Sakset/Fra hofta

Den opprivende konflikten om fremtiden for Statistisk sentralbyrå (SSB) er ennå ikke over, men i lys av det som er kommet frem, er det ingen tvil om at det beste både for SSB og landet er at den planlagte omorganiseringen av byrået legges på is, og at dens arkitekter vingeklippes.

I et intervju som Nettavisen har gjort med seniorforsker Erling Holmøy, blir det klarere at de voldsomme endringsforslagene som er forsøkt pådyttet organisasjonen til velbegrunnet motstand fra nesten alle hold, skyldes luftige strategiske visjoner fra en ledelse som hverken forstår sitt mandat eller har bena på jorden. Uttrykket «blåruss» rinner en i hu.

Nå går altså Holmøy ut offentlig, midt i stormen, og legger frem saken sett fra hans og andre ansattes synsvinkel. Denne mannen er mer opptatt av sannheten og det beste for organisasjonen enn av sin egen karriere. Han er kort fortalt hel ved.

Han forteller at endringsforslagene fra Meyer har møtt «massiv motstand» internt.

– Jeg har et klart inntrykk av at dette har blitt underkommunisert utad – og innad. Det er blitt oversett og overhørt. Man viste hvor man skulle fra starten, og det har blitt trumfet igjennom. Man har pyntet på bildet av konsekvensen, fortsetter han.

– Hvordan er stemningen blant de ansatte?

– Den er litt galgenhumoristisk. Det er på en måte en merkedag, men hun har ikke gått av. Det er en litt spesiell situasjon. Produktiviteten er lav, og man er preget av det som skjer, sier den profilerte forskeren.

Holmøy gjentar at det ikke var populært hos ledelsen at han gikk ut med hva innvandringen vil koste norske skattebetalere. Men er ikke slike beregninger nettopp blant de tingene myndighetene og offentligheten bør vite?

Seniorforskeren understreker den voldsomme urettferdigheten som ligger til grunn for beslutningen om omplassering av ham – og andre:

– Interessen for min forskning er stor i Norge, men ikke så stor i SSB. Jeg sitter igjen med en følelse av å møte et helt nytt sett med kriterier som ikke har vært gjeldende før. Det fører til at jeg nå må finne meg noe annet å gjøre, sier han.

Stopp en hal – er det ikke noen helt andre som bør finne seg noe annet å gjøre?

Det er ingen tvil om at det er viktigere for landet at SSBs forskningsavdeling er mer opptatt av å beskrive norsk økonomi enn å etterstrebe det å få artikler på trykk i amerikanske tidsskrifter.

– Vi må beskrive hele den norske økonomien. Ikke bare smale elementer av den. Det er viktig å utnytte all den kunnskapen som er tilgjengelig om økonomien, ikke bare siste skrik, sier 58-åringen.

– Hvis man ikke regner på virkningen av innvandringen for norsk økonomi, så skal det veldig mye til for at det ikke blir begått veldig store feil, sier han, og viser til at innvandringen er en stor hendelse i norsk økonomi.

Holmøy går langt i å antyde at omorganiseringen av SSB er et slags sysselsettingstiltak for unge akademikere som ikke har utsikter til annet arbeid:

– Jeg mener dette handler om en kamp om stillinger og offentlige midler til ulike typer forskning. Her er det et overskudd av folk som vil jobbe rent akademisk og som har vanskelig for å få seg jobb.

– Hvem skal ta over ditt forskningsarbeid?

– Nei, det er godt spørsmål. Jeg mener den endringen som er forsøkt gjennomført, er en skisse for å lage et universitet i SSB som ingen har spurt om. Man ønsker å skape jobber for forskertalenter, sier han.

Det harmonerer altså ikke med Holmøys bilde av byrået. Han mener statistikkbyråets oppgave er å serve byråkratiet, da spesielt Finansdepartementet, med relevante analyser om norsk økonomi.

SSB er ikke et universitet, forklarer Holmøy, hvilket utvilsomt er riktig: SSBs mandat og oppgaver er bestemt av statistikkloven.

Omorganiseringen som Holmøy sier vil ødelegge hans karriere, er ikke nødvendigvis bare Meyers verk:

– Hva mener du om Christine Meyers rolle i dette arbeidet?

– Jeg er faktisk litt usikker på om hun har vært involvert i kriteriene for hvem som skal flyttes fra forskningsavdelingen, eller om det er forskningsdirektøren som har vært alene om dette, fortsetter han.

Holmøy er høflig nok til ikke å navngi Kjetil Telle, som i et intervju med Morgenbladet hadde store vanskeligheter med å forsvare omorganiseringen.

Med på notene er tilsynelatende også fagdirektør Torstein Bye, som til NRK har uttalt at SSBs forskning ikke har vært «god nok», og som har lagt til at «det er i den store internasjonale verden vi får den beste kvalitetssikringen», sier Bye.

Nei, Bye. Den beste kvalitetssikringen av SSBs arbeid er å la den bli utført av fagmiljøer som har bidratt til fornuftige politiske beslutninger for landet. Holmøy peker på to ekstremt viktige eksempler:

Dette med å si hvordan behovet for skatteinntekter kommer til å vokse etter hvert som man får stadig flere eldre, og hvor stor del av det kan vi regne med å finansiere med avkastningen fra oljefondet, er bare noen av spørsmålene han har jobbet med.

– Jeg tror arbeidet vårt har vært med på å spille en rolle for både handlingsregelen og pensjonsreformen. Det er to beslutninger som det står veldig respekt av for norske politikere, sier Holmøy.

Han tror politikerne ville hatt en mye vanskeligere jobb med å få gjennomslag for endringene uten forskningen fra SSB.

Holmøy forklarer også at poenget med langsiktige prognoser ikke er at man nødvendigvis skal treffe, men at politikerne skal stilles overfor scenarier de kan bruke som grunnlag for politiske avgjørelser. Et slikt kriterium er helt uinteressant for en akademisk publikasjon.

For Holmøy var det viktigere at SSB ble brukt i pensjonskommisjonens arbeider enn at byrået publiserte en artikkel om det i et tidsskrift. Han omtaler pensjonsreformen som en av de «aller viktigste reformene i Norge».

– For oss er det viktig å være et anvendt forskningsmiljø. Du må huske på at vi ble opprettet som en erstatning for et tilsvarende miljø i Finansdepartementet.

SSB er altså et forvaltningsorgan, og ikke en lekegrind for visjonære ledere som vil pynte seg med akademiske pontifikalier.

Erling Holmøy sier avslutningvis til Nettavisen at han ser seg om etter en ny jobb. Han kan ikke fortsette hvis endringsforslagene går igjennom. Men det eneste fornuftige er at han og andre fortsetter med det de har drevet med, og at endringsforslagenes arkitekter forsvinner.

For det er nå helt tydelig at SSB-ledelsen er i utakt med grunnplanet i organisasjonen, og at de ansatte i SSB er blitt demoralisert av hele prosessen.

Italienske kommuner som infiltreres av mafiaen, settes gjerne under statlig administrasjon helt til det blir ryddet opp. Den norske regjeringen bør ikke nøle med å bruke lignende virkemidler i denne saken.