Stortinget, etter forslag fra regjeringen, vedtok nylig en generell og permanent forskriftshjemmel om isolering og smittekarantene i smittevernlovens paragraf 4–3 a. Vår helseminister Ingvild Kjerkol ønsker samtidig å la Verdens helseorganisasjon få makten over nordmenns helse.

Dette «ble gjort uten en bred og demokratisk evaluering og gjennomgang av hvordan behovet for handlekraft bør balanseres opp mot demokratiske og juridiske garantier», skriver jusprofessor Hans Petter Graver i en kronikk i Aftenposten.

Departementet foreslår en fullmaktslovgivning om sivil arbeidskraftberedskap som skal gi «rammer for regulering av det sivile arbeidslivet» når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare. Og som samtidig sikrer «tilstrekkelig fleksibilitet slik at tiltak kan tilpasses behovene i den konkrete situasjonen».

Vår selvutslettende regjering, ledet av et Ap i totalt forfall, vil tilegne makten en rekke fullmakter. Demokratiet fremstår som noe vi kan lese om i historiebøkene, et kort øyeblikk i historien.

Her noen eksempler på hvilke fullmakter myndighetene ønsker å tilegne seg, som siteres av Graver:

• å regulere adgangen til å etablere eller avslutte arbeids- og tjenesteforhold
• fastsette endringer i offentlig, kollektiv eller individuell regulering av arbeidstid, helse, miljø og sikkerhet og retten til ferie og permisjon
• suspendere retten til arbeidskamp
• pålegge enhver person mellom 18 og 72 år arbeidsplikt

Vi skal altså tvinges til å bli i jobben vår, selv om vi ønsker å slutte. Dette høres unektelig ut som slaveri. Vi må tolerere at staten endrer våre avtalte rettigheter som arbeidere.

Arbeidskamp er vel et annet ord for streik, så streikeretten skal avskaffes. Dessuten skal vi pålegges arbeidsplikt! Hvor mange tror at de utallige migrantene som flommer inn i vårt land vil bli fratatt sine støtteordninger?

Nei, dette er nok rettet mot de av oss som er minst prioritert av regjeringen: Vi med norsk slekt i hundrevis av år som betaler skatt og ranes av staten.

Regjeringen skal kunne gi forskrift om unntak fra bestemmelser i forvaltningsloven.

Uavhengig av om landet er i krise, kan regjeringen gi forskrift om at klage over vedtak om forhåndsutskriving og opplysningsplikt ikke medfører utsatt iverksetting av vedtaket.

Regjeringen skal også kunne gi forskrifter som innskrenker retten til domstolskontroll og behandlingen av saker for domstolene.

Støre og hans mafia vil altså tilegne seg rettigheten til å ignorere loven, selv i en situasjon som ikke kan beskrives som en krise. Men krise er ingen mangelvare i Norge, og regjeringen står selv for de verste krisene.

Ny smittevernlov åpner for et teknokratisk diktatur

Så skal maktbalansen oppheves, da regjeringen vil påberope seg retten til å ignorere rettsvesenet. Hvor langt unna et diktatur er vi i en slik situasjon?

Med rundt 70 prosent i skatter og avgifter for de med en gjennomsnittlig inntekt, som utbetales i en stadig mindre verdt norsk krone, så er det åpenbart et stalinistisk og kommunistisk tyranni vi beveger oss mot.

Bestemmelsene skal gjelde når Kongen i statsråd har fastsatt at det som følge av situasjonen er nødvendig å regulere sider av det sivile arbeidsliv for å trygge rikets sikkerhet, den offentlige orden, folkehelsen eller landets forsyninger, for å fremme og trygge militære tiltak eller tiltak til vern om sivilbefolkning og eiendom eller for å utnytte landets ressurser til å fremme disse formålene.

Covid-19 var kun en test. Pandemien viste hvor langt myndighetene var villig til å gå. Barn ble beskyldt for å drepe sin bestemor. Alle individuelle rettigheter ble forkastet. Feminister som i en årrekke hadde skreket min kropp, mitt valg i abortsaken, endret plutselig uttrykket, og skrek din kropp, mitt valg.

Beredskapsloven fra 1950 handler om å gi regjeringen myndighet i ekte kriser, som i en krigssituasjon. Men når krigen består av en femtekolonne som allerede har overtatt kontrollen over vårt land, så er rikets selvstendighet allerede avskaffet, og sikkerheten vår er en drøm om fortiden.

Departementet hevder selvsagt at det nye lovforslaget vil sikre «demokratisk kontroll» under «mer definerte rammer».

Hvem lar seg lure? Ikke Graver.

Det departementet ikke sier, er at forslaget i betydelig grad vil svekke den parlamentariske og rettslige kontrollen med regjeringens bruk av beredskapsfullmaktene.

Fullmaktene går langt i å gi regjeringen en generell lovgivningsmyndighet på arbeidsmarkedets område. Forskriftene kan gripe inn i både lovfestede og avtalte rettigheter, pålegge personer og bedrifter inngripende byrder og innskrenke demokratiske rettigheter som streikeretten og personvernet.

Hvor er opposisjonen? Det pågår ingen politisk debatt om dette hårreisende forslaget fra regjeringen. Solbergs egen gjeng tenker sikkert at de kan få gleden av disse fullmaktene når de trolig vinner neste valg. Vi vanlige folk sitter i klemma.

Sjelden har det vært viktigere å stemme på partier som i dag er små, og ikke alltid like imponerende. Men veien ut av marerittet er å kaste hele Stortinget på dynga.

Regjeringen foreslår omfattende og inngripende fullmakter uten noen form for parlamentarisk kontroll overhodet, ut over det rent generelle at Stortinget kan gripe inn overfor regjeringen ut fra alminnelige regler.

Stemmeretten er uten verdi, hvis selv partiene vi stemmer på mister muligheten til å utøve en viss innflytelse. Det er virkelig ikke vanskelig å forstå at PST bekymrer seg for antistatlige overbevisninger, siden Staten er vår største og mest skremmende fiende.

Dette er et generelt standpunkt om at det ikke er nødvendig med spesielle parlamentariske kontrollmekanismer overfor regjeringens bruk av krisefullmakter, og det bryter med hvordan man har tenkt til nå.

Til dette kommer at forslaget gir regjeringen en generell adgang til å oppheve forvaltningsloven. Dette vil også gi hjemmel for å gjøre unntak fra reglene om høring.

Regjeringen gir seg som nevnt retten til å innføre antidemokratiske tiltak på grunn av kriser som de selv i stor grad skaper. Domstolene fratas sin myndighet. Som Graver sier: Dette reiser «dype og prinsipielle spørsmål om vårt demokrati og vår rettsstat». Det er nesten ikke til å tro, for alle som ikke har fulgt med i timen.

Rikets selvstendighet og sikkerhet omfatter både generelle forhold som landets økonomiske stabilitet og handlefrihet og befolkningens grunnleggende sikkerhet, men også mer spesifikke ting som de øverste statsorganers virksomhet, sikkerhet og handlefrihet.

Vår økonomiske stabilitet er forkastet til fordel for innvandring og det grønne hysteriet. Handlefrihet er avskaffet ved lover som § 185, som forbyr oss fra å ytre det vi mener. Vår sikkerhet er en ren illusjon i et år hvor drap og voldtekter er en reell pandemi.

Graver fortjener hyllest for å gå så hardt ut mot myndighetene. Etter hans mening har regjeringen har allerede de fullmaktene den trenger i den nåværende lovgivningen.

Han avslutter med en klar advarsel.

Det er derfor ingen hast med å få vedtatt forslaget. Men det haster å vekke folks oppmerksomhet om hva som er i ferd med å skje. Hvis det forslaget departementet nå fremmer, går gjennom, er jeg redd det er for sent.

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!