Sakset/Fra hofta

Oslo-politikerne har nærmest gitt fritt leide til utbyggere som Skanska og OBOS i hovedstaden. Byggeprosjektene er preget av stadig høyere tomteutnyttelse, pregløse boligkomplekser – og sterk motstand fra lokalbefolkningen.

Aftenposten har vært på folkemøte på Persbråten skole. Avisen kjenner sin besøkelsestid; Røa-krysset skal fortettes og bygges ut – det kan bli høyhus på opp mot 12 etasjer, og dette berører vel den jevne Aftenposten-journalist mer enn tilsvarende utbygginger ellers i Oslo.

For Røa er ikke alene om å bli fortettet med en temmelig pregløs bomasse, stadig høyere tomteutnyttelse, som bryter med tidligere reguleringsplaner – og ulmende motstand i lokalbefolkningen. For også i Oslo har mennesker en tilhørighet til sitt nabolag, om det er Røa og Ullern i Oslo vest eller Ensjø og Lambertseter i Oslo øst. De ser at nærområdet kan bli forvandlet til det ugjenkjennelige – særlig over tid, når blokkene vokser opp og skygger for de bak, og utbyggerne klør i fingrene etter å ta fatt på nye utbyggingsprosjekter.

I det stille har nemlig utbyggerne både begynt å kjøpe opp og nærme seg småhuseiere med fristende tilbud i områdene rundt de såkalte kollektivtyngdepunktene. I Smestad-området er oppkjøp i småhusområdet allerede en realitet enkelte steder, på Nedre Grefsen frykter villaeiere for framtiden, og mange har festet «Ikke til salgs»-plakater på hus og gjerder.

Det regjerende byråd og bystyre i Oslo har strukket strikken lenger enn noen gang og vedtar prosjekter som går imot Plan- og bygningsetatens anbefalinger – og bryter med reguleringsplanene. Det skal bygges høyt og tett, og 18 etasjes boligblokker, som for få år siden var en absurditet i landet langt mot nord, er nå plutselig helt «innenfor».

Oslo har et rød-grønt byråd, med støtte fra partiet Rødt, men det ser ikke ut til å hindre et hjertelig giftermål med pengekåte utbyggere. Det stilles få krav til å tilpasse prosjektene til eksisterende boligmasse, lys og luft er plutselig ikke så viktig likevel – heller ikke støy og forurensning som vil gjøre balkongen ubrukelig for mange av beboerne. Kapasiteten på T-banenettet i Oslo er nær sprengt, så argumentet om å bygge på kollektivknutepunkt langs denne banen, faller noe på sin egen urimelighet. Og hva med tilgang til forsamlingshus, ballbinger og grøntarealer? I utbyggingsområder som Kværnerbyen og Ensjøbyen glimrer disse i stor grad med sitt fravær. Og hva med arbeidsplasser, når alle såkalte industriområder er transformert til boligbyer?

Og så 1000-kroners-spørsmålene: Når blir det nok? Hvor stor skal Oslo bli? Og hvem vil utgjøre hoveddelen av befolkningen om et par tiår? Hvem er det vi bygger for?

 

https://www.aftenposten.no/osloby/i/J11AO8/Planer-om-fortetting-far-det-til-a-koke-pa-vestkanten

 

Kjøp Kent Andersens bok her! Finnes også som E-bok.