Mens norske kommuner etterhvert begynner å regne ut hvor mange millioner ekstra de må bruke på «flyktninger» i tiden fremover, og økonomer forsøker å estimere hva den norske total­regningen blir for samtidens hemningsløse innvandrings­ekstremisme, faller det også naturlig å spørre seg hva de sosiale konsekvensene vil bli.

En stor andel av dem som for tiden strømmer over grensen, er syrere – åpenbart mange falske syrere, men uunngåelig mange ekte også. Om syrere i Norge vet vi ikke så veldig mye. Grunnen til at det er at deres antall inntil nylig ikke har vært statistisk signifikant. Det ser man lett ved en sammen­ligning av den syriske diasporaen med den afghanske og den irakiske – for å velge to andre store opphavsland for den pågående strømmen av «flyktninger»:

diasporaer-irak-afghanistan-syria
Kilde: Statistikkbankens Tabell 05183

I Finansavisen den 23. september undersøkte man syssel­settings­frekvensen til borgere med syrisk bakgrunn. Sjefsforsker Erling Holmøy i Statistisk sentralbyrå (SSB) uttalte i den forbindelse til avisen at «den mest sammen­lignbare gruppen er irakere» (som har en lav deltagelse på arbeidsmarkedet). Hvilket lyder plausibelt, gitt at det er tale om to naboland med mange fellestrekk, som begge er overveiende arabiske og muslimske.

ANNONSE

Dessverre er begge også klansamfunn, og dertil regnet som to av verdens mest korrupte land av Transparency International. Og da er det nærliggende å lure på hva slags kriminalitets­frekvens som kan forventes av de nyankomne.

Den beste kilden til innsikt i så måte er kanskje SSBs rapport Kriminalitet og straff blant innvandrere og øvrig befolkning (2011). Men en viktig begrensning er datagrunnlaget. Tabell 1.1. på side 10 gir en oversikt over hvilke land som er undersøkt, og disse omfatter kun innvandrer­grupper med flere enn 4.000 personer i Norge, en grense som syrerne krysset i løpet av det siste året.

Så hvor mye kriminalitet kan forventes av innvandrere fra Syria hvis tallene for Irak kan brukes som proxy?

Av Tabell 3.4. på side 28 i den ovennevnte rapporten, går det frem at 23,6 % av irakerne i Norge hadde begått minst ett lovbrudd i tiden 2001-2004, en opplysning som var oppsiktsvekkende nok til at den ble gjengitt av Dagbladet. Andelen blant personer uten innvandrings­bakgrunn var til sammenligning 6,1 %.

Om man begrenser undersøkelsen til voldslovbrudd, var andelen siktede irakere 5,2 %, mot 0,8 % blant den opprinnelige befolkningen (for afghanere 3,6 %).

Hva enten irakerne som er kommet, gir en pekepinn om syrerne som kommer, eller ei – disse tallene er uansett dårlig nytt, for det er også mange irakere og afghanere blant dem som strømmer inn til Europa for tiden. I Afghanistan er det ifølge Der Spiegel blitt utstedt en million pass den siste tiden.

Journalister som har intervjuet migranter på vei gjennom Europa, har ofte fått høre at intervju­objektet har tenkt seg til et helt bestemt land fordi man allerede har slekt eller venner der. Ikke sjelden er det «brohodet» i ankomstlandet som hjelper til med informasjon, penger eller transport.

Er det så noen grunn til å tro at de nye medlemmene av Norges irakiske, afghanske eller syriske diasporaer vil ha en adferd som er svært forskjellig fra de gamles?

Man kan naturligvis bestandig bli positivt overrasket, men: Nei, det er det ikke.

I disse språk­forvirrede tider: Ordet «grunn» har for ordens skyld å gjøre med grunnlag, altså noe å bygge en oppfatning på. Det vi har av grunnlags­materiale, er observasjoner av det syriske, det afghanske og det irakiske samfunnet (i varierende grad i ruiner) og deres diasporaer eller proxy-diasporaer i Norge. Hva de peker i retning av, kan den som har tid begi seg til Oslo tingrett for å bevitne.

For den som ikke vil tenke for mye over dette, finnes det alltids valium. Det er bare å gakke hen til Dagbladet. Vi syrere er ganske like dere nordmenn, sier en smilende dame med hodeslør. Puh! Det var da enda godt. Noen volds­tilbøyelighet blant hennes landsmenn har vi vel heller aldri sett på den ungarske grensen.

Vi blander glansbildet med en dæsj krampaktig fremtidshåp og Jonas Gahr Støres ennå ikke skrevne dreiebok for integrering. God natt, og lykke til.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629