Stortinget vedtar tirsdag å svekke sin posisjon som rikets øverste myndighet ved å gi regjeringen økte fullmakter når det gjelder smittevern. Dette er ikke situasjons­bestemte og midlertidige fullmakter, men eksklusive fullmakter av generell og varig type.

Det er Støre-regjeringen som har foreslått økte fullmakter til å innføre meget inngripende tiltak i en situasjon med fare for spredning av farlige smitte­sykdommer. Regjerings­partiene har fått Høyre med seg i en hysterisk undergraving av Stortingets rolle som vakthund mot krenkelse av folks rettigheter og privatliv.

Alle stortingspartier utenom Den Store Koalisjon av Arbeider­partiet, Senter­partiet og Høyre ønsker en form for parlamentarisk etterprøving av tiltak som innføres med hjemmel i Lov om smittevern. Men disse partiene er i mindretall og kommer til kort.

Da kineserne for snart fire år siden slapp covid 19-viruset løs på en vergeløs verden, presenterte Solberg-regjeringen de mest inngripende tiltak mot folks personlige frihet siden 2. verdenskrig. Det kom påbud og forbud på løpende bånd. Stortinget samtykket i mye, men satte også foten ned for mange tiltak.

Erfaringene fra bekjempelsen av pandemien viser at regjeringen allerede har tilstrekkelige operasjons­muligheter til å treffe effektive tiltak.

Nå foreslås økte fullmakter til byråkratiet. Kampen mot pandemien viste oss at dette også ble en kamp internt i byråkratiet. Folkehelse­instituttet mente på faglig grunnlag at det ikke var noe tjenlig tiltak å stenge barnehager og skoler, men Helse­direktoratet fikk regjeringen til å bøye seg for hysteriet. Folks rettigheter til å delta på møter og bevege seg i det offentlige rom ble altfor hardhendt beskåret. Den korona­kommisjonen Solberg-regjeringen oppnevnte, kritiserte da også at menneske­rettslige hensyn ved tiltakene ikke var tilstrekkelig ivaretatt.

De fullmaktene som vedtas tirsdag, fortoner seg som en parallell til de beredskaps­lovene Stortinget vedtok i 1950. Lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og lignende forhold ga regjeringen omfattende fullmakter. Det var opp til regjeringen selv å beslutte om når «krig truer» eller «rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare». Her var ingen anledning til parlamentarisk etterkontroll. Regjeringen fikk rettslig adgang til å internere mistenkelige personer på ubestemt tid – uten at saken ble prøvd for domstolene. Regjeringen fikk også anledning til å innføre sensur av mediene, brevsensur og utvidet telefon­avlytting. Lovene ga dessuten åpning for å etablere en særskilt forræderi­domstol som kunne idømme dødsstraff for umiddelbar eksekvering – uten rett til ankebehandling ved ordinære domstoler.

Disse fullmaktslovene ble sterkt kritisert av Stortingets daværende opposisjon, men må ses på som utslag av den kommunist­frykten som rådet på den tiden. Norge var allerede beskyttet av NATO, og faren for militært angrep fra Sovjet­unionen var ikke overhengende.

Erfaringene fra covid 19-bekjempelsen viser at Stortinget snur seg raskt rundt når det gjelder. Stortinget sto ikke i veien for de fleste av regjeringens tiltak, men sikret seg etter­prøvbarhet. Denne demokratiske sikkerhets­ventilen vedtar Stortinget nå å stenge.

Erna Solberg og Bent Høie sto i spissen for resolutt smittevern, men ble i en del tilfelle fanget av det hysteriet som rådde i Helse­direktoratet. Vi tror bestemt at sunn fornuft og en bredere vurderingsevne er sterkere forankret i Stortinget enn i statens kontorer.

Dypest sett er smittevern­fullmaktene et nytt og hysterisk anslag mot folkestyret.

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone her!»