mazyar Keshvari. Foto: Wikimedia Commons

 

Stortingsrepresentant Mazyar Keshvari (Frp) går onsdag til tredobbelt angrep på Statistisk sentralbyrå i Finansavisen. Etter hans oppfatning legger SSB frem statistikk som underkommuniserer innvandringen, og på flere områder skjønnmaler konsekvensene av den.

Innvandringens omfang

I artikkelen av Asbjørn Ness kritiserer Keshvari SSB for å ha gitt altfor lave prognoser for innvandringens omfang i tiden 1991–2010, hvilket er alvorlig med tanke på hvor mye deler av innvandringen i lys av de siste utredningene viser seg å koste:

– De statsfinansielle kostnadene er enda høyere enn fryktet. Brochmann 2 viser at en ikke-vestlig kvinne koster 11,6 millioner kroner, og en mann 6,2 millioner kroner, sier Keshavari.

Og når de forutsetter at innvandrere ikke bruker mer offentlige tjenester enn andre, og at barna blir 100 prosent økonomisk integrert, tror Keshvari at tallet kan bli høyere.

Frp-politikeren minner i den sammenheng om at SSBs tidligere forskningssjef Per Sevaldson, den første som lagde prognoser for innvandringen, i 1993 regnet ut at antallet ikke-vestlige kunne nå en halv million i år 2050 – noe han tok for gitt ville bli stanset politisk, men som vi nå vet vil bli virkelighet lenge før den tid. Dagens prognoser for 2050 er til sammenligning en hel million.

Keshvari antyder at statistikkmyndigheten har ført politikerne bak lyset:

– I løpet av 25 år ble dermed SSBs første og «ekstreme» anslag knust. Hva hadde skjedd med norsk innvandringspolitikk, hvis SSB tidligere hadde gitt tall som hadde vært i nærheten av å være riktige, spør Keshvari retorisk.

Han mener dessuten det er en unnlatelsessynd ikke å opplyse om når de etniske nordmennene kommer i mindretall – et triks SSB forøvrig gjør ved å definere etterkommere etter innvandrere som en del av «øvrig befolkning», selv om de skulle ha fire utenlandsfødte besteforeldre. En slik klassifikasjon er ikke rimelig i fravær av integrering, mener Keshvari.

Sysselsetting blant innvandrere

Også tallene for sysselsettingen blant innvandrere blir etter stortingsrepresentantens oppfatning sminket, for det første fordi én times arbeid pr. uke holder for å bli regnet som sysselsatt.

Statistiske forskjeller mellom opprinnelig og innvandret befolkning bidrar for det andre til å gi et skjevt bilde av sysselsettingen:

– SSB rapporterer antallet sysselsatte for gruppen 15 til 74 år, men enhver vet jo at i den grupperingen så vil unge nordmenn overveiende være elever og de eldste pensjonister, mens den store brorparten av innvandrere er i arbeidsfør alder. Hvorfor velger å SSB å gi statistikk for en gruppe som er så lite representativ?

Sysselsettingsfrekvensen blir altså pyntet på, fordi det ikke er så mange eldre pensjonister blant innvandrere som trekker prosentandelen ned.

Innvandreres utdanningsresultater

Keshvari trekker endelig frem SSBs presentasjon av innvandrernes resultater på utdanningsfeltet, som han sier var til de grader vinklet at den fikk Aftenposten til å skrive noe stikk i strid med sannheten.

I samme åndedrag leverer han en simultan kritikk av statistikkmyndighet og avis som er uvanlig sterk til å komme fra en rikspolitiker:

I en tid hvor «fake news» er blitt et begrep, så bør SSB gripe sjansen og lage rapporter som er mye ærligere, mener Keshvari.

Keshvari sier jo ikke at SSB lyver, men i en tid hvor det sosiale hykleriet og de forskjønnende omskrivningene er blitt en slags livsstil, er det knapt noen tvil om hva som menes hvis man får beskjed om å ha et visst forbedringspotensial hva ærligheten angår.

SSB har altså fått en formidabel kritiker i Keshvari, som også i Finansavisen allerede har levert godt underbygde anklager mot statistikkmyndigheten om intellektuell uredelighet i estimatene av familiegjenforeningen. Denne gangen går han heller ikke av veien for å minne om at SSB ikke vil legge frem tall over innvandrere og kriminalitet.

Siden han godt vet hva han snakker om, er det kanskje ikke så rart at SSB ikke har noen kommentar.

 

Finansavisen, 15. februar 2017 (side 24–25, papir)

Mest lest

Vendepunktet