I dag skal Stortinget stemme over den nye smittevernloven. Endringene innebærer at helsebyråkratene skal kunne vedta inngripende tiltak som rammer personlig frihet. Helseministeren har ikke vært ærlig overfor Stortinget.

Den nye smittevernloven er spesiell, siden Stortinget frivillig gir fra seg makt og overlater den til byråkratene. Våre politikere later til å hate ansvar, og smittevernloven er en måte å overføre ansvar på til noen andre. En annen måte er å gi fra seg ansvar til overnasjonale organisasjoner.

Det er interessant å sammenligne smittevernloven med Kjerkols drøm om å overlate ansvaret for nordmenns helse til Verdens helseorganisasjon (WHO).

Her et lite utdrag fra smittevernloven.

§ 4-1. Møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering.
Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført, kan kommunestyret vedta

a. forbud mot møter og sammenkomster eller påbud om andre begrensninger i den sosiale omgangen overalt der mennesker er samlet,
b. stenging av virksomheter som samler flere mennesker, f.eks. barnehager, skoler, svømmehaller, flyplasser, butikker, hoteller eller andre bedrifter og arbeidsplasser – eller begrensninger i aktiviteter der,
c. stans eller begrensninger i kommunikasjoner,
d. isolering av personer i geografisk avgrensede områder eller andre begrensninger i deres bevegelsesfrihet i opptil sju dager om gangen,
e. pålegg til private eller offentlige om rengjøring, desinfeksjon eller destruksjon av gjenstander eller lokaler. Pålegget kan også gå ut på avliving av selskapsdyr, utrydding av rotter og andre skadedyr, avlusing eller annen smittesanering.

Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom og når det er avgjørende å få satt tiltak i verk raskt for å motvirke overføring av sykdommen, kan Helsedirektoratet treffe vedtak som nevnt i første ledd for hele landet eller for deler av landet.

Veien herfra til full kontroll for WHO er svært kort. Dette er noe av det Kjerkol ønsker å overlate til denne korrupte organisasjonen.

1) Bestemme hva som skal til for å sette noen i isolasjon.

2) Velge hvilke medisiner alle leger i alle land skal bruke mot en aktuell sykdom.

3) WHO skal selv godkjenne nye vaksiner og medisiner.

4) Velge de produsentene av vaksine som skal brukes i alle medlemsland.

5) Bestemme om de som ikke vil ta en vaksine, skal tvangsvaksineres.

6) Innføre ett digitalt globalt vaksinasjonssertifikat.

Norske lover er altså tilpasset WHOs ønsker, og vi vanlige folk må bare forberede oss på bryllupsnatten i dette tvangsekteskapet.

Privat frihet og nasjonal suverenitet fjernes, folket har ingen betydning. WHO er som tidligere nevnt hovedsakelig finansiert av private, med Bill og Melinda Gates som den største bidragsyter av de 80 prosentene som kommer fra privat sektor.

Kjerkol forsøker nok en gang å gi kontrollen over norsk helse til WHO

Tedros Adhanom Ghebreyesus har vært generaldirektør for WHO siden 2017. Han er litt av en type, og er en marxist som i tillegg er anklaget for folkemord.

Tedros representerte Tigray People’s Liberation Front (TPLF) i hjemlandet Etiopia etter et revolusjonært kupp. Partiet beskrives som revolusjonære, venstrevridde, nasjonalistiske etc. De fikk våpenstøtte fra Sovjetunionen, helt til selv de fikk nok av TPLF.

Da den foreslåtte lovendringen ble debattert i Stortinget 8. desember, gav helse- og sosialminister Ingvild Kjerkol ufullstendig og unøyaktig informasjon om innholdet i lovteksten, hevder Morten Walløe Tvedt, professor i rettsvitenskap.

Professor Tvedt har hele tiden vært en kritiker av både smittevernloven og Kjerkols flørting med WHO. I en artikkel i KSU utdyper Tvedt hva han mener.

Kjerkol hevdet at det er «Kongen i statsråd» som skal ha hjemmel til å innføre diverse begrensninger i bevegelsesfriheten, men i lovforslaget står det bare «Kongen».

Begrepsbruken er viktig, for ved å bruke ordet «Kongen» alene, kan regjeringen overføre myndigheten til å vedta forskrift om isolat til for eksempel helsedirektøren. Kjerkol gir inntrykk av at dette kun gjelder i ekstraordinære tilfeller, noe som ikke fremkommer av lovteksten.

Ordlyden i ny § 4-3a bør klart bruke «Kongen i statsråd», dersom Kjerkol mener at vedtaket må fattes av Regjeringen.

Kjerkol nevnte heller ikke at den nye loven åpner for isolering ut over de syv dagene for bestemte personer, slik at Helsedirektoratet kan vedta isolering, karantene og andre begrensninger i bevegelsesfriheten for en lengre periode og for hele befolkningen.

Her åpner regjeringen for et teknokratisk diktatur som overføres til myndigheter som nesten ikke driver med annen virksomhet enn å svikte befolkningen.

Også Stortinget fratas muligheten til å gripe inn hvis andre lover overskrides.

Det betyr at hvis Stortinget mener at helsedirektøren har gått for langt etter smittevernloven § 4-3a, vil de folkevalgte ikke kunne oppheve forskriften.

Dermed mister Stortinget kontrollen over regjeringen, og en viktig bærebjelke i vår grunnlov, maktfordelingsprinsippet, fjernes med et tastetrykk.

WHO har lignende ideer. I sitt forslag til International Health Regulation, som Kjerkol er en stor tilhenger av, foreslår WHO at henvisningen til menneskerettigheter skal tas ut.

Det er derfor dramatiske ting som foregår på Stortinget, konkluderer professor Tvedt.

Lovendringene som er til behandling på tirsdag, er dramatiske for demokratiet og menneskerettighetene. Det er alvorlig at helse- og omsorgsministeren gir ufullstendig og unøyaktig informasjon om lovendringen.

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone her!»